Ansettelse og graviditet

[Sitron]

Jeg har full forståelse for at gravide kvinner ikke blir ansatt i alle bedrifter. De koster tid og penger og ikke alle bedrifter kan ta seg den luksusen det er å splæsje ut på gravide. Velger man å bli gravid, må man også regne med at det ikke nødvendigvis er så lett å få jobb. Kjipt om man blir uplanlagt gravid, men planlegger man en graviditet så burde man jo egentlig vite bedre enn å være i en jobbsøkersituasjon samtidig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har full forståelse for at gravide kvinner ikke blir ansatt i alle bedrifter. De koster tid og penger og ikke alle bedrifter kan ta seg den luksusen det er å splæsje ut på gravide. Velger man å bli gravid, må man også regne med at det ikke nødvendigvis er så lett å få jobb. Kjipt om man blir uplanlagt gravid, men planlegger man en graviditet så burde man jo egentlig vite bedre enn å være i en jobbsøkersituasjon samtidig.

Jeg er ikke helt enig med deg. Trygdekontoret dekker fødselspenger til ansatte som får barn, og selv om det selvsagt er en ulempe å måtte skaffe vikarer, er det ikke en så stor påkjenning at ikke de aller fleste bedrifter er i stand til å takle det.

Og det er sant nok ikke så lurt å planlegge å bli arbeidsledig samtidig som man er gravid, men det tror jeg heller ikke det er så mange som gjør. Det er mye som skal passe når man skal ha barn, både økonomisk, familiemessig og arbeidsmessig, og det er ikke alt man kan planlegge. Å bli gravid kan ta et år eller to, og mye kan skje i løpet av en slik periode. Ganske mange av oss har tidsbegrensede ansettelser av ulike slag, eller blir oppsagt eller permittert av ulike grunner. (Jeg var selv fast ansatt da jeg begynte å prøve, var blitt permittert da jeg ble gravid, og ble sagt opp et par måneder etter. Heldigvis hadde jeg da i mellomtiden fått det omtalte vikariatet, ellers hadde jeg da vært i en vanskelig situasjon.)

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Kjipt om man blir uplanlagt gravid, men planlegger man en graviditet så burde man jo egentlig vite bedre enn å være i en jobbsøkersituasjon samtidig.

Dette synes jeg blir litt feil. De fleste tenker vel litt lenger frem i tid enn bare et år eller to. Dersom man virkelig ønsker en jobb, og dersom en arbeidsgiver virkelig ønsker en person i en bestemt stilling vil det neppe være avgjørende om vedkommende blir borte noen måneder/1 år på ett eller annet tidspunkt.

Dessuten tror jeg det kan slå positivt ut med en arbeidssøker som faktisk klarer å ha to tanker i hodet på én gang - familie og fremtid på jobbfronten.

[Mammateur]

Hvis man ikke kan være i en jobbsøkersituasjon samtidig som man prøver å bli gravid, hva da med alle de som prøver i flere år, skal de da altså ikke kunne søke jobb samtidig? Og et poeng som jeg tror du overser, Sitron, er at en permisjon er nokså kortvarig om man ser det i et bredere perspektiv. Om man blir på en arbeidsplass i 5-10 år har det ikke så mye å si om man er borte 6-12 måneder i fødselspermisjon.

En annen ting er at arbeidsgiver ikke "splæsjer ut" på gravide. Fødselspermisjon er betalt av folketrygden. (Riktignok begrenset oppad til 6G)

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Dette synes jeg blir litt feil. De fleste tenker vel litt lenger frem i tid enn bare et år eller to. Dersom man virkelig ønsker en jobb, og dersom en arbeidsgiver virkelig ønsker en person i en bestemt stilling vil det neppe være avgjørende om vedkommende blir borte noen måneder/1 år på ett eller annet tidspunkt.

Dessuten tror jeg det kan slå positivt ut med en arbeidssøker som faktisk klarer å ha to tanker i hodet på én gang - familie og fremtid på jobbfronten.

Sånn tenker jeg også, og sånn tenker jeg når jeg har vært med på å ansette folk..
Om det er ei dame, som er i et forhold.. og kanskje ikke har fått barn enda, og er rundt 30 år.. så ligger det jo litt i kortene at det KAN bli et svangerskap i nærmeste fremtid..

MEN, om den personen er den rette for virksomheten - så vil man jo uansett ha den personen? Ja, blir borte i 1 år.. kanskje mer, eller mindre.. men totalt kan jo personen gjøre en utmerket jobb i 16 år for alt man vet

Jeg synes folk skal bli ansatt ut i fra kompetanse, personlighet og egnethet.

