Ammenytt på NRK i kveld

[kunstnerspiren]

Men..det er da slett ikke bare helsesöstere og Nylander som har drevet ammepress? Jeg synes mödre seg imellom presser hverandre også jeg. Det var ihvertfall en sånn "ting" som lå i luften som en diffus stemning ved barseltreff osv da jeg var babymamma.



Men når det er sagt så heier jeg på morsmelken i seg selv og er en av de sene 90-talls förstegangsmödre som leste opp og ned i mente om morsmelk og tror iherdig på at den ER spesialprodusert for menneskebarn og tror IKKE helt på at det ikke spiller noen rolle morsmelk kontra erstattning.
Jeg er veldig fascinert av morsmelkens virkning, ihvertfall til det motsatte virkelig er bevist (kjenner jeg grösser litt ved miljögiftene i morsmelken da...), og jeg synes det er spennende med forskning omkring dette som sikkert vil komme våre dötre og fremtidige barnebarn til gode

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Det bildet du skildrar av Gro Nylander er i stor grad mediaskapt, Lisa. Eg hadde også det inntrykket av GN heilt fram til eg faktisk las to av bøkene hennar. Der finner du ei Nylander som er langt meir nyansert enn den som presenteres i media.

Det er vel en definisjonssak. Jeg hadde ingen formening om Nylander, leste to av bøkene hennes og satt igjen med "makan til patroniserende, selvhøytidelig kråke."

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg hilser alle undersøkelser velkomne som kan ta giftbrodden av ammepolitiet.

Jeg er veldig for amming jeg, men ikke så det går ut over psyke og helse. Amming er mat og ikke religion.

Halleluja og AMEN!!!

Nylanders utgangspunkt slik jeg har forstått det er at hun vil at alle som vil amme skal få hjelp og mulighet til det. Det synes jeg er bra! Jeg liker bøkene hennes, men vet at det er mange som synes hun er patroniserende. Det tyder på at vi leser henne forskjellig, sånn er det vel med mye.

Ang. barn som har vært syke "selvom" de har blitt ammet så tenker jeg at det jo er vanskelig å si noe om amming har gjort noe for akkurat det barnet fordi man vet jo ikke om det barnet hadde vært like mye syk, mere syk eller friskere hvis det hadde fått erstatning istedet. Jeg tenker at helse jo må være et resultat av flere faktorer og at man ikke kan si at barnet som jeg ammet var mer sykt enn det som fikk MME, derfor spilte ikke ammingen noen rolle for det barnet. Sålenge man ikke vet om det barnet hadde vært like mye syk/mere syk/friskere hvis det hadde fått MME så er det vel ikke noe man kan uttale seg om?

Uansett synes jeg at mødre skal få lov til å velge selv hva de vil. Jeg har ammet, fordi ammingen har gått bra og jeg har likt det. Jeg synes synd på de som ikke får det til fordi jeg har syntes det har vært så fint og det har virket så bra for meg, mens mange ikke har fått oppleve dette, og det hadde jeg unnet alle mødre. Amming bør være kos for både mor og barn.

[Tallulah]

Jeg fikk heller ikke noe godt intrykk av Nylander gjennom bøkene hennes, og syns hun er en fryktelig dårlig forfatter. I tillegg har hun en nedlatende måte å snakke på, jeg foretrekker å bli snakket til som et voksent menneske, ikke med babystemme. Det som er medias skyld, er at de trekker frem henne hver bidige gang de har om amming, og selv om hennes syn ikke egentlig er så far fetched, så får man det inntrykket fordi stilen hennes er så ufordragelig.

Hadde media f.eks. brukt andre eksperter fra ammesenteret, så kanskje man både hadde fått et annet syn på "ammepresset" og Nylander. Anna-Pia Häggkvist f.eks.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Dette med at "man ikke har prøvd nok" tror jeg kanskje kan ha flere sider. For det er et skille mellom "har ikke prøvd" og "har ikke fått hjelp". Noen trenger nemlig litt veiledning og en liten dytt for å få det til. Det er ikke alle som har naturlige ammepupper og brystvorter, og da trenger man kanskje et og annet triks. Og om man ikke får det, så er det jo veldig dumt.

Dette synes jeg var godt skrevet. Man kjenner jo til mange triks i dag som kan hjelpe mødre som kanskje tror de ikke kan amme.

