Sliter dere med å finne mat alle liker?

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Nei, men jeg synes det er merkelig at en voksen mann ikke forstår at man ikke setter "ikke fisk" som et premiss i middagsdiskusjon foran barn. Jeg hadde reagert på at han i det hele tatt viste barna at det gikk an å diskutere akkurat det. Da er det ikke rart det blir diskusjoner rundt mat og tidspunkt.

Jeg har da ikke sagt et ord om at han gjør det foran barn?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg har da ikke sagt et ord om at han gjør det foran barn?

Du skisserer jo i HI at dere ikke blir enige om middag? Da trodde jeg det foregikk en diskusjon i familien. Men når han ikke gjør det foran barna er det jo greit, du og mannen din blir enige om menyen og mannen din må ta stilling til om hvordan han skal løse fiskeproblematikken. Han skjønner vel at dere må ha fisk?

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Og det tror du han gjør hvis jeg tvinger han?

Har du forsøkt? Jeg har to barn som ikke har spist fisk annet enn den de fikk servert i barnehagen (de fikk skikkelig middag hver dag fra Statoil sitt storkjøkken, nydelig mat). Vel, nå er de ikke barnehagebarn lenger, så det er en god stund siden de har spist den fisken. Men, begge to spiser nå salmalaks som den største selvfølge og liker det godt. Så det nytter å forsøke og tilby.

Det har hendt jeg har laget to middager, en til eldste og meg og noe annet til yngste som er ganske så kresen. Men, det blir folk av han også ser jeg, han tør å smake på mer og spiser bedre og mer variert. Normalt lager jeg kun en middag, jeg bestemmer, men det hender vi også har p-mat fordi jeg vet de liker det godt. I dag har vi hatt laks.

Middagen lages når jeg kommer hjem fra jobb enkelt og greit. Jeg diskuter ikke tidspunkt.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Har du forsøkt? Jeg har to barn som ikke har spist fisk annet enn den de fikk servert i barnehagen (de fikk skikkelig middag hver dag fra Statoil sitt storkjøkken, nydelig mat). Vel, nå er de ikke barnehagebarn lenger, så det er en god stund siden de har spist den fisken. Men, begge to spiser nå salmalaks som den største selvfølge og liker det godt. Så det nytter å forsøke og tilby.

Det har hendt jeg har laget to middager, en til eldste og meg og noe annet til yngste som er ganske så kresen. Men, det blir folk av han også ser jeg, han tør å smake på mer og spiser bedre og mer variert. Normalt lager jeg kun en middag, jeg bestemmer, men det hender vi også har p-mat fordi jeg vet de liker det godt. I dag har vi hatt laks.

Middagen lages når jeg kommer hjem fra jobb enkelt og greit. Jeg diskuter ikke tidspunkt.

Jeg har ikke prøvd å tvinge han nei. Hva i all verden er det for slags stil? Jeg har selvfølgelig prøvd flere ganger å friste han og hjelpe han til å prøve. Men tvinge?

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg har ikke prøvd å tvinge han nei. Hva i all verden er det for slags stil? Jeg har selvfølgelig prøvd flere ganger å friste han og hjelpe han til å prøve. Men tvinge?

Jeg skrev ingenting om å tvinge, men å tilby og håpe det løsner etterhvert. Forsøk mild fisk uten mye smak, uten ben. Det er derfor mine to spiser salmalaks fremfor vanlig (foreløpig). Jeg betaler gjerne litt ekstra for salma så lenge de spiser fisk.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg hadde forøvrig nektet at mannen ikke spiste fisk. Det fikk han bare starte med.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg hadde forøvrig nektet at mannen ikke spiste fisk. Det fikk han bare starte med.

Enig. Min innlandsmann fikk beskjed om allerede da vi flyttet sammen at fisk fikk han bare like, ferdig med det. Det siste jeg vil ha er en voksen ved bordet som legitimerer ungenes "liiiker ikkeee".

Vesla elsker fisk, junior er ikke glad i fisk, og mannen er flink til å fake det - og alle må spise litt av maten. Jeg lager bare en middag, men de kan få en skive etter å ha smakt på maten dersom de ikke klarer det. Feks takler ikke Vesla veldig krydret mat, så da smaker hun litt, og er det for krydret lager hun en skive.