[trøtt]

Ut fra den erfaringen jeg har med graviditet og arbeidsgiver så ville jeg ikke sagt noe om at jeg var prøver/tidlig gravid.

Jeg fikk spørsmål om jeg skulle ha flere barn i nærmeste fremtid da jeg var på jobbintervju og jeg jugde og sa at jeg hadde ikke noe planer om det. Jeg fikk jobben og ble gravid etter 1 mnd, noe som var veldig planlagt. Da arbeidsgiveren min fant ut av det ble han skikkelig sur. Når prøvetiden var over prøvde han seg på at han ikke ville ha meg der lenger siden jeg var gravid og det hadde jeg sagt at jeg ikke skulle bli. Han fikk klar beskjed av meg om hvordan loven er på det området og jeg fikk fast jobb, men det var ikke koselig å jobbe der akkurat. Vi var bare 4 ansatte.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har full forståelse for at gravide kvinner ikke blir ansatt i alle bedrifter. De koster tid og penger og ikke alle bedrifter kan ta seg den luksusen det er å splæsje ut på gravide. Velger man å bli gravid, må man også regne med at det ikke nødvendigvis er så lett å få jobb. Kjipt om man blir uplanlagt gravid, men planlegger man en graviditet så burde man jo egentlig vite bedre enn å være i en jobbsøkersituasjon samtidig.

Samtidig er jo svangerskapsvikariat en utmerket sjanse for en bedrift til å "prøve ut" nye ansatte og for nyutdannete til å komme inn på arbeidsmarkedet. Gjennom svangerskapsvikariater får man inn et nytt menneske, kanskje med andre kunnskaper og erfaringer, og har muligheten til å vurdere om dette er et menneske som man gjerne vil oppfordre til å søke en stilling senere eller ikke. På mange måter er jo dette også et gode. Jeg innser at det ikke er så aktuelt i forhold til de som allerede er gravide når de søker jobb, men i forhold til de som er "inne i systemet" og blir gravide så vil jeg absolutt fremheve at der også kan være fordeler for arbeidsgiver.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Samtidig er jo svangerskapsvikariat en utmerket sjanse for en bedrift til å "prøve ut" nye ansatte og for nyutdannete til å komme inn på arbeidsmarkedet. Gjennom svangerskapsvikariater får man inn et nytt menneske, kanskje med andre kunnskaper og erfaringer, og har muligheten til å vurdere om dette er et menneske som man gjerne vil oppfordre til å søke en stilling senere eller ikke. På mange måter er jo dette også et gode. Jeg innser at det ikke er så aktuelt i forhold til de som allerede er gravide når de søker jobb, men i forhold til de som er "inne i systemet" og blir gravide så vil jeg absolutt fremheve at der også kan være fordeler for arbeidsgiver.

Det er et godt argument overfor arbeidsgiver - jeg har ikke tenkt på det før. Men det må nesten arbeidsgiver skjønne selv, det hadde ikke nyttet å argumentere med det dersom man får spørsmål om evt. graviditet på intervju.

Min forrige arbeidsgiver spurte rett ut på intervju om jeg skulle ha flere barn. Og det hadde jeg jo tenkt. Jeg endte opp med å flire og å si at "Det er det vel for tidlig å si noe om, det vil tiden vise." Arbeidsgiver svarte at det er bra med flere barn, men at det hadde vært greit om jeg ble "litt varm i trøya først". I og for seg et OK svar.

Og et sidespor; siden jeg begynte men ikke trivdes, var jeg 3 mnd på veg da prøvetiden gikk ut. Så jeg er fornøyd, i alle fall.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

De koster tid og penger og ikke alle bedrifter kan ta seg den luksusen det er å splæsje ut på gravide.

Såvidt jeg vet koster det dem kun tid og anstrengelser for å ansette en vikar - og det har de ca 8 mnd på seg til å få gjort.....

Jammen er det mange ærlig og redelige kvinner - tror dessverre ikke alle arbedsgivere er like moralske. De fleste arbeidsgivere maler sin egen kake og lar det gå ut over arbedstakerne deresom det er nødvendig. Hvorfor skal kvinnene tenke annerledes? Jeg hadde nok ikke løyet (der er jeg alt for dårlig), men jeg hadde nok gjort alt for å unnå å svare på spørmålet....