Men jeg har flere venninner som rett og slett har hatt en jævlig barseltid fordi Amming Er Best. De har ammet så blodet spruter, med brystvorter som har sår halvveis gjennom vorten, med 41 i feber, oppned i sofaen og med 7 brystbetennelser inkl feber på 4 uker. Null energi og så vondt at de bare gruet seg til neste amming. Etter amming måtte mannen stå klar til å ta vekk barnet så de kunne gå og legge seg litt alene fordi de ikke orket mer nærvær der og da, og ofte silte tårene mens ungen diet. Dette er ihvertfall ting de selv (to stk) har fortalt meg.

Nå skal det sies at etter 3-4 måneder, så gikk ammingen seg til - slik alle råd sa. Og de ammet lenge. Flott for dem!

Men at ikke en eneste helsesøster i det hele tatt foreslo at det var ok å tenke bittelitt på mor også? At slike stunder kanskje kan være skadelig for bindingen mellom mor og barn og risikere og dytte kvinner over i fødselsdepresjon?

Mme er ikke gift!

[Tallulah]

Jeg tror at av og til så hører man ikke helt helsesøstrene som sier at man ikke trenger amme, fordi man er litt gal ammeprøvetåka selv. Min helsesøster var omtrent ovent i redsel for å være pushy, og det har jeg hørt fra andre også.

[Katta]

Ja, det er sikkert, hvis man sier noe om å slutte med amming, får man store øyne fra mange. Folk vil amme, eller de vil i hvertfall ville amme, de vil være en som prøver. Selv når vi får inn halvt utsulta 6 uker gamle spedbarn hvor mor har lite og ingenting og mor er utslitt, bedyrer de at de ønsker å fortsette med amming om det går. Så det er kanskje greit at tanken på at det finnes alternativer til amming også før man har fått godkjennelse fra høyeste hold blir mer lov til å tenke. Selv om det vil være synd om pendelen svinger veldig langt andre veien også.

[Sitron]

Ja, og igjen; det er lov å tenke der også. Greit nok at man snakker om ammetåke, men jeg trodde ærlig talt folk hadde litt vett. Jeg slet meg aldri til blods og tårer, men fant ut at delamming og delflasking fungerte like fint. Bedre med et par måltid mme, eller omvendt, enn bare det ene eller bare det andre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Så det er kanskje greit at tanken på at det finnes alternativer til amming også før man har fått godkjennelse fra høyeste hold blir mer lov til å tenke.

Greia er at jeg mener den "tillatelsen" allerede er der, men at man ser seg så blind på det i seg selv, at man tillegger omgivelsene meninger, krav og press som kanskje egentlig ikke er så massivt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Greia er at jeg mener den "tillatelsen" allerede er der, men at man ser seg så blind på det i seg selv, at man tillegger omgivelsene meninger, krav og press som kanskje egentlig ikke er så massivt.

Ja, det tror jeg også. Men så lenge det oppleves som et indre press, er det jo et press for den enkelte. De fleste vil jo være flinke. Og gjøre det beste for barnet sitt. Hvis man tror at alle mener at man er en bedre mor hvis man ammer til blodet spruter enn hvis man velger flaske når man kjenner at nok er nok, er det opplevde presset stort nok. I tillegg til at det ikke er så mange rundt som foreslår at man skal slutte, de fleste kommer med tips til hvordan man skal få det til.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

I tillegg til at det ikke er så mange rundt som foreslår at man skal slutte, de fleste kommer med tips til hvordan man skal få det til.

Men det er jo fordi det er det de aller fleste spør om råd til. Og veldig mange blir sinte hvis man ymter frempå at det kanskje er best å slutte. Det er et minefelt, samme hva.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Greia er at jeg mener den "tillatelsen" allerede er der, men at man ser seg så blind på det i seg selv, at man tillegger omgivelsene meninger, krav og press som kanskje egentlig ikke er så massivt.

Det kan nok hende. Men jeg mener da at helsepersonellet har en rolle å spille mht å informere mor slik at hun får en motvekt til eget indre press.

For øvrig bombarderes man jo med tips, som tilsier at "kjør på".

Blod i melka? Ikke farlig.
Verk? Helt uskadelig for baby.
Sår som blør? Prøv ammeskjold og lufttørking.

Alt dette er jo fin kunskap og gode råd. Men helsepersonell burde noen ganger være bedre i stand til å vurdere helse enn en del mødre som baserer seg på mye teori.

Selv fikk jeg mer og mer vondt i brystet, og leste om brystbetennelse. Vanlig med rødt bryst, bare å massere hvis det klumpet seg, pumpe ut, stå i dusjen osv. Men ingen feber, bare veldig vondt. Etter 3-4 dager (eller mer?) viste jeg det da mørkelilla brystet mitt til en sykepleier på nyfødtintensiven, og hun sa det så ILLE ut, og sendte meg straks til legen. Og jeg hadde en abcess som ikke gikk vekk på flere måneder etterpå, tross operativt inngrep.

