Karakterer og inntakskrav

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Det er jeg helt enig i.

Jeg ser at enkelte i media bestemte seg for medisin så seint at de ikke engang har riktige fag fra videregående til å komme inn, og da blir jo veien lang. Så skjønner jeg godt at mange som har Oslo som førstevalg har gode grunner til å ønske seg Oslo, men om man virkelig drømmer om å bli lege så er det 6 år av livet ditt til studier, det går for de fleste fint å dra til en annen by i Norge, eller til utlandet. Så kan man flytte hjem etterpå.

Tror det er smart. Kjenner en som tok medisin i Polen. Hadde praksis i Narvik og valgte å bli der oppe noen år etter også. Fikk gjøre veldig mye forskjellig som han aldri hadde fått gjøre på et større sykehus sørpå og fikk til slutt drømmejobben i Oslo.

[-ea-]

Til det Milfrid skriver kan jeg kontre med nordnorsk nyutdannet radiograf som hoppet fra vikariat til vikariat i små sykehus rundt halve Sør-Norge, og fikk gjøre ting som ikke hadde vært mulig på et universitetssykehus nordpå. Fikk fast, fin jobb i nord etterpå.
Det gjelder nok i mange yrker, at man får bredere praksis på små arbeidssteder.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pasta, her.

Jeg syns man burde få karakteren 6 i faget relasjonskompetanse for å komme inn på medisin og psykologi.
Og binde seg til minst 10 år i fastlegehjemmel i nordnorge.

Helse i Norge er jo gigantisk, vi har nok behov for mange leger som ikke har direkte pasientkontakt (kirurger har vel vært det klassiske eksemplet).

For fastleger derimot er jo dette et must, men jeg personlig tror vi (=Norge) hadde fått bedre utbytte av at en "legetime" var på mer enn 15 min, tror det hadde gjort underverker for kommunikasjonen.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Nå snakka jeg akkurat med naboen. Der flytter eldstegutten til Riga nå, for å studere til tannlege. Det har mangla et par desimaler for å komme inn i Norge både i fjor og i år, og siden han skal ta over pappas praksis, så vil han komme igang. Så da blir det utlandet.

En klassekamerat av meg skulle også det, dvs ta over farens praksis etter hvert. Han tok to år på Bjørknes, kom likevel ikke inn og ble i stedet optiker. Tror egentlig han er fornøyd med valget.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Til det Milfrid skriver kan jeg kontre med nordnorsk nyutdannet radiograf som hoppet fra vikariat til vikariat i små sykehus rundt halve Sør-Norge, og fikk gjøre ting som ikke hadde vært mulig på et universitetssykehus nordpå. Fikk fast, fin jobb i nord etterpå.
Det gjelder nok i mange yrker, at man får bredere praksis på små arbeidssteder.

Sant nok. Poenget står uansett. Å begynne på Rikshospitalet eller Ullevål høres kanskje kult ut, men om det er strategisk smart er en annen sak. Det gjelder i vår bransje også. I vårt lille selskap får de ansatte varierte oppgaver og mye mer utfordrende oppgaver enn i feks Rambøll og multiconsult (som ferske). Vi hadde en inne på intervju. Han hadde gjort det samme i 6 år. Tegnet i autocad. Jeg tror ikke nødvendigvis det er et sjakktrekk å begynne i store selskaper mht oppgaver og erfaring. Enten man er lege, ingeniør eller whatever.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Helse i Norge er jo gigantisk, vi har nok behov for mange leger som ikke har direkte pasientkontakt (kirurger har vel vært det klassiske eksemplet).

For fastleger derimot er jo dette et must, men jeg personlig tror vi (=Norge) hadde fått bedre utbytte av at en "legetime" var på mer enn 15 min, tror det hadde gjort underverker for kommunikasjonen.

På vårt legekontor er de 20 min , og stort sett alltid forsinket for legen tar seg den tid det tar. På godt og vondt, kjedelig å vente, men man får ille fall den tiden man trenger.

