Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[him]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Bra og fin oppvekst er absolutt et godt utgangspunkt for å gjøre de riktige tingene. Automatikk på det å gjøre riktige ting er flott, men for å sikre seg at det virkelig er de bra tingene som blir gjort bør det ha foregått en viss refleksjon over den oppdragelse man selv har fått og den oppdragelsen man selv utfører.

Hvorfor det? Jeg selv har reflektert mye over både min egen oppdragelse og ungene sin, og det har sikkert vært lurt.

Men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor man skal trenge å reflektere hvis man faktisk har en ryggmargsrefleks på bra oppdragelse inne? I mitt hode er refleksjon et middel for å komme meg til det som er målet, og målet er en adekvat oppførsel. Og hvis man allerede er ved målet, hvorfor skal det da være nødvendig å reflektere? Jeg tenker at det er ikke nødvendig å kunne teorien bak det å sykle for å sykle. Sykler man så sykler man, hvis man har problemer derimot kan det være greit med innput.

[Maverick]

Njah, hvis man tror at den riktige måten å sykle på er å styre med føttene (ja, idiotisk metafor) er det kanskje greit å reflektere litt over måten man sykler på, selv om det funker for en selv.

[Heiko]

Jeg tenkte først og fremst på de (mange?) som ikke har tatt de rundene med seg selv om sin oppdragelse og sine barn.

Jeg håper jeg aldri blir ferdig med å reflektere over ting, de fleste tema har flere perspektiver enn de jeg har tenkt over.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvorfor det? Jeg selv har reflektert mye over både min egen oppdragelse og ungene sin, og det har sikkert vært lurt.

Men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor man skal trenge å reflektere hvis man faktisk har en ryggmargsrefleks på bra oppdragelse inne? I mitt hode er refleksjon et middel for å komme meg til det som er målet, og målet er en adekvat oppførsel. Og hvis man allerede er ved målet, hvorfor skal det da være nødvendig å reflektere? Jeg tenker at det er ikke nødvendig å kunne teorien bak det å sykle for å sykle. Sykler man så sykler man, hvis man har problemer derimot kan det være greit med innput.

Jeg synes det er en stor forskjell mellom det å kunne sykle og det å kunne oppdra unger riktig. Sykle er en ting, mens barneoppdragelse består av veldig mange forskjellige ting. Man kan være flink på noe, og ikke fullt så flink til annet. Jeg nekter å tro at noen gjør alt perfekt på alle områder, og ikke ville det være sunt for ungen heller (som skal ut i en uperfekt verden). Man blir ikke ferdig utlært på barneoppdragelse liksom. Det er alltid nye aldere, nye utfordringer, forskjellige personligheter osv.

[him]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Njah, hvis man tror at den riktige måten å sykle på er å styre med føttene (ja, idiotisk metafor) er det kanskje greit å reflektere litt over måten man sykler på, selv om det funker for en selv.

Ja, men da går du automatisk ut i fra at de gjør en feil. Jeg diskuterer jo de tilfellene hvor folk faktisk gjør det riktige. Og det jeg spør om er: Hvorfor trenger man en å ha en bevisst tanke bak en handling, hvis handlingen i seg selv er riktig?

Muligens et mer filosofisk spørsmål enn ett reelt oppdragelsespørsmål.

[DM]

him: Kvalitetssikring. Man vet ikke at det er bra, med mindre det er vurdert vel?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

him: Kvalitetssikring. Man vet ikke at det er bra, med mindre det er vurdert vel?

Samt at noe som kan være helt riktig i én periode kanskje ikke er bra i det hele tatt i en annen.
Kanskje er det de tingene man "alltid har gjort" man virklelig bør reflektere over. Omstendigheter og mennesker endrer seg.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men da går du automatisk ut i fra at de gjør en feil. Jeg diskuterer jo de tilfellene hvor folk faktisk gjør det riktige. Og det jeg spør om er: Hvorfor trenger man en å ha en bevisst tanke bak en handling, hvis handlingen i seg selv er riktig?

Muligens et mer filosofisk spørsmål enn ett reelt oppdragelsespørsmål.

