Denne er jeg spent på jussen i

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Eh. Jaha. At du mener barnevernet bryter rutinene sine får stå for din regning. En rask sjekk i de fire barnevernsdistriktene nærmest meg sier noe annet.

Ingen grunn til å bli spydig. Du mente at det var feil at


"… Poenget er i alle fall at barneverntjenesten kan vurdere å gjøre mer enn de er lovpålagt når det kommer til dette, med grunnlag i barnets beste."

og det er det faktisk ikke. Barnevernloven er en skjønnsmessig lov.
Nå uttaler jeg meg ikke kun om dette med samvær og vold.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg bare sier det igjen, jeg. Det burde være barnevernets oppgave å ta hånd om saker hvor det er grunn til å mistenke vanskjøtsel, overgrep og vold, uavhengig av om det er hos en samværsforelder eller en "hel" familie. Det er for det første ikke rettferdig at slike saker må tas privat, og for det andre er det ikke til barns beste at man risikerer at den kompetente forelderen ikke gjør noe i slike saker (pga ressursmangel, frykt eller mangel på kunnskap om systemet). Sånn rent prinsipielt.

Jepp.

Tanken bak barnevernlovens bestemmelse er ikke så dum. Tanken er at dersom barnet utsettes for noe utenfor hjemmet så er det hjemmets ansvar å stoppe dette. Det er for å unngå at barnevernet skal måtte ordne opp med overgripende besteforeldre og naboer og hva man nå ellers kan pådra seg. Da sier man at det er den som har den daglige omsorgen for barnet som har som ansvar å rett og slett holde barnet unna gærninger.

Problemet blir at dette snubler i barnelovens bestemmelse om god kontakt med begge foreldre. Det er ett sted man ikke kan la være å sende ungen ustraffet og det er på samvær.

Dermed blir loven virkende slik at dersom samværsforelder gjør barnet noe så har bostedsforelder et stort problem å løse. For dersom bostedsforelder ikke i tilstrekkelig grad kan greie en rettsprosess og vinne - så er risikoen at denne taper omsorgen for barnet sitt. I verste fall til overgriperen.

Dermed er det ikke urimelig å anta at ganske mange unger der ute som utsettes for stygge ting under samvær faktisk bare må leve med dette inntil de blir voksne - ingen hjelper dem.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ingen grunn til å bli spydig. Du mente at det var feil at


"… Poenget er i alle fall at barneverntjenesten kan vurdere å gjøre mer enn de er lovpålagt når det kommer til dette, med grunnlag i barnets beste."

og det er det faktisk ikke. Barnevernloven er en skjønnsmessig lov.
Nå uttaler jeg meg ikke kun om dette med samvær og vold.

Jeg var ikke spydig. Jeg har lagt frem dokumentasjon på hvordan barnevernet skal behandle mistanker om overgrep under samvær. At du så kommer med en påstand om at dette er tull og at barnevernet kan gjøre noe helt annet enn det som faktisk står i retningslinjene det er linket til får faktisk stå for din regning. Eksempelet du kom med var jo ikke et eksempel på et slikt avvik fra retningslinjene heller.

Jeg har sjekket med de fire barnevernsdistriktene nærmest meg og jeg har sjekket med krisesenteret nærmest meg om dette praktiseres. Jeg har også snakket med barneombudet. Alle bekrefter at det praktiseres slik jeg har beskrevet. Krisesenteret kunne også legge til at dette er en endring som har kommet de senere årene.

Hva barnevernet gjør ellers skal jeg ikke uttale meg om, det har jeg ikke noen spesiell kunnskap om. Det er kun problemstillingen om barn som utsettes for overgrep under samvær jeg har satt meg inn i.

Igjen - for ordens skyld - dette er en avsporing. Jeg mener ikke å antyde at det er gjort overgrep mot barn i eksempelet dette startet med.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg var ikke spydig. Jeg har lagt frem dokumentasjon på hvordan barnevernet skal behandle mistanker om overgrep under samvær. At du så kommer med en påstand om at dette er tull og at barnevernet kan gjøre noe helt annet enn det som faktisk står i retningslinjene det er linket til får faktisk stå for din regning. Eksempelet du kom med var jo ikke et eksempel på et slikt avvik fra retningslinjene heller.

