"Kioskromaner" og lesevaner

[Éowyn]

Jeg har lest flere Sandemo-bøker, men så har jeg bare en bachelorgrad da.

[Pepper Lemon]

Oh yes, jeg har lest mye kiosklitteratur i mitt liv. Men det var i 12-årsalderen da. Jeg husket blant annet en bok, Hvit Slavinne, om en kvinne som ble kidnappet og solgt til en rik sjeik. Hun ble holdt i harem, og voldtatt med jevne mellomrom. Hun klarte ikke å la være å stønne av vellyst da hun ble voldtatt, for sjeiken var så kjekk. Jeg leste også hele Isfolk-serien i den alderen, og syntes den var fantastisk. Jeg lærte mye om seksuallivet på denne måten. Husker demonen Tamlin som hadde penisen hengende og slengende ned til knærne, blant annet. Egentlig er det ikke verst da, at jeg i løpet av mitt siste år på barneskolen slukte mer enn 10.000 sider.

I voksen alder har jeg ikke noen interesse for kiosklitteratur.

[Aminta]

Nei, det leser jeg aldri.
Men jeg leser mye, det blir et par-tre bøker i uken stort sett, noen ganger fler.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Dorbet!!!

Rimer det på sorbet, tro?

[Blåbær]

Jeg leser mye Marion Keyes og andre bøker den stilen på engelsk.
Begynte med at jeg øvde meg på å lese engelsk.
Men etter 40-50 bøker kan jeg ikke skylde på det lengre. Jeg er nok rett og slett hekta...

Dette er vel kiosklitteratur.
Selv kjøper jeg på Amazon.

[Guava]

Jeg leste Isfolket i tenårene. Det var lettlest, banalt og jeg irriterte meg over mye.

Etter den tid har jeg ikke lest kiosklitteratur.
Det nærmeste jeg har kommet var en ungdomsroman av Anne B Ragde som jeg leste for en stund siden.

Jeg leser mye krim og en del andre bøker. Jeg leser engelsk av og til, men er ikke språksnobb.

Jeg er ganske lett å underholde på andre fronter, men akkurat kiosklitteratur fenger meg ikke.

[amylin]

Jeg leste Isfolket i timene på ungdomsskolen. Nå orker jeg virkelig ikke å lese kiosklitteratur, men det har noe med at jeg liker at innhold og slutt er overraskende og ikke så forutsigbart som det er i det aller meste av kiosklitteratur. Jeg leser forresten mye mindre enn før, men det har vel med to barn å gjøre.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Husker demonen Tamlin som hadde penisen hengende og slengende ned til knærne, blant annet.

Tamlin med superkuken ja. Og Vanja eller hva hun het, som piskadausen klarte å ligge med det monsteret av en manndom. Barn fikk de også, hjelpe meg. Lucifer hørtes litt snadder ut da.

[Koma]

Nei, jeg leser ikke kiosklitteratur, hvis jeg er så desperat etter ett lesestoff når jeg er i en butikk så kjøper jeg ett blad.
Jeg synes jo egentlig at denne sjangeren bør døpes om fra Kiosklitteratur til Remalitteratur, da det jo begynner å bli godt utvalg av "ordentlige bøker" på Narvesen, mens all kiosklitteraturen er flyttet til matvarebutikkene.

[Benzo]

Nei, kioskromaner har aldri pirret min nysgjerrighet.

Jeg har lest mengder av sorten, men det er mange år siden. Nå går det for det meste i fantasy, det er kanskje en slags kiosklitteratur det også.

[*HH*]

Jeg trykket på veldig sjelden, unntaket er vel da Sagaen om Isfolket.

Har ikke for vane å lese kiosklitteratur, men har akkurat avluttet en serie bøker av ei Diana Gabaldon...eh tror det var det hun het. 5 eller 6 ganske tykke bøker hvor handlingen foregår i Skottland i to tidssoner.
Fascinerende lesning, og ikke det vanlige klisset.

[LilleT]

Nei, jeg har aldri gjort det. Leser i grunnen mye mindre enn jeg gjerne skulle ha gjort i utgangspunktet, og det er veldig mye annet som ligger foran i lesekøen.

[pippimamma]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg husket blant annet en bok, Hvit Slavinne, om en kvinne som ble kidnappet og solgt til en rik sjeik. Hun ble holdt i harem, og voldtatt med jevne mellomrom. Hun klarte ikke å la være å stønne av vellyst da hun ble voldtatt, for sjeiken var så kjekk.

Den tror jeg pinadø jeg leste også, da jeg var 16 år. Det er vel den type bøker som går under betegnelsen "husmorporno". Det går i litt andre bøker nå gitt.

[Pastill]

Leser romaner i ny og ne, men mest faglitteratur. Har ikke lest kiosklitteratur siden jeg var 18 tror jeg...

[Inagh]

Svaret mitt falt på "veldig sjeldent."

Jeg har lest en serie - husker ikke hva den het, men det var noe kliss om ei jente som nærmest ble tvangsgiftet bort til en bonde, fikk barn med en omreisende osv osv...

Denne serien fikk jeg låne 23 bøker av da vi var innlagt tre måneder i strekk på sykehus med Lillemann... Det gikk ei bok om dagen - passe hjernedød underholdning når nervene er i helspenn og hodet er slitent.

Med mindre vi havner inn slike lange måneder i strekk igjen, tror jeg neppe jeg kommer til å fordype meg i flere slike serier.

[Hyacinth]

Jeg har aldri lest en kiosk-bok i hele mitt liv, tror jeg. Ikke engang Isfolket. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kun leser Hamsun og Ibsen, men den type litteratur man få i kiosker har aldri fristet meg. Jeg har dog nylig lest disse Shopoholikerbøkene, og det er mulig de faller inn under den sjangeren (jeg får ikke til å skirve genren).

[Inagh]

He he - jeg ser nå at om jeg hadde giddi å lese hele tråden før jeg svarte, så hadde jeg lært at den serien jeg oppi her har karakterisert som hjernedød underholdning, het "Arvesynd."

Sier litt om hvor god den er, når jeg leser 23 bøker - for så å prestere å glemme hva serien het.

[Candy Darling]

Jeg svarte nei, men jeg har faktisk en mørk fortid med Barbara Cartland, Superstjerne og mesteparten av Isfolket. Og Jalnabøkene, da, men de er tross alt innbundet. Da snakker vi tidlig tenårene, og jeg veksler mellom å fiskedaske mine omgivelser for ikke å opplyse meg bedre, klappe meg på skulderen for å lese 2-3 bøker i uken og le av meg selv med en stor dose selvironi.

Da jeg var 16, forbarmet min kyndige tante seg over meg og ga meg min første John Irving. Da var jeg reddet.