Jeg lar meg irritere …

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

JSå snart du har en litt større gruppe som bruker en eller annen form, kan man ikke kalle den feil lenger.

Jeg tror jeg var 9-10 år da jeg kranglet med faren min om hvorvidt det var "feil" å si "korsen" for "hvilken", slik de fleste ungene rundt oss gjorde. Han insisterte på at det var feil innen dialekten, og at riktig i henhold tildialekten var "kaslags" (eller "ka's") eller "ka-førr-en", mens jeg insisterte på at en dialekt er det folk sier, og hvis folk sier det slik, så er dialekten slik. Etter hvert som jeg ble eldre, ble jeg nok privat sett mer enig med faren min (fordi jeg er arrogant og synes noen ord og former er stygge og "egentlig feil" ), men formelt sett hadde jeg vel rett den gangen.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Jill, her.

Men sånn som "skjærlighet" og "skjino". Det er jo sånn som små barn snakker, førr "kj"-lyden er helt inne. Vi måtte lære oss å snakke riktig. Så kom det vel gjerne en periode med "fjortistale" der man sier "skjæresten min" på tull.
Skal man innføre "skjæreste" (for "kjæreste"), "skjede" (for "kjede") og så heter plutselig Kjell "Skjell"? Skal man bare la det flyte?

Min treåring og min ettåring har kj-lyden inne. At sj-lyden driver og fortrenger den, har ikke noe med at den er så fryktelig vanskelig å si, å gjøre. Det er fordi sj-uttalen har prestisje i visse miljøer. Det er mye som tyder på at den kommer til å fortsette å bre seg, det kommer an på hvilket sosiale press som får overtaket. For tida er det fortsatt sånn at sjino og sånt oppfattes som useriøst av mange med stor innflytelse, men maktbalansen kan fort tippe over når gamle, sure folk som oss dør ut. Sånne lydendringer skjer hele tida, og det er svært lite man kan gjøre for å forhindre dem.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Min treåring og min ettåring har kj-lyden inne. At sj-lyden driver og fortrenger den, har ikke noe med at den er så fryktelig vanskelig å si, å gjøre. Det er fordi sj-uttalen har prestisje i visse miljøer. Det er mye som tyder på at den kommer til å fortsette å bre seg, det kommer an på hvilket sosiale press som får overtaket. For tida er det fortsatt sånn at sjino og sånt oppfattes som useriøst av mange med stor innflytelse, men maktbalansen kan fort tippe over når gamle, sure folk som oss dør ut. Sånne lydendringer skjer hele tida, og det er svært lite man kan gjøre for å forhindre dem.

Prestisje? Hvordan kan noen synes det er prestisje å høres ut som en to-åring? Barnslig synes jeg!!

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Nei, jeg er egentlig ikke enig i det. Det som er viktig å lære for alle, er at vi faktisk ikke skriver sånn som vi snakker. (Det er ganske opplysende for noen som snakker en ganske bokmålsnær dialekt å prøve å skrive akkurat det de sier, dæ jammn my som ikke æme!) Det finnes ikke "feil" i uttale etter at man har blitt voksen, det finnes bare dialekt- og sosiolektforskjeller. (Og selvsagt finnes det spesifikke talefeil, som vanskeligheter med r og lesping og sånt.) Men skrivefeil finnes, fordi skriftsystemet må være en forenkling i forhold til det vellet av varianter og lydalternasjoner som finnes i talespråket. Ellers ville det bli fryktelig vanskelig både å forstå og bruke. Det man må lære, er reglene for hvordan denne forenklingen er gjort. Det er på ingen måte nødvendig å få folk til å tro at de går rundt og snakker "feil" for å oppnå dette. :megakjepphest:

Her skriver du i korte ordlag: Vi prater ikke feil (unntatt talefeil og slikt), vi skal ikke skrive likt som vi snakker. Man må lære seg forenklingen av lydalternasjoner, altså skriftspråkreglene.


Men det er jo ikke det jeg er uenig i. Jeg skrev feil i hermetegn over der av en grunn liksom...
Jeg er for dialekter, for forskjellig tale og skriftspråk og jeg mener ikke at vi skal forandre på noe i de lovene som omhandler akkurat dette.

Jeg bare mener at det kan være sammenhenger mellom hvordan man snakker og hvordan man skriver.

Skjønner ikke helt hvordan du kan være uenig i det.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Prestisje? Hvordan kan noen synes det er prestisje å høres ut som en to-åring? Barnslig synes jeg!!