Jeg synes alltid at det er greit å ha tenkt over hvorfor de tingene jeg mener er riktige er riktige.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes alltid at det er greit å ha tenkt over hvorfor de tingene jeg mener er riktige er riktige.

Og det som er riktig for det ene barnet trenger ikke å være riktig for broren eller søsteren. Det er en utfordring..

[him]

Jeg er overrasket over at dere argumenterer mot noe som jeg anser som helt opplagt. Jeg har muligens uttrykt meg for dårlig, så jeg skal prøve å presisere.

Jeg har ikke noe i mot at folk leser, diskuterer eller tilegner seg kunnskap om barneoppdragelse på noen som helst måte, jeg gjør det til og med selv. Men jeg mener at det er godt mulig å oppdra unger på en bra måte uten at man har teoretiske kunnskaper om emnet. Hvordan tror dere barn blir oppdratt i store deler av verden? Mener dere at i et land med høy andel av analfabeter er barneoppdragelsen dømt til å feile? Jeg sier ikke at det automatisk blir en bra barneoppdragelse uten teoretisk kunnskap, men jeg sier det er ikke slik at det er umulig heller.

[Maverick]

Jeg mener at når man har mulighet til å tilegne seg kunnskap, også teoretisk, om et så essensielt tema som barneoppdragelse, da bør man gjøre det, nettopp fordi ting man kanskje synes er opplagt er ting som ikke er like opplagt for alle andre. Det behøver ikke å bety at man tar feil, men at det er lurt å være bevisst på hvorfor man mener som man gjør.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Mon tro om presset og følelsen av å ikke være god nok som forelder hadde vært MYE mindre om det ikke var for at denne typen artikler til stadighet publisereres og kastes rett i fleisen på oss.

Hm. Mener du at man ikke bør publisere slikt fordi noen kan føle seg trampet på tærne? Jeg tror - tvert imot - at det er en viktig påminnelse og kan virke som inspirasjon for foreldre og andre som jobber med barn.

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

En annen ting som slår meg når jeg tenker over disse tingene her og nå er at alle de som arbeider med barn og unge også bør bli mer bevisst. Det er mange barn som opplever pedagoger i barnehage og skole som kanskje ikke kjefter og smeller mot barna, men som kan være litt vel krasse i sin måte å snakke til barna på.

JA.

[him]

alfaCharlie: Jo, men mener du at man ikke kan oppdra barna sine på en bra måte uten teoretisk bakgrunn? Det var det jeg mente, og det er det jeg stusser på at det virker som om folk reagerer på.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er overrasket over at dere argumenterer mot noe som jeg anser som helt opplagt. Jeg har muligens uttrykt meg for dårlig, så jeg skal prøve å presisere.

Jeg har ikke noe i mot at folk leser, diskuterer eller tilegner seg kunnskap om barneoppdragelse på noen som helst måte, jeg gjør det til og med selv. Men jeg mener at det er godt mulig å oppdra unger på en bra måte uten at man har teoretiske kunnskaper om emnet. Hvordan tror dere barn blir oppdratt i store deler av verden? Mener dere at i et land med høy andel av analfabeter er barneoppdragelsen dømt til å feile? Jeg sier ikke at det automatisk blir en bra barneoppdragelse uten teoretisk kunnskap, men jeg sier det er ikke slik at det er umulig heller.

Man trenger jo ikke å lese for å reflektere og diskutere. Er man bevisst og tenker over hvordan det en gjør kan virke inn på barna og har litt empati, så kommer man jo veldig langt. Men det gjøres jo også utrolig mye forferdelig og idiotisk i tradisjonens navn i land med mye analfabetisme.

[him]

DM: Jeg sier jo ikke at det å ikke reflektere eller tilegne seg teoretisk kunnskap er veien å gå for å sikre en bra oppdragelse. Jeg sier bare at det ikke er nødvendig for en bra oppdragelse.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

alfaCharlie: Jo, men mener du at man ikke kan oppdra barna sine på en bra måte uten teoretisk bakgrunn? Det var det jeg mente, og det er det jeg stusser på at det virker som om folk reagerer på.