Her var det jo jeg som var dum. Jeg visste ikke at rådene om alt man kunne gjøre selv bare gjaldt for ca 24 t, så skulle man oppsøke lege for sjekk. Men tenk om ikke all litteraturen jeg hadde fått med meg kunne hatt litt mer fokus på at det er ikke alt man kan fikse selv? Ikke alt er naturlig?

Mitt barn kunne ikke amme. Jeg hadde vært kritisk syk, hadde prematurt barn som nylig hadde vært dødssyk, kunne ikke fortsette å pumpe noe særlig og uansett kom det kun noen ml i døgnet. Men ingen foreslo for meg å slutte å pumpe. Pumping er jo heller ikke veldig anbefalt ved abcesser pga statisk trykk.

Heldigvis hadde jeg vett til å foreslå å avslutte all pumping selv, og fikk full støtte fra jordmor på barsel. Selv da hadde jeg dårlig samvittighet. For hver dråpe teller.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Greia er at jeg mener den "tillatelsen" allerede er der, men at man ser seg så blind på det i seg selv, at man tillegger omgivelsene meninger, krav og press som kanskje egentlig ikke er så massivt.

Det tror jeg også, glitter.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Men det er jo fordi det er det de aller fleste spør om råd til.

Det er jo fordi mange ikke ønsker å frarøve barnet sitt Den Beste Starten, og tror at amming fungerer for alt, som en slags mirakelmedisin. Slik bøkene forfekter.

Ingen ønsker å være hun som sitter med en liten baby på fanget på helsestasjonen og som høylydt for kommentaren "jasså, har du en liten flaskegutt, du da" fra andre fremmede mødre.

For vi er jo så få at det er jo en liten sjokkopplevelse for en del å se at noen babyer faktisk får flaske.

---

Om en nyoperert bedriver treningsregimet for lengt i etterkanbt av operasjonen, så ville jo helsepersoneller rundt sagt fra?! Uansett indre press eller ei, det er jo jobben deres å si ifra hvis man gjlør ting som ikke er bra for egen helse! Valget må man jo uansett ta selv til slutt.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Greia er at jeg mener den "tillatelsen" allerede er der, men at man ser seg så blind på det i seg selv, at man tillegger omgivelsene meninger, krav og press som kanskje egentlig ikke er så massivt.

Jeg burde vel egentlig ikke svare i denne tråden kjenner jeg, jeg må allikevel få sagt at jeg synes dette er en forenklet påstand. Tror du virkelig at det er så enkelt som at tillatelsen og forståelsen faktisk ligger der hos folk flest og på fødeavdelingene? Jeg kunne sagt mye om erfaringene i forhold til dette, men siden det blir litt privat nøyer jeg meg med at jeg fra overlegehold (på kvinneklinikk) har fått høre at det er heftig diskusjon faglig sett innad i organisasjonen fordi man ser at mange jordmødre ikke yter nødvendig og adekvat helsehjelp til kvinner som av ulike grunner ikke skal amme. Fordi det er så provoserende. Jeg synes det er alvorlig.

Jeg tror selvsagt at et indre press er et sterkt bidrag til at MME framstår som veldig fjernt, og at en del kan være motvillige til å forsøke MME - stikk i strid med hva som kanskje er det beste for barnet. Men det har ikke kommet fra ingensteds hen at tanken på kombimating eller MME framstår totalt fremmed? Når man blir skjelt ut av jordmødre fordi man vurderer MME, når man på en av de fremste nyfødtavdelingene i landet gir nyfødte MME tillaget stikk i strid med anbefalingene både fra WHO og utenpå MME-pakken (hva slags signal gir dette til nybakte MME-givende foreldre!?), når man forsøker å spørre helsesøstere om helt grunnleggende spørsmål rundt MME uten å få svar, når man de få gangene MME omtales i det offentlige rom får høre at det gir barna overvektsproblematikk/lav iq/astma/allergi, når man fra det offentlige helt bevisst dropper å bidra til at flaskematende foreldre får den informasjonen de trenger - vel, så tror jeg vel ikke at det kun er det indre presset er det avgjørende - og at tillatelsen generelt sett ligger der. Det ser ut til at det er en holdningsendring på helsestasjonene i følge ansatte på helestasjonen jeg har snakket med. Det samme skjer helt sikkert på fødeavdelingene. Det er kjempebra! Men dette har kommet først nå. Holdninger endres ikke over natta, jeg tror det kommer til å ta tid og krever en del bevisst jobbing for å gjøre MME til et mer stuerent alternativ. Med stuerent mener jeg ikke at MME skal reklameres som jevnbyrdig alternativ til morsmelk, men at det blir såpass stuerent at man fra det offentlige er like opptatt av forebyggende helse for de flaskeernærte barna som for andres. At kompetansen på MME heves generelt i barselomsorg og på helsestasjonen, og at tilstrekkelig informasjon vedrørende flaskemating når fram til flaskematende foreldre.