[Serena]

Vi bestemmer stortsett menyen for uken ved ukeshandling, men flytter endel rundt på måltidene etter hvem som er hjemme. Meg og jentungen spiser gjerne et ekstra fiskemåltid eller tomatsuppe når mannen ikke kommer hjem til middag - to ting han ikke har som favoritt. Alle spiser det som blir servert når kokken serverer det, vi har heldigvis et barn som spiser det aller meste og elsker grønnsaker. Mannen pleier ikke å lage fiskemåltider, men spiser det. Vi spiser alle såpass mye fisk som pålegg at vi ikke trenger å ha fisk til middag.

[Isolde]

Mannen het tåler dårlig fet fisk. Og på grunn av at det å kaste opp fisken ikke var god nok grunn til å ikke spise når han var barn så får han nå brekninger av nesten all ren fisk. Men han er flink til å ikke vise det for mye til ungene.

Vi spiser en del fabrikklaget fisk som min lillebror kalte det som barn. Fiskekaker, fiskepinner, frityrfisk osv. Hender vi lager plukkfisk som mannen er veldig glad i.
Og når jeg får stor abstinens etter stekt laks så steker jeg torsk sammen med det så får mannen det.

Vi kunne blitt mye flinkere til å spise fisk. Men mannen var ikke like voksen om det før vi fikk barn og jeg kjenner misnøyen av fisk servert inni meg når jeg lager det og det setter sine spor. Mannen lager det aldri frivillig. Fisk et ikke min favoritt heller men det er godt innimellom.

Jeg har et barn som bare spiser grønnsaker og pasta og ris. Og et som spiser litt kjøtt og ingen grønnsaker mer eller mindre. Det er utfordrene men de må stort sett spise det som bli servert. Har endt opp med mye utagering og ekstremt utrivelig måltider fra eldstemann. Det er noe vi jobber med, som BUP jobber med. Men ting tar tid.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Enig. Min innlandsmann fikk beskjed om allerede da vi flyttet sammen at fisk fikk han bare like, ferdig med det. Det siste jeg vil ha er en voksen ved bordet som legitimerer ungenes "liiiker ikkeee".

Mener du at det å ikke like noe legitimerer at andre ikke liker?
Jeg hadde ikke klart å leve med en ektefelle som ikke respekterte meg. Ikke under noen omstendighet.
Hadde jeg fått beskjed om at jeg bare fikk like lutefisk-ferdig med det så hadde vi ikke vært gift. I min verden oppfører ikke vokse folk seg sånn mot hverandre.

Det betyr ikke at jeg sitter og klager over lutefisk når vi får det servert (typisk festmat hos svigers), men jeg putter det ikke i munnen og får brekninger heller.
Det går nemlig fint an å oppmuntre unger til å spise ting man selv ikke spiser.

Mannen her spiser ikke torsk. Han spiser det meste av annen fisk, men klarer ikke smaken på torsk. To av ungene liker torsk og en av dem spiser det, men er ikke så glad i det. Det funker faktisk helt greit.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Mener du at det å ikke like noe legitimerer at andre ikke liker?
Jeg hadde ikke klart å leve med en ektefelle som ikke respekterte meg. Ikke under noen omstendighet.
Hadde jeg fått beskjed om at jeg bare fikk like lutefisk-ferdig med det så hadde vi ikke vært gift. I min verden oppfører ikke vokse folk seg sånn mot hverandre.

Det betyr ikke at jeg sitter og klager over lutefisk når vi får det servert (typisk festmat hos svigers), men jeg putter det ikke i munnen og får brekninger heller.
Det går nemlig fint an å oppmuntre unger til å spise ting man selv ikke spiser.

Mannen her spiser ikke torsk. Han spiser det meste av annen fisk, men klarer ikke smaken på torsk. To av ungene liker torsk og en av dem spiser det, men er ikke så glad i det. Det funker faktisk helt greit.

Hadde mannen min tvunget meg til å spise f.eks lever så hadde det vært skilsmissegrunn herogså, heldigvis ingen voksne som oppfører seg sånn rundt meg.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Enig. Min innlandsmann fikk beskjed om allerede da vi flyttet sammen at fisk fikk han bare like, ferdig med det. Det siste jeg vil ha er en voksen ved bordet som legitimerer ungenes "liiiker ikkeee".

