Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[Skremmern]

Det er det du sier ja, kanskje med andre ord.

[Lilith]

Voi, jeg trodde det måtte litt mer til enn å si sin personlige mening om noe for å få sin første prikk. Nå vet jeg bedre. Takk Skremmern

[Skremmern]

Ta prikken som en kvinne. Slutt å syt.

[DM]

Hva mener han med utskjelling da? Det samme som kjeft? Eller det som er hakket verre, der foreldrene skjeller ut barnet etter noter?

Jeg har vært en person som har vært veldig bevisst på å ikke kjefte på ungen min da jeg selv ble så redd når jeg fikk kjeft som liten, men etter jeg tok en runde med meg selv ang. det å komme noen vei med eldstemann, så fant jeg ut at jeg trengte å være tydeligere. Jeg noterte meg på en skala fra tror det var 0-5 (endret til 0-10 da det var mer hensiktsemessig) hvor sint jeg var, og hvor mye uttrykk jeg gav for det, og fikk mannen min til å gi score også i etterkant. Det viste seg at jeg gav meg selv alt for stor score ifht hva som var realiteten, og når jeg ikke la bånd på meg (det er ikke særlig produktivt å være smilende sint feks.), men ble sintere, så ble jeg også mer tydelig for ham, og han responderte veldig bra på det.

Men, det var på de store tingene, der vi setter grenser og han ikke hører. Det aner meg at dette som Juul skriver om er om andre ting? Mer generelt om måten vi snakker til barna på? Det å ikke kjefte og smelle for småting og ikke kommandere med krass/sur stemme?

Jeg bruker forresten litt av Juul sine tanker der allerede tror jeg (mener det er fra ham jeg har det), med at jeg istedet for å stresse og kommanderer barnet ned og påstå at det er farlig, så sier jeg at jeg ønsker at de skal gå ned derfra fordi jeg synes det ser farlig ut. Det med måten vi forholder oss til unger på er jo veldig spennende i grunnen, og sier mye om hvilken grunnholdning vi har til dem. Og barn tar jo opp i seg det synet vi har på dem, det er jo slik de lærer om hvem de er i starten (hvordan de signifikante andre møter dem). For å ta det klassiske eksempelet om glasset som barnet bærer, så mener JJ at man ikke skal si: "Nå må du ikke miste glasset" for da hører barnets hjerne "miste glasset" og begynner å stresse med det og sansynligheten for at det skjer er mye større (litt som å kjøre bil, man må ikke se i den retningen man ikke vil, man skal ikke ha feil fokus). Så jeg sier: Nå må du holde godt fast på glasset istedet. Med "nå må du ikke miste glasset", sender jeg barnets fokus i feil retning, og jeg sier også at jeg antar at det er noe som barnet kan gjøre. Men, med den andre setningen "nå må du holde godt fast", så sender jeg fokuset i riktig retning på en konstruktiv måte, barnet vet hva det skal gjøre og jeg har antatt at det å holde godt fast på glasset og få det trygt frem er noe barnet er i stand til.

Jeg tror det er veldig viktig å tenke over hvordan en snakker med barna sine. Jeg blir litt usikker når jeg leser slike artikler som dette, men jeg tror det er en god ting, for det får meg til å tenke nærmere etter på hva jeg gjør og hvorfor og om det er bra, og kvalitetssikring er bra.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg kan nok godt halvere skjenningen på min kommende 3åring nå
Men det er jommen IKKE lett i den alderen.

Nei.
Og hva gjør man, når ting man har forklart og snakket pent om at man ikke gjør (og hvorfor!) enmillionfirehundreogfemogfemti ganger fremdeles gjentar seg, på ren og skjær trass...?
Jo, jeg ser JJs poeng og har det mwed meg i hverdagen.
Men av og til...

[Sansa]

Jeg har stor tro på det han skriver i denne artikkelen, og jeg synes faktisk det virker helt riktig og ganske innlysende.

Hvor mange ganger har man egentlig opplevd at skjenn fører frem?

Det gjelder vel å sette seg inn i barnets situasjon. Man kjenner jo på seg selv hvor lite man liker å få skjenn? Det er kanskje like viktig å tenke over hva man faktisk forventer av barnet. Man kan helt klart klare å skape et dydsmønster av et barn, men en slik oppførsel er ofte basert på frykt for å få kjeft fra de voksne? Jeg har flere slike barn i min omgangskrets, og jeg ønsker faktisk ikke å ha et barn som gjør alt jeg sier i frykt for at jeg skal bli sint. Guttungen min er nok villere enn mange andre, men det kan jeg leve med.

Jeg jobber som lærer og synes det har vært veldig bevisstgjørende å jobbe med skolebarn. På skolen har jeg ingen anledning til å kjefte på barna eller behandle dem dårlig på annen måte. Da må jeg finne andre alternativer.

Når det er sagt, så er jo vi foreldre bare mennesker, og det er jo helt naturlig å koke over innimellom. Likevel har vi ansvar for at dette skjer så sjeldent som mulig, og at vi ber ordentlig om unnskyldning når det først skjer.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg tror det er veldig viktig å tenke over hvordan en snakker med barna sine. Jeg blir litt usikker når jeg leser slike artikler som dette, men jeg tror det er en god ting, for det får meg til å tenke nærmere etter på hva jeg gjør og hvorfor og om det er bra, og kvalitetssikring er bra.

Dette burde Fruktflua lese og tenke over.