[Pelle]

Amen, Irma!

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

når man på en av de fremste nyfødtavdelingene i landet gir nyfødte MME tillaget stikk i strid med anbefalingene både fra WHO og utenpå MME-pakken (hva slags signal gir dette til nybakte MME-givende foreldre!?)

...og ikke bare nyfødte, men også premature og syke nyfødte...

[Tallulah]

Irma, selvfølgelig er det ikke forklaringen på alt, og selvfølgelig finnes det inkompetente og slemme mennesker i jordmor- og helsesøsteryrket også. Men jeg er ikke sikker på om alle som mener at de er presset av omgivelsene faktisk er det, selv om de føler det selv.

Jeg er selvfølgelig enig i at kompetansen på flaskemating må heves.

[mkj]

Pelle - din erfaring ligner litt på min, og jeg vet også om flere. Jeg var på ferie da det toppet seg for meg (ikke lurt) og snakket med diverse 'ekspertise' på telefonen som ba meg pumpe mer, amme mer, klemme hardere. Ikke et sekund var det noen som innerst inne skjønte at dette var en abcess som ikke lot seg løse opp. Og den intense pumpinga økte jo produksjonen inne i abcessen, så det kjentes ut som at hele brystet skulle eksplodere. Jeg skulle virkelig ønske at de hadde anerkjent at pumping ikke ALLTID er løsningen, at det faktisk kan gjøre vondt verre. Da jeg (etter å ha trosset spanske leger, forsikringsselskap og flyselskap) satte meg på flyet til Norge var det så til de grader i grevens tid at jeg slett ikke er sikker på om jeg hadde overlevd om jeg hadde ventet lenger. Og det provoserer meg veldig i etterkant at det ikke var en eneste jævel som tok meg på alvor.

[Heilo]

Jeg kunne ha sagt veldig mye i denne tråden. Etter masse ammeproblemer og tilhørende dårlig samvittighet da jeg fikk eldstemann har jeg vært veldig sint på ammepoliti og delvis også Gro Nylander. Jeg er enig i både kritikken og nyansene som har blitt satt frem her, og i grunnen er jeg også enig i Sitrons litt syrlige kommentarer om at det faktisk er lov å tenke eller føle selv også.

Jeg tror dette med ammepresset vi opplever i Norge henger sammen med en mer overordnet kulturell pakke av forventninger til hva det er å være en god mor. Vi skal liksom ofre alt for barna våre - kroppen, tida, følelsene. Samtidig som vi realiserer oss selv, naturligvis. Det blir vanskelig å få det til å henge på greip, og amming er bare ett av mange områder hvor ideal og virkelighet ikke alltid passer sammen. Denne overordnede "pakken" eller diskursen om den gode mor tror jeg reproduseres og opprettholdes både av helsevesenet, media og enkeltmennesker. Vi er bærere av den alle sammen. Og samtidig, eller kanskje nettopp fordi, man i det ene øyeblikket kan føle seg frustrert og annenrangs fordi en har "mislyktes" på ett felt, f.eks. amming, kan man komme til å snakke nedsettende eller bare sende ett litt oppgitt blikk i retning av en annen mor som f.eks. kjefter for mye på avkommet sitt eller gir dem for mye sjokolade. Jeg tror mange av kommentarene om "flaskebarn" kan bunne i at de fleste av oss aldri helt føler at vi lever opp til alle krav og forventinger til en god mor, men så trøster man seg ubevisst med at man i alle fall fikser det da, og at noen andre er "dårligere".

[Miss Norway]

Jeg kaller ammetåkens onde stesøster for ammejunkie. Det er dem som er så hekta på ammingen at de mister alt gangsyn og sunn fornuft og evne til å tenke selv og ta ansvar osv... En kollega hadde en venninne, også lege, som virkelig holdt på å sulte ungen sin ihjel i ren ammeaddiction. Hun SKULLE få det til, bare litt til, og IKKE MME nei! Barnefaren måtte fysisk fjerne ungen og ha hjelp til å holde rasende mor unna da han gav barnet MME på flaske første gang.