Vesla elsker fisk, junior er ikke glad i fisk, og mannen er flink til å fake det - og alle må spise litt av maten. Jeg lager bare en middag, men de kan få en skive etter å ha smakt på maten dersom de ikke klarer det. Feks takler ikke Vesla veldig krydret mat, så da smaker hun litt, og er det for krydret lager hun en skive.

Litt av et krav å stille til et voksent menneske....

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg hadde forøvrig nektet at mannen ikke spiste fisk. Det fikk han bare starte med.

Virkelig?

Hadde mannen min, eller noen som helst annet forlangt ne slikt av meg hadde et vært på hue og ræva ut.
Ingen andre enn jeg selv definerer hva jeg skal like.

Til HI; Nei vi sliter ikke med å finne mat alle liker. Nå er det bare meg og mannen som bor hjemme, men også da ungene bodde hjemme var dette uproblematisk.
Det skal dog sies at jeg er en skikkelig curler når det gjelder mat, alle har fått mat de liker, og å lage ekstra til den som evt ikke liker det som bliir servert har jeg gjort massevis og funnet uproblematisk.
Jeg har alltid skrytt av at mine barn har vært veldig greie i matveien, men begge to sier nå i voksen alder at det er jo fordi jeg mer eller mindre har praktisert ønskekost.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Virkelig?

Hadde mannen min, eller noen som helst annet forlangt ne slikt av meg hadde et vært på hue og ræva ut.
Ingen andre enn jeg selv definerer hva jeg skal like.

Som forklart flere ganger; at han evt ikke klarte spise så mye av det, men prøvde i det minste, kunne vel gått. Men at et voksent menneske ikke liker noen slags fisk og problematiserer middagskabalen ved det, det hadde jeg ikke akseptert. Jeg venter ennå på at HI skal si noe om hvorvidt mannen faktisk mener at det da er ok at barna ikke får servert fisk. Er det det han mener? Jeg tenker at han må jo også ta ansvar for menyen hjemme, og for å løse problemstillingen i HI.

[Guava]

Her får alle komme med ett ønske hver i uka og så skal det være fisk minimum to dager pr uke. Vi lager det som står på planen og så får den enkelte spise det av maten som likes.

[Einhyrningur]

Matkasse på døra. Spis det som blir servert eller sult for min del.

[Acino]

Vi har ulike preferanser men klarer å enes, som regel handler det mest om misliker litt og ikke klarer absolutt ikke å få ned. Det vi sliter mest å enes om er tilbehøret, altså grønnsakene. Forsøker å lage litt flere typer når jeg vet at minst en ikke spiser, føler at dit kan jeg strekke meg; F.eks at når vi har surkål til noe som Klumpen absolutt ikke klarer så koker jeg også gulerøtter(putter de bare i samme panna som potetene så ikke akkurat særlig ekstra arbeid og som regel ender det med at alle vi andre spiser litt gulerot også). Ellers er det vel når det skal være ekstra sauser/diper vi heller ikke enes så veldig, men det gjør heller ikke noe siden det er helt greit at den ene tar det og den andre det.

Har aldri hendt, tror jeg, at noen av oss fire ikke har spist noe av middagsmaten(foruten ved sykdom selvsagt).

[Acino]

Vi forsøker forresten å spre rettene utover slik at det ikke blir to-tre dager på rad med noe Snuppa strengt tatt ikke er særlig begeistret for og det samme for oss andre. Den som ikke syns noe om maten spiser som regel bare litt mindre den middagen, ingenting istedenfor.

[Myria]

Både ja og nei. Vi er fem i familien og fire av oss spiser det meste og er ikke kresne. Så har vi lillebror som ikke har spist middag noensinne. Han er fryktelig kresen og det kan vi rett og slett ikke ta hensyn til, så jeg lager det jeg vil og så får han velge å spise eller ikke. Hvis vi ser bort fra lillebrors ekstreme kresenhet er de andre to barna en ren fryd å lage mat til.

[Chablis]

Ingen her tvinges til å smake ,om man ikke vil ha hovedretten så kan man spise bare tilbehøret.
Alle får ønske seg to retter hver i uken.