…

Jeg har aldri sagt at det var tull, hvorfor skriver du så det? Jeg tror vi skal gå tilbake og se hva jeg faktisk har skrevet før du tar videre av.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

I så ekstreme saker har barneverntjenesten mulighet til å hjelpe og støtte bostedsforelder hvis man mener at denne er skikket til å ha omsorgen alene, og hvis man mener at barna ikke bør ha samvær med den andre forelderen.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Såvidt jeg husker, var det for å få omsorgen alene. Men jeg kan huske feil.
Poenget er i alle fall at barneverntjenesten kan vurdere å gjøre mer enn de er lovpålagt når det kommer til dette, med grunnlag i barnets beste. Men jeg vet også at det er veldig ulik kompetanse og praksis rundt på de ulike barnevernkontorene.

Så sier du:

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nei, de kan ikke det.

Fra veilederen:
"Barnevernet kan imidlertid ikke stanse et barns samvær med samværsforelderen, men barnevernet kan råde bostedsforelderen til å gjøre dette, og gi vedkommende nærmere veiledning omkring hvordan dette kan skje. Barnevernet kan også veilede bostedsforelderen om hvilken hjelp man kan få på familievernkontoret, man kan tilby hjelp til politianmeldelse, eller videre henvisning til helsetjenesten."

"Dersom barneverntjenesten støtter bostedsforeld-eren i at det som beskrives er bekymringsfullt, og de vurderer bostedsforelderen som oppriktig og troverdig, kan de uttrykke sin støtte, og gi sin anbefaling om at samvær inntil videre bør stanses eller endres."

Jeg forstår ikke helt hva du mener er feil av det jeg har sagt? Det står jo ingen nøyaktig beskrivelse av hvordan barneverntjenesten skal gå inn og veilede bostedsforelder. Det betyr jo ikke at jeg har sagt at de har mulighet for å gå inn å "gjøre noe helt annet enn det som faktisk står i retningslinjene"?

Jeg har også spesifikt sagt at jeg ikke uttaler meg kun om dette med samvær og vold.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har aldri sagt at det var tull, hvorfor skriver du så det? Jeg tror vi skal gå tilbake og se hva jeg faktisk har skrevet før du tar videre av.
Jeg forstår ikke helt hva du mener er feil av det jeg har sagt? Det står jo ingen nøyaktig beskrivelse av hvordan barneverntjenesten skal gå inn og veilede bostedsforelder. Det betyr jo ikke at jeg har sagt at de har mulighet for å gå inn å "gjøre noe helt annet enn det som faktisk står i retningslinjene"?

Jeg har også spesifikt sagt at jeg ikke uttaler meg kun om dette med samvær og vold.

Det jeg siterte var dette:

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Selvsagt kan de de. Barneverntjenesten kan gjøre ganske mye mer enn det som står i rutinene dersom det er til barnets beste.

Dette er hva du skrev som jeg kommenterte. Jeg synes da virkelig det fremkommer her at du mener at barnevernet bryter eller gjør noe annet enn det som er beskrevet i rutinene deres at de skal?

Som du ser - og som du selv siterer - det er altså bostedsforelder barnevernet skal jobbe mot. Ikke samværsforelder. Det står også klart at barnevernet ikke kan stanse samvær. Dette må bostedsforelder gjøre - og dermed løpe risiko for omsorgsovertagelse fra den andre forelderen. Barnevernet kan gi råd eller anbefale å ringe politiet eller lege - det samme vil jo enhver forbipasserende på gaten mest sannsynlig kunne gjøre.

Det å stanse samvær derimot - det gjør de ikke. Det må bostedsforelder gjøre selv. Og feiler denne i dette så ser du lenger bak i samme veileder at da skal barnevernet vurdere omsorgsovertagelse.

Jeg har forøvrig understreket at det kun er barnevern i forhold til vold ved samvær jeg har noen kunnskap om, annet barnevernsarbeid kan jeg ikke uttale meg om.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har aldri sagt at det var tull, hvorfor skriver du så det? Jeg tror vi skal gå tilbake og se hva jeg faktisk har skrevet før du tar videre av.




Så sier du:


Fra veilederen:
"Barnevernet kan imidlertid ikke stanse et barns samvær med samværsforelderen, men barnevernet kan råde bostedsforelderen til å gjøre dette, og gi vedkommende nærmere veiledning omkring hvordan dette kan skje. Barnevernet kan også veilede bostedsforelderen om hvilken hjelp man kan få på familievernkontoret, man kan tilby hjelp til politianmeldelse, eller videre henvisning til helsetjenesten."

"Dersom barneverntjenesten støtter bostedsforeld-eren i at det som beskrives er bekymringsfullt, og de vurderer bostedsforelderen som oppriktig og troverdig, kan de uttrykke sin støtte, og gi sin anbefaling om at samvær inntil videre bør stanses eller endres."