Fastlegen min (hele familien sin) er i alle fall ram på smalltalk. Jeg vet ikke om det er helt vanlig å både diskutere ferieplanene, ja, til svigers som vanlig ja, hun vet jo hvor mine svigerforeldre bor, hun jobbet et år på sykehuset på Gjøvik også, ja og forresten har vi vurdert å heller klippe strengen på mannen så slipper jeg dette her? Mens hun altså lette etter trådene på spiralen min etter å først ha tatt celleprøven.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Så spennende med odontologi i Riga!

Jeg har et barn som vurderer å søke seg inn på musikkstudier. Der kan jo også veien bli bratt, men på en litt annen måte.

Enig. Det er en helt annen måte en det meste av annen utdanning. Opptaksprosessen er kun utifra relevant kompetanse; opptaksprøve på instrument og musikkteoretisk prøve. Man trenger kun bestått vgs i teorien, altså karakterene betyr ingenting. De aller fleste som søker har drevet intenst med dette i mange, mange år allerede. Man snakker om det samme akkumulerte antall øvetimer som toppidrettsutøvere trener; 10.000 timer innen 18 år. Da har de også et godt innblikk i hva som kreves, og mange har fått vært med på talentprogram rundt om som viser hvordan det er å være profesjonell musiker. Det er ordentlig hardt arbeide, men som Eldste sier "jeg vet jo hva jeg begir med utpå".

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

https://www.legeforeningen.no/foreni...er-fra-hosten/

Siste nytt på studenttall-fronten, og noen betraktninger.

Interessant. Er det slik at det er langt flere nyutdannede som vil ha Lis1-stilling en hva som er tilbudt? Jeg trodde i min villfarelse at det nærmest var obligatorisk å gå "turnus" som det vel het før. Hva gjør evt en som ikke spesialiserer seg?

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Interessant. Er det slik at det er langt flere nyutdannede som vil ha Lis1-stilling en hva som er tilbudt? Jeg trodde i min villfarelse at det nærmest var obligatorisk å gå "turnus" som det vel het før. Hva gjør evt en som ikke spesialiserer seg?

Før måtte man ha turnustjeneste (1,5 år) før man kunne søke om autorisasjon. Nå får man autorisasjon etter fullført profesjonsstudium, men det er fremdeles et krav om fullført LIS1 for å komme videre, inkl. som fastlege, eks se
https://www.legejobber.no/Annonse/?wid=44984

Man behøver ikke bli/være spesialist i allmennmedisin for å jobbe som fastlege. Men veldig mange spesialiserer seg. På min avdeling (patologi) må man også ha LIS1 fullført for å få jobb som LIS2/3.

Det vil dermed ikke være vits i å øke antallet medisinstudenter i Norge dersom summen av eksisterende medisinplasser i Norge + de studentene som kommer fra utlandet og må ha LIS1 for å få jobb overstiger de faktiske hjemlene for LIS1 i Norge (det er strenge krav for å kunne ha LIS1 på en avdeling/et sykehus, og kriterier for antall, for man skal kunne følge dem opp og dokumentere hvordan de utvikler seg). Da vil LIS bli en flaskehals. Jeg tror det allerede er det - at nyutdannede leger jobber på sykehjem e.l. i påvente av LIS1.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Helse i Norge er jo gigantisk, vi har nok behov for mange leger som ikke har direkte pasientkontakt (kirurger har vel vært det klassiske eksemplet).

For fastleger derimot er jo dette et must, men jeg personlig tror vi (=Norge) hadde fått bedre utbytte av at en "legetime" var på mer enn 15 min, tror det hadde gjort underverker for kommunikasjonen.

Kirurger har jo kontakt med de mest sårbare pasientene av alle og enorm makt over menneskers liv og livskvalitet. Om noen burde ha et menneskehånteringingskurs eller grunnfag i empati så er det dem. Evt bare noen studiepoeng i sinnemestring ville hjulpet mye. Det er en myte at kirurger ikke har pasientkontakt. Det som derimot IKKE er en myte er at svært mange kirurger er helt uten evne til å snakke med og forstå mennesker.