Jeg tipper at sj-brukerne synes at folk som sier kj- høres ut som snerpete gamle kjerringer. Kanskje litt som folk som sier "nu" og "sprog"? Eller som Alvestad-brødrene? Ungdomsopprør er vanlig, også språklig.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Da skjønner jeg!
Jeg synes bare det er så synd at så mange endrer på dialekten sin...
Alle dialekter er vakre på sin måte, og alle burde være stolte av sin dialekt!

Selv synes jeg det høres helt forferdelig harry ut når en Arendalitt er på tv.. Grusomt!! Men jeg er stolt av dialekten min, og vil alltid passe på at jeg snakker "rent" arendalsk..

Dette har jeg en del meninger om etter min omflakkende oppvekst. I det området jeg flyttet til er de så stolte av dialekten sin at de forlanger at enhver som flytter inn skal ta etter den med en gang, ellers er de "store på det" ("nå får du jammen lære deg å snakke skikkelig du også, når du har bodd her så lenge" -sagt på en ikkehumoristisk måte av vilt fremmede på butikken, da jeg hadde sommerjobb i kassa). Særlig hvis de snakker en bydialekt. Og på den annen side, hvis noen av bygda flytter ut skal de holde på dialekten sin uten å endre på en bokstav, selv om de har bodd på det nye stedet en mye lengre periode av livet. Gjør de det knoter de nemlig, og er store på det . Noen som sa dobbeltmoral? (Og ja, det er som regel de samme personene som har begge holdningene)

Da vi flyttet skiftet storesøstra mi til den "nye" dialekta etter bare noen uker, og til og med de "innfødte" kunne ikke høre at hun ikke kom derfra. Mens lillesøstra mi og jeg ble hengende igjen med den gamle, som etterhvert ble utvannet. Storesøstra mi blir veldig lett påvirket av de hun snakker med og skifter ofte ubevisst, i tillegg til at hun også har tatt etter dialektene på flere steder hun har bodd. Mamma har holdt imponerende godt på sin dialekt, gjennom alle stedene vi har bodd, mens pappa blir lettere påvirket.

Poenget mitt er at det er store individuelle forskjeller på hvor lett folk påvirkes av dialekten til de rundt. For noen er det naturlig å holde på dialekten de har, mens for andre er det veldig vanskelig, og de må hele tiden konsentrere seg for ikke å bli påvirket av de rundt. Jeg tror det har noe med språkøre å gjøre. I tillegg til at de mer eller mindre bevisst legger av seg bestemte ord og uttrykk, fordi de blir lei av at folk ikke vet hva det betyr. Så sier de et ord som de vet folk skjønner først som sist. Disse får ofte unødvendig mye pes fra folk på hjemplassen sin.

(Takk Tinetoff!)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg bare mener at det kan være sammenhenger mellom hvordan man snakker og hvordan man skriver.

Skjønner ikke helt hvordan du kan være uenig i det.

Selvfølgelig er det sammenhenger i hvordan man snakker og skriver, men jeg mener at løsningen ikke er å si til folk at de snakker feil. Jeg mener man heller må påpeke hva som er lov og ikke lov å skrive.

Dette var virkelig tråden for meg.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Selvfølgelig er det sammenhenger i hvordan man snakker og skriver, men jeg mener at løsningen ikke er å si til folk at de snakker feil. Jeg mener man heller må påpeke hva som er lov og ikke lov å skrive.

Dette var virkelig tråden for meg.

Vi er egentlig enige da.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror jeg var 9-10 år da jeg kranglet med faren min om hvorvidt det var "feil" å si "korsen" for "hvilken", slik de fleste ungene rundt oss gjorde.

Folk "spis", det er kyrne som "et" (en kollega ble strengt opplært til dette)

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Dette har jeg en del meninger om etter min omflakkende oppvekst. I det området jeg flyttet til er de så stolte av dialekten sin at de forlanger at enhver som flytter inn skal ta etter den med en gang, ellers er de "store på det" . Særlig hvis de snakker en bydialekt. Og på den annen side, hvis noen av bygda flytter ut skal de holde på dialekten sin uten å endre på en bokstav, selv om de har bodd på det nye stedet en mye lengre periode av livet. Gjør de det knoter de nemlig, og er store på det . Noen som sa dobbeltmoral? (Og ja, det er som regel de samme personene som har begge holdningene)

Da vi flyttet skiftet storesøstra mi til den "nye" dialekta etter bare noen uker, og til og med de "innfødte" kunne ikke høre at hun ikke kom derfra. Mens lillesøstra mi og jeg ble hengende igjen med den gamle, som etterhvert ble utvannet. Storesøstra mi blir veldig lett påvirket av de hun snakker med og skifter ofte ubevisst, i tillegg til at hun også har tatt etter dialektene på flere steder hun har bodd. Mamma har holdt imponerende godt på sin dialekt, gjennom alle stedene vi har bodd, mens pappa blir lettere påvirket.