Jeg forstår ikke helt hva du mener er feil av det jeg har sagt? Det står jo ingen nøyaktig beskrivelse av hvordan barneverntjenesten skal gå inn og veilede bostedsforelder. Det betyr jo ikke at jeg har sagt at de har mulighet for å gå inn å "gjøre noe helt annet enn det som faktisk står i retningslinjene"?

Jeg har også spesifikt sagt at jeg ikke uttaler meg kun om dette med samvær og vold.

Sånn som jeg tolker den veilederen så er det ganske så tydelig at det er bostedsforelder som får svi og at barnevernet IKKE kan gjøre noe som helst overfor samværsforelder, og det er jo helt håpløst rett og slett. Barnevernet burde så absolutt hatt mulighet til å gå inn i forhold til samværsforelder om denne trenger hjelp eller av andre grunner ikke er skikket til samvær. Jeg syns det er tåpelig og legge denne byrden til bostedsforelder som jo faktisk kan risikere å få svi i en evt rettsak fordi denne nektet samvær.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg siterte var dette:


Dette er hva du skrev som jeg kommenterte. Jeg synes da virkelig det fremkommer her at du mener at barnevernet bryter eller gjør noe annet enn det som er beskrevet i rutinene deres at de skal?

Som du ser - og som du selv siterer - det er altså bostedsforelder barnevernet skal jobbe mot. Ikke samværsforelder. Det står også klart at barnevernet ikke kan stanse samvær. Dette må bostedsforelder gjøre - og dermed løpe risiko for omsorgsovertagelse fra den andre forelderen. Barnevernet kan gi råd eller anbefale å ringe politiet eller lege - det samme vil jo enhver forbipasserende på gaten mest sannsynlig kunne gjøre.

Det å stanse samvær derimot - det gjør de ikke. Det må bostedsforelder gjøre selv. Og feiler denne i dette så ser du lenger bak i samme veileder at da skal barnevernet vurdere omsorgsovertagelse.

Jeg har forøvrig understreket at det kun er barnevern i forhold til vold ved samvær jeg har noen kunnskap om, annet barnevernsarbeid kan jeg ikke uttale meg om.

Du har tydeligvis misforstått meg, for med setningen du uthevet påstår jeg på ingen måte at de skal bryte rutinene. Du henger deg opp i det siste innlegget mitt i en lang rekke, hvor jeg uttalte meg på generelt grunnlag.
Jeg vet veldig godt at barnevernet ikke går inn og stanser samvær, jeg har aldri heller påstått at de gjør det. Og du skjønner sikkert selv også at en uttalelse fra barnevernet vil veie tyngre i en rettsak, sammenliknet med å dra inn en fra gaten.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Sånn som jeg tolker den veilederen så er det ganske så tydelig at det er bostedsforelder som får svi og at barnevernet IKKE kan gjøre noe som helst overfor samværsforelder, og det er jo helt håpløst rett og slett. Barnevernet burde så absolutt hatt mulighet til å gå inn i forhold til samværsforelder om denne trenger hjelp eller av andre grunner ikke er skikket til samvær. Jeg syns det er tåpelig og legge denne byrden til bostedsforelder som jo faktisk kan risikere å få svi i en evt rettsak fordi denne nektet samvær.

Jeg er enig.
Barneverntjenesten kan gå inn i samværshjemmet med tiltak, men det forutsetter samtykke.

[Milfrid]

Hrmf. Jeg har nå forsøkt å diskutere denne saken med min elskede. Det første jeg får slengt i fjeset er jondet jeg er veldig enig i: "i alle dager, skal vi diskutere noe med Dagbladet og VG som kilde?!"

Når man så prøver å være sånn genereltt prinipiell så får
man beskjed om at "selvfølgelig må ting avgjøres i retten, man kan jo ikke stoppe samvær på bakgrunn av påstander". Og jeg er jo i grunnen enig i det også. Så da gikk jeg over til "hva om det er bevist at den ene er voldelig og man ikke vil sende ungen dit?" og mannen sa at da sender man ikke ungen dit. Og jeg sa jo men man må, og mannen sa "hvor står det?" Og jeg ble litt svar skyldig i grunnen, for jeg har lest det her, men finner ikke Kilden. Så diskusjonen dødde litt, kan man si...