[Charlie]

Jeg ser på dette som en utfordring som handler om at mange flere vil bli noe enn det er både plasser til og behov for (man kan sikkert øke studiet med plasser, men så mange som vil gå på studiet er det ikke behov for). Da må man spørre seg hva som skal være viktigst - at vi utdanner det vi kan sysselsette eller om vi gir utdanning etter det folk vil ta av studier selv om vi ikke har bruk for det.

Jeg mener det er helt greit å sortere på karakterer. Det mener jeg selv om det betyr at mitt barn ikke kom inn på det hen ville. Egentlig synes jeg det er utidig når endel antyder at ungdom som har jobbet hekken av seg i flere år for å komme inn på et studium ikke er personlig egnet. Skjønner de selv at de sier "Huff, ungdommene som har sittet sent og tidlig med skolearbeid, de mangler empati med pasientene?" Det kan da like gjerne være ungdom med betydelig dårligere både innsats og karakterer har manglende personlige egenskaper? Og så skal man vel studere og ut i praksis i flere år for å tilegne seg kunnskap. Det er lett å ha påtatte holdninger på en prøve, det er i praksis sannheten tyter fram. Er man bekymret for det, burde man heller senke terskelen for å sortere ut når studenter er ute i praksis. Slik reglene er i dag, er det ikke nok for å stoppe noen at veileder er dypt bekymret for yrkesutøvelsen, studenten må faktisk begå alvorlige feil. Man kan ikke stoppe studenten før hen har gjort det, selv om man ser det er det som kommer til å skje.

Alternativet er loddtrekning, som betyr at det ikke blir noen form for forutberegnelighet, eller opptaksprøver i tillegg. Som krever enda flere ressurser, og betyr at det åpnes enda et marked, nå for å preppe elever til opptaksprøven. Eller man kan ha referansebrev som i USA, og virkelig kjøre den helt ut at det er de du kjenner som avgjør plass.

Sortering på karakterer er forutberegnelig, man kan selv ha innflytelse på resultatet og det er ikke diskusjoner knyttet til hvorfor Per fikk plass og ikke Pål. Så er det ikke nok til alle, det er kjipt, men det er så mye annet man kan velge og utdanning er enn så lenge gratis.

Når det gjelder det med Lis1 og utland, mener jeg det også er noen avtaler knyttet til det (?) - dels fordi det er litt ulikt om praksis er en del av studiet eller ikke, men også dels at man ikke skal ta fra land som utdanner f.eks. en lege den ressursen den studenten innebærer. Hvis et land utdanner en person, skal de også kunne nyttiggjøre seg vedkommendes ervervede kunnskap i sitt helsevesen. Et synspunkt jeg har stor sympati for.

Det er også i det lyset jeg tenker vi bør øke antall studieplasser og praksisplasser, vi bør selv ha kapasitet til å utdanne de fagfolkene vi har behov for. Vi skal ikke basere oss på å drenere hoder fra andre land. Det er ikke bra (på mange måter. Også det at fagfolk har fordeler av å læres opp i det samfunnet de skal praktisere, fordi det er mye kultur- og samfunnskunnskap som er nyttig i yrkesutøvelsen. I helsevesenet ikke minst).

Det blir interessant å se hva utvalget kommer til når utredningen blir lagt fram, men i et samfunnsperspektiv tenker jeg det er klokt å begrense mulighetene til å bruke årevis på å forbedre og sanke poeng til noe man i utgangspunktet ikke kom inn på. For mange bruker altfor mye av samfunnets ressurser på å henge i limbo, og det er vel ikke alle som faktisk oppnår et annet resultat, heller (?)

[Input]

Jeg er enig i alt du sier, Charlie. Godt skrevet!

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Jeg ser på dette som en utfordring som handler om at mange flere vil bli noe enn det er både plasser til og behov for (man kan sikkert øke studiet med plasser, men så mange som vil gå på studiet er det ikke behov for). Da må man spørre seg hva som skal være viktigst - at vi utdanner det vi kan sysselsette eller om vi gir utdanning etter det folk vil ta av studier selv om vi ikke har bruk for det.