Poenget mitt er at det er store individuelle forskjeller på hvor lett folk påvirkes av dialekten til de rundt. For noen er det naturlig å holde på dialekten de har, mens for andre er det veldig vanskelig, og de må hele tiden konsentrere seg for ikke å bli påvirket av de rundt. I tillegg til at de mer eller mindre bevisst legger av seg bestemte ord og uttrykk, fordi de blir lei av at folk ikke vet hva det betyr. Så sier de et ord som de vet folk skjønner først som sist. Disse får ofte unødvendig mye pes fra folk på hjemplassen sin.

Klart man "forfiner" dialekten sin for å gjøre seg forstått!! Men å forlange at noen skal bytte dialekt, er dustete!! Fy skam på hjembygda di!!

Alle blir vi vel også påvirket, men jeg synes det er fryktelig synd når du ikke lenger kan høre hvor vedkommende kommer fra!
F.eks nordlendinger, trøndere osv.(bare for å nevne noen) som flytter til hovedstaden... De legger om dialekten sin, slik at de høres ut som rene østlendinger.. Hvorfor gjør de det? Er de flau over dialekten? Er det mer "status" å være østlending?
Og så kan man ikke sammenligne barn og voksne! Barn tar fort etter uten at de selv er klar over det mange ganger.. voksne gjør det med hensikt!(Endrer dialekten helt, mener jeg)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men altså, hvis man sier et ord på en veldig uvanlig måte som "ingen" andre bruker, fordi man rett og slett har misforstått ordet, så kan jo det gjøre at man også skriver ordet feil. Nå kommer jeg selvsagt ikke på noen gode eksempler. Kanskje det ikke finnes noen.

Å, vi nevner i fleng: Holmenkolmen, tapetisere, balbere. Alle sammen eksempler fra min nærmeste omgangskrets.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

F.eks nordlendinger, trøndere osv.(bare for å nevne noen) som flytter til hovedstaden... De legger om dialekten sin, slik at de høres ut som rene østlendinger.. Hvorfor gjør de det? Er de flau over dialekten? Er det mer "status" å være østlending?

Tror ikke det er med vilje de fleste gangene. Ofte skjer det gradvis og så sakte at man ikke merker det selv.
Men man får det selvsakt påpekt hver gang man er "hjemme" og folk peker og ler fordi du ikke lenger sier "Æ bli så klar" men har begynt å si "Æ bli så sliten"

Jeg har bodd et år i fredrikstad og nesten to år i Oslo, og en del ord har blitt byttet ut på veien.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Og så kan man ikke sammenligne barn og voksne! Barn tar fort etter uten at de selv er klar over det mange ganger.. voksne gjør det med hensikt!(Endrer dialekten helt, mener jeg)

Ikke alle voksne nei. Noen blir ubevisst påvirket også etter at de har blitt voksne. Det er lettere for dem å gradvis gli over i den nye dialekta enn å konsekvent holde på sin egen. I årenes løp.

Noen skifter selvfølgelig over natta også, når de kommer til Oslo, det er mer utbredt blant folk fra den "kulere" nabobygda fordi de vil virke mer verdensvant og sofistikerte (kanskje ...?). Det er jeg enig i er kopete.

Men mange kritiserer også hjembygsfolk som sitter på "tinget" og av og til er på TV, og da ikke snakker dialekta si perfekt lengre, etter å ha bodd i hovedstaden lengre enn i hjembygda. Jeg er enig i at det i mange tilfeller kan skjære skikkelig i ørene, men det er nå engang slik det er naturlig for vedkommende å snakke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

F.eks nordlendinger, trøndere osv.(bare for å nevne noen) som flytter til hovedstaden... De legger om dialekten sin, slik at de høres ut som rene østlendinger.. Hvorfor gjør de det? Er de flau over dialekten? Er det mer "status" å være østlending?

Nei, men østlendinger er så treige, så man må jo legge om for å gjøre seg forstått.