Finnes det virkelig en lovtekst som sier at om det
er bevist at den ene forelderen er uegnet som forelder, så må man fremdeles sende ungene dit, og hvis en nekter, så er det en selv som mister omsorgen og ikke Idioten som beviselig ikke er egnet som forelder? Det var nemlig den ene tingen vi var enige om, nemlig at et sånn land ville vi ikke bo i.

Et land der man må bevise at noen ikke er egnet som foreldre, det var vi forøvrig også enige om at var ganske ok, sånn prinsipielt sett. Selv om det muligens er kjiipt når en står midt i det. Det kan bo ikke være sånn at man ringer barnevernet og sier "eksen min slår ungene" og så sier banevernet "huff, da skal du slippe og sende ungene dit". Det må jo dokumenter og bevises at det stemmer.

Men hvordan er prosessen og rettighetene (til alle tre parter) (og jeg trenger linker med harde fakta, for kranglefanten jeg deler avis med aksepterer ikke FP som kilde. ).

Det er ikke meningen og støte eller provosere, jeg er bare interessert i å forstå dette her, uavhengig av den konkrete saken som startet dette innlegget: hvordan reguleres samvær om man har foreldrene A og B der A anklager B for å være uegnet som foreldre?

Hilsen ble parkert i en diskusjon, og likte det ikke.

Barneloven sier at det skal legges vekt på hvilken forelder som er mest sannsynlig til å sørge for at barnet får god kontakt med begge foreldre når man skal bestemme hvor barnet skal bo. (Paragraf 43)

Dersom den ene stanser samvær beviser denne at denne ikke er den forelderen. Den andre kan da kreve omsorgen. Dersom man greier å bevise i retten at barna utsettes for overgrep under samvær så går det bra - men bevisbyrden er høy så det skal mye til.

Dersom man ikke stanser samværet fordi man ikke tør så risikerer man at barnevernet går for omsorgen isteden fordi man begår omsorgssvikt ved å ikke beskytte barnet sitt. (Jfr veilederen.)

I barnevernsloven er alle tiltak rettet mot "hjemmet" og samværshjem er ikke definert og sorterer innunder "andre steder i verden" hvor man mener at det er "hjemmet" som skal ta ansvar.

Spørsmålet hvordan reguleres samvær der A mener B er uegnet å ha samvær? Da må man gjennom en rettssak og risikere alt for å forsøke å trygge barna, og lovverket virker i motsatt retning av det man vil ha aksept for. Som regel vil jo B nekte på å være kjip, og da må man bevise at så er tilfelle - eller tape.

En slik rettssak kan ta flere år, så man bør stanse samværet før det er en avgjørelse i retten om samværsstans medmindre man har lyst på å ha barnevernet på nakken i tillegg - de er knallharde på at man skal trygge barnet sitt uansett for å være egnet som forelder.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du har tydeligvis misforstått meg, for med setningen du uthevet påstår jeg på ingen måte at de skal bryte rutinene. Du henger deg opp i det siste innlegget mitt i en lang rekke, hvor jeg uttalte meg på generelt grunnlag.
Jeg vet veldig godt at barnevernet ikke går inn og stanser samvær, jeg har aldri heller påstått at de gjør det. Og du skjønner sikkert selv også at en uttalelse fra barnevernet vil veie tyngre i en rettsak, sammenliknet med å dra inn en fra gaten.

Det er meget sjelden barnevernet uttaler seg i en sak om å stanse samvær. Som regel åpner de nemlig ikke undersøkelsessak og ser etter - fordi det er en sak om samvær hvor de ikke skal involveres. Det hender det skjer et unntak - jeg har klart å finne ett. Men normen er at de aldri undersøker når det er snakk om samvær og dermed heller ikke kan vitne noe sted.

Jeg hang meg opp i eksakt det du skrev. Jeg beklager at det ble tatt ut av sammenheng, det gikk muligens litt fort. Jeg gikk ut fra at du mente det som sto der likevel.

Milfrid - se forøvrig prikk.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er meget sjelden barnevernet uttaler seg i en sak om å stanse samvær. Som regel åpner de nemlig ikke undersøkelsessak og ser etter - fordi det er en sak om samvær hvor de ikke skal involveres. Det hender det skjer et unntak - jeg har klart å finne ett. Men normen er at de aldri undersøker når det er snakk om samvær og dermed heller ikke kan vitne noe sted.

Jeg hang meg opp i eksakt det du skrev. Jeg beklager at det ble tatt ut av sammenheng, det gikk muligens litt fort. Jeg gikk ut fra at du mente det som sto der likevel.