Nei, men jeg tror det er viktig å få impulser fra andre på hvordan man gjør ting, og nettopp er det er vel kanskje også mer vanlig i disse landene du nevner med høy andel analfabeter. Oppdragelse av barn er mer et gruppearbeid enn et enmannsprosjekt. Dog, jeg tror at det uansett er lurt å oppsøke kunnskap om man har mulighet til det. Jeg kjenner til familier som baserer oppdragelsen og ernæringen på "sunt folkevett", bare at det som var sunt for 50 år siden kanskje ikke er så veldig sunt nå lenger, som f. eks. sukkersaft på tåteflaske og manglende sikkerhetstiltak.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

DM: Jeg sier jo ikke at det å ikke reflektere eller tilegne seg teoretisk kunnskap er veien å gå for å sikre en bra oppdragelse. Jeg sier bare at det ikke er nødvendig for en bra oppdragelse.

Selvfølgelig må man ikke. Mange kommer veldig langt og oppdrar bra unger uten. Men jeg mener at det ikke skal være noen hvilepute til å ikke gidde reflektere eller oppdatere seg og søke det beste for barna sine.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvordan tror dere barn blir oppdratt i store deler av verden? Mener dere at i et land med høy andel av analfabeter er barneoppdragelsen dømt til å feile? Jeg sier ikke at det automatisk blir en bra barneoppdragelse uten teoretisk kunnskap, men jeg sier det er ikke slik at det er umulig heller.

Det er et interessant tema for videre diskusjon. "Oppdragelse"/sosialisering er jo unektelig kulturelt betinget, og noe som ansees som "godt oppdratt" et sted i verden kan være noe ganske annet et annet sted. Det er vel (uten at jeg vet noe om dette) primært i vår vestlige verden at vi har en viss kultur for bøker om barns utvikling som også er rettet mot lekfolk, og ikke bare fagfolk. Dette har sannsynligvis en viss sammenheng med barns generelle status i den vestlige verden kontra u-land/land med høy analfabetisme.

Personlig tror jeg at barn med beleste og kunnskapsrike foreldre (også innen barneoppdragelse/sosialisering) som evner å omsette teori til praksis har et fortrinn fremfor barn av mindre beleste/kunnskapsrike foreldre. (Jfr. Bordieu og hans kapitalbegrep.)

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nei, men jeg tror det er viktig å få impulser fra andre på hvordan man gjør ting, og nettopp er det er vel kanskje også mer vanlig i disse landene du nevner med høy andel analfabeter. Oppdragelse av barn er mer et gruppearbeid enn et enmannsprosjekt. Dog, jeg tror at det uansett er lurt å oppsøke kunnskap om man har mulighet til det. Jeg kjenner til familier som baserer oppdragelsen og ernæringen på "sunt folkevett", bare at det som var sunt for 50 år siden kanskje ikke er så veldig sunt nå lenger, som f. eks. sukkersaft på tåteflaske og manglende sikkerhetstiltak.

It takes a village to raise a child.

(... og jeg husker ikke hvor uttrykke stammer fra.)


---

tilføyelse: Det var visst den godeste fru Clinton som sa det i en tale og det er et afrikansk uttrykk.

[him]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Det er et interessant tema for videre diskusjon. "Oppdragelse"/sosialisering er jo unektelig kulturelt betinget, og noe som ansees som "godt oppdratt" et sted i verden kan være noe ganske annet et annet sted.

Med en bra oppdragelse tenkte jeg i dette tilfelle at man kan interaktive slik med barna at de ikke opplever at de blir krenket. Litt knotete setning, men det jeg oppfatter som grunnfundamentet til JJ er jo at barna ikke skal krenkes i omgangen med foreldrene.

Og jeg opplever det som om barna krenkes eller ikke, som en ... jeg har vanskelig for å formulere meg presist her, så bær over med meg, ikke-teoretisk faktor. Jeg sliter som sagt med å være presis, men jeg opplever mer denne delen av oppdragelsen som en innebygget væremåte hos hver enkelt, som det å sykle, det å slanke seg, det å være økonomisk. Alle de tingene jeg har nevnt er områder hvor man prinsippielt trenger liten teoretisk eller intelektuell innsikt for å agere i tråd med teorien. Men selve ageringen kan være vanskelig, men jeg mener at utfordringen ligger på et annet plan enn teoretisk innsikt.