- Neida. Dialekten min har nok normalisert seg ganske kraftig i løpet av de 17 årene siden jeg flyttet fra Tromsø, men det er ikke et bevisst valg fra min side. Det har bare blitt sånn. Jeg snakker bredere med foreldrene mine, og snakker alltid mer nordnorsk når jeg har vært hjemme på besøk, men det er ikke et bevisst valg det heller. Jeg justerer bare måten jeg snakker på ut fra hvem jeg omgås, og noen av endringene blir etter hvert permanente. Jeg tror ikke jeg kunne hindret det om jeg hadde villet - og jeg synes ikke dialekten jeg snakket som 19-åring hadde så stor egenverdi eller så stor betydning for identiteten min at det har vært verdt bryet å prøve. (Skriftspråket mitt er mye viktigere for identiteten min enn dialekten, tror jeg.)

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, men østlendinger er så treige, så man må jo legge om for å gjøre seg forstått.



- Neida. Dialekten min har nok normalisert seg ganske kraftig i løpet av de 17 årene siden jeg flyttet fra Tromsø, men det er ikke et bevisst valg fra min side. Det har bare blitt sånn. Jeg snakker bredere med foreldrene mine, og snakker alltid mer nordnorsk når jeg har vært hjemme på besøk, men det er ikke et bevisst valg det heller. Jeg justerer bare måten jeg snakker på ut fra hvem jeg omgås, og noen av endringene blir etter hvert permanente. Jeg tror ikke jeg kunne hindret det om jeg hadde villet - og jeg synes ikke dialekten jeg snakket som 19-åring hadde så stor egenverdi eller så stor betydning for identiteten min at det har vært verdt bryet å prøve. (Skriftspråket mitt er mye viktigere for identiteten min enn dialekten, tror jeg.)

Litt etter litt vaskes dialekten ut.. Det er vel ikke helt til å unngå! men når jeg hører personer som har bodd i Oslo et år eller to, plutselig blir kav østlending, da rister jeg litt på hodet...

[Vanilja]

Da jeg var tenåring, sleit jeg veldig med kj-, ky- og skj- lyd. Da var det på ingen måte tøft. Så etter uttallige kommentarer fra andre, ble det til at jeg skulle ha hønsunger og ris til middag.

I dag stopper jeg opp et halvt sekund før jeg skal si e kj- eller ky- ord, for å forsikre meg om at jeg sier det riktig. Og har jeg det veldig travelt når jeg skravler, og sier for eksempel skjylling, føler jeg meg temmelig teit.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Vanilja, her.

Da jeg var tenåring, sleit jeg veldig med kj-, ky- og skj- lyd. Da var det på ingen måte tøft. Så etter uttallige kommentarer fra andre, ble det til at jeg skulle ha hønsunger og ris til middag.

I dag stopper jeg opp et halvt sekund før jeg skal si e kj- eller ky- ord, for å forsikre meg om at jeg sier det riktig. Og har jeg det veldig travelt når jeg skravler, og sier for eksempel skjylling, føler jeg meg temmelig teit.

Desom noen sliter med det er en ting, men når de snakker slik pga prestisje... Det er for meg utrolig teit!

[Vanilja]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Desom noen sliter med det er en ting, men når de snakker slik pga prestisje... Det er for meg utrolig teit!

Og det er jeg helt enig med deg i.

[teia]

En annen ting når det gjelder å holde på dalekten, er hvor høy status dialekten har. Det har blitt sagt tidligere i tråden at å si bannan er "feil". I min dialekt er det det heter.

Det er blitt forsket på at jo nærmere en dialekt ligger det normerte skriftpråket, desto lavere status har dialekten. For oss som kommer fra områder nær Oslo, og snakker "bredt", har dialekten svært lav status. Derfor er det vanskeligere, tror jeg, å holde på dialekten når dialekten din ikke oppfattes som en dialekt.

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?A...73258851207080

[My]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Det er blitt forsket på at jo nærmere en dialekt ligger det normerte talespråket, desto lavere status har dialekten. For oss som kommer fra områder nær Oslo, og snakker "bredt", har dialekten svært lav status. Derfor er det vanskeligere, tror jeg, å holde på dialekten når dialekten din ikke oppfattes som en dialekt.

Det tror jeg på. Den opphøyde dialekten på hjemstedet mitt ligger milevis fra noe normert talespråk, og for ikke å snakke om skriftspråk.