MEn de går inn i bostedshjem og undersøker dersom samværsforelder eller familie av denne melder bostedshjemmet til barnevernet. Derfor er det jo helt tullete at det ikke går motsatt vei også.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er meget sjelden barnevernet uttaler seg i en sak om å stanse samvær. Som regel åpner de nemlig ikke undersøkelsessak og ser etter - fordi det er en sak om samvær hvor de ikke skal involveres. Det hender det skjer et unntak - jeg har klart å finne ett. Men normen er at de aldri undersøker når det er snakk om samvær og dermed heller ikke kan vitne noe sted.

Smilefjes, hvor får man hentet ut statestikk for for dette?

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Smilefjes, hvor får man hentet ut statestikk for for dette?

Jeg har ikke statistikk. Jeg har de eksemplene jeg har greid å finne selv samt at jeg har spurt og fått hjelp til å undersøke hos mitt lokale krisesenter. Jeg ønsket å finne ut hva som skjer med de ungene som utsettes for vold eller overgrep under samvær hvor den med den daglige omsorgen ikke greier å hamle opp med det alene. Jeg fant ett tilfelle hvor barnevernet undersøkte og endte med å hjelpe mor. Ikke avgjørende hjelp, men de stilte som vitne for henne i retten og bekreftet at de mente hun gjorde rett i å stanse samværet. Alt utover dette måtte hun ordne selv - og også der truet de med omsorgsovertagelse.

Ellers har jeg snakket med barneombudet som sa at det finnes barnevernskontorer noen få steder som forsøker å støtte en forelder som opplever at barn utsettes for overgrep el under samvær, men i hovedsak følger de instruksen.

På bakgrunn av dette mener jeg å ha et grunnlag for å uttale meg - til tross for at jeg mangler statistikk.

Jeg tror ikke man finner en brukbar statistikk heller - ut fra tilbakemelding fra krisesenter som sier at de fleste mødre ender med å sende ungene til samvær - trøste når de kommer hjem og holde det hele skjult fordi de blir redd barnevernet også.

[Heiko]

Jepp, jeg hadde bare håpet at det fantes statestikk på hvordan det blir praktisert på landsbasis.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jepp, jeg hadde bare håpet at det fantes statestikk på hvordan det blir praktisert på landsbasis.

Jeg har ikke greid å finne noe, men jeg går ut fra at normen er at retningslinjene følges. Jeg har lest et ganske stort antall dommer etterhvert også, og det er ikke mange av disse som inneholder noen vitneforklaring fra barnevern.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Finnes det virkelig en lovtekst som sier at om det
er bevist at den ene forelderen er uegnet som forelder, så må man fremdeles sende ungene dit, og hvis en nekter, så er det en selv som mister omsorgen og ikke Idioten som beviselig ikke er egnet som forelder? Det var nemlig den ene tingen vi var enige om, nemlig at et sånn land ville vi ikke bo i.

Men i et land hvor det er lov å banke opp ungene, og barnevernet kun krever at det står mat på bordet derimot? Jeg tuller litt her nå altså, men jeg er litt alvorlig også. Jeg har snakket med psykologer som har tatt utdannelsen i USA, de sier at det har vært helt forferdelig å se hvor dårlig rettsvern barna har der, og hvor barnevernet er på et ganske annen planet med tanke på å sette barnas behov i sentrum. Jeg tror ikke det finnes så mange land i verden som er bedre på å sikre barns rettigheter enn Norge, så jeg tror dere skal måtte lete litt for å finne nytt bosted.

Jeg mener for øvrig at det er en skam at lovverket fungerer slik det gjør på dette området, også er jeg samtidig litt glad for at vi lever i et demokrati, for da har vi anledning til å være med å påvirke disse tingene. Man har funnet et totalt idiotisk utslag av lovverket, og det jobbes med saken.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er meget sjelden barnevernet uttaler seg i en sak om å stanse samvær. Som regel åpner de nemlig ikke undersøkelsessak og ser etter - fordi det er en sak om samvær hvor de ikke skal involveres. Det hender det skjer et unntak - jeg har klart å finne ett. Men normen er at de aldri undersøker når det er snakk om samvær og dermed heller ikke kan vitne noe sted.

Jeg påsto at de hadde muligheten for å gjøre slike ting, jeg har ikke uttalt noe om hvor vanlig det var. Det var faktisk det du var uenig med meg om.

Men nå ønsker jeg ikke gå videre på dette, jeg har sagt ting tydelig nok et tilstrekkelig antall ganger, og det skulle ikke være grunn til å misforstå.