Jeg mener det er helt greit å sortere på karakterer. Det mener jeg selv om det betyr at mitt barn ikke kom inn på det hen ville. Egentlig synes jeg det er utidig når endel antyder at ungdom som har jobbet hekken av seg i flere år for å komme inn på et studium ikke er personlig egnet. Skjønner de selv at de sier "Huff, ungdommene som har sittet sent og tidlig med skolearbeid, de mangler empati med pasientene?" Det kan da like gjerne være ungdom med betydelig dårligere både innsats og karakterer har manglende personlige egenskaper? Og så skal man vel studere og ut i praksis i flere år for å tilegne seg kunnskap. Det er lett å ha påtatte holdninger på en prøve, det er i praksis sannheten tyter fram. Er man bekymret for det, burde man heller senke terskelen for å sortere ut når studenter er ute i praksis. Slik reglene er i dag, er det ikke nok for å stoppe noen at veileder er dypt bekymret for yrkesutøvelsen, studenten må faktisk begå alvorlige feil. Man kan ikke stoppe studenten før hen har gjort det, selv om man ser det er det som kommer til å skje.

Alternativet er loddtrekning, som betyr at det ikke blir noen form for forutberegnelighet, eller opptaksprøver i tillegg. Som krever enda flere ressurser, og betyr at det åpnes enda et marked, nå for å preppe elever til opptaksprøven. Eller man kan ha referansebrev som i USA, og virkelig kjøre den helt ut at det er de du kjenner som avgjør plass.

Sortering på karakterer er forutberegnelig, man kan selv ha innflytelse på resultatet og det er ikke diskusjoner knyttet til hvorfor Per fikk plass og ikke Pål. Så er det ikke nok til alle, det er kjipt, men det er så mye annet man kan velge og utdanning er enn så lenge gratis.

Når det gjelder det med Lis1 og utland, mener jeg det også er noen avtaler knyttet til det (?) - dels fordi det er litt ulikt om praksis er en del av studiet eller ikke, men også dels at man ikke skal ta fra land som utdanner f.eks. en lege den ressursen den studenten innebærer. Hvis et land utdanner en person, skal de også kunne nyttiggjøre seg vedkommendes ervervede kunnskap i sitt helsevesen. Et synspunkt jeg har stor sympati for.

Det er også i det lyset jeg tenker vi bør øke antall studieplasser og praksisplasser, vi bør selv ha kapasitet til å utdanne de fagfolkene vi har behov for. Vi skal ikke basere oss på å drenere hoder fra andre land. Det er ikke bra (på mange måter. Også det at fagfolk har fordeler av å læres opp i det samfunnet de skal praktisere, fordi det er mye kultur- og samfunnskunnskap som er nyttig i yrkesutøvelsen. I helsevesenet ikke minst).

Det blir interessant å se hva utvalget kommer til når utredningen blir lagt fram, men i et samfunnsperspektiv tenker jeg det er klokt å begrense mulighetene til å bruke årevis på å forbedre og sanke poeng til noe man i utgangspunktet ikke kom inn på. For mange bruker altfor mye av samfunnets ressurser på å henge i limbo, og det er vel ikke alle som faktisk oppnår et annet resultat, heller (?)

Signerer absolutt alt.

[Malama]

Sånn bortsett fra at så langt jeg har forstått det var loddtrekningen som var nevnt i en artikkel som noen er enige i, altså for folk som har eksakt samme snitt, men ikke er plass til alle.

Om 20 stk har 5,9 i snitt og der bare er 16 plasser så rangeres de utfra det jeg leste, i dag etter fødselsdato, for et er en lett ting i et dataprogram. Mao, født sent på året er (enda en) ulempe.


Bortsett fra den digresjonen, Charlie sier mye bra

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Sånn bortsett fra at så langt jeg har forstått det var loddtrekningen som var nevnt i en artikkel som noen er enige i, altså for folk som har eksakt samme snitt, men ikke er plass til alle.

Om 20 stk har 5,9 i snitt og der bare er 16 plasser så rangeres de utfra det jeg leste, i dag etter fødselsdato, for et er en lett ting i et dataprogram. Mao, født sent på året er (enda en) ulempe.


Bortsett fra den digresjonen, Charlie sier mye bra

I akkurat det tilfellet er jeg enig i at loddtrekning er like greit. Når alle har samme resultat er "bingo" greit nok.