Jeg har stor sans for det Jesper Juul skriver i sine bøker. Det er klart at vi som foreldre bør tenke over hvordan vi snakker til våre barn.
En annen ting som slår meg når jeg tenker over disse tingene her og nå er at alle de som arbeider med barn og unge også bør bli mer bevisst. Det er mange barn som opplever pedagoger i barnehage og skole som kanskje ikke kjefter og smeller mot barna, men som kan være litt vel krasse i sin måte å snakke til barna på.
Vi er jo alle med på å prege våre barns tankemønster, har en enorm påvirkningskraft både som foreldre, signifikante andre og som fagpersoner innen barne- og ungdomsarbeid.
Om man ikke nødvendigvis følger Juul eller noen av de andre som mener mye om dette temaet, så tror jeg at sunn fornuft fører oss langt på vei i riktig retning.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

For å ta det klassiske eksempelet om glasset som barnet bærer, så mener JJ at man ikke skal si: "Nå må du ikke miste glasset" for da hører barnets hjerne "miste glasset" og begynner å stresse med det og sansynligheten for at det skjer er mye større (litt som å kjøre bil, man må ikke se i den retningen man ikke vil, man skal ikke ha feil fokus). Så jeg sier: Nå må du holde godt fast på glasset istedet. Med "nå må du ikke miste glasset", sender jeg barnets fokus i feil retning, og jeg sier også at jeg antar at det er noe som barnet kan gjøre. Men, med den andre setningen "nå må du holde godt fast", så sender jeg fokuset i riktig retning på en konstruktiv måte, barnet vet hva det skal gjøre og jeg har antatt at det å holde godt fast på glasset og få det trygt frem er noe barnet er i stand til.

Det gjør vi og, det har alltid falt seg naturlig for meg.
Og ellers er det også ganske selvfølgelig å snakke pent med barna synes jeg, jeg trengte ikke å lese JJ for å trekke den konklusjonen. Jeg snakker jo til dem slik jeg ønsker at de skal snakke til meg, det fungerer best her i hvertfall, de tar jo etter.
Og vi er ikke noe fan av kjeft her i huset, vi bruker ikke det. Det ligger faktisk ikke for oss heller, verken meg eller mannen. Det blir som at vi er imot straff.
Men å lese slike ting kan i hvertfall være en god bekreftelse.
Generelt synes jeg JJ sier mye fornuftig, men selvsagt tar jeg ikke alt som en fasit, eller gjør han/noen andre til "guruer" av den grunn.
Men det kan være god input og bekreftelse.
Når jeg leste Ditt kompetente barn første gang var det faktisk før jeg fikk barn selv, jeg fikk den av en nær venn, og jeg fikk noen a-ha opplevelser fra egen barndom.

[Storm]

Som DM er jeg også veldig opptatt av å ikke kjefte på barna mine. Synes det var i overkant mye kjeft og krangling da jeg vokste opp. Jeg prøver alltid å snakke fornuft til gutten min og med rolig stemme. Han kjeftes lite på, selv når vi begge er slitne. MEN, hører han ikke etter, blir stemmen mer bestemt. Jeg mister ikke besinnelsen eller skjeller ut, men han får ikke uendelig med sjanser.

Vi var på ferie i sommer med noen venner som overhodet ikke snakket med bestemt stemme til barna sine. Jeg holdt på å bli sprø av å se på det og mener det virkelig er feilslått (misforstått J. Juul?) strategi. Bare puse-puse stemme, selv når gutten gjorde ting på pur f. Gutten forstår overhodet ikke forskjell på rett og galt, han får aldri noen reaksjon på noe. Barn hører jo like mye på toneleiet av det som blir sagt som selve innholdet.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette burde Fruktflua lese og tenke over.

Stakkars deg. Har du virkelig ikke annet å tenke på enn hvordan en "medforumist" uttaler seg i en tråd? Gi deg nå, dette er bare tåpelig.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Om man ikke nødvendigvis følger Juul eller noen av de andre som mener mye om dette temaet, så tror jeg at sunn fornuft fører oss langt på vei i riktig retning.

Sunn fornuft er oppskrytt. Alle tror jo at de selv er utstyrt med dette sunne fornuftet. De aller fleste har godt av å lære noe om andre måter å tenke og handle på. Ikke nødvendigvis for å blindt benytte seg av det, men for å reflektere rundt måten man selv oppdrar sine barn på.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Sunn fornuft er oppskrytt. Alle tror jo at de selv er utstyrt med dette sunne fornuftet. De aller fleste har godt av å lære noe om andre måter å tenke og handle på. Ikke nødvendigvis for å blindt benytte seg av det, men for å reflektere rundt måten man selv oppdrar sine barn på.

Det er så sant som det er sagt. Men jeg vil anta at det er mange som leser litteratur, diskuterer med venner og andre rundt temaet og gjør seg sine egne refleksjoner. Disse refleksjonene vil forhåpentligvis bli en del av vedkommendes sunne fornuft vil jeg anta.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Stakkars deg. Har du virkelig ikke annet å tenke på enn hvordan en "medforumist" uttaler seg i en tråd? Gi deg nå, dette er bare tåpelig.

Ja, stakkars meg.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er så sant som det er sagt. Men jeg vil anta at det er mange som leser litteratur, diskuterer med venner og andre rundt temaet og gjør seg sine egne refleksjoner. Disse refleksjonene vil forhåpentligvis bli en del av vedkommendes sunne fornuft vil jeg anta.

Ja, men de fleste som sverger til den sunne fornuften gjør det istedet for å lese litteratur. Å ikke reflektere over hvordan en møter barna kan være veldig dumt for enkelte. Men klart, de fleste av oss gjør veldig mye godt og riktig helt naturlig, det er ikke sånn at en MÅ lese seg til å bli en bra forelder, og en kan lese seg for mye opp og bli for striks og opphengt i teorier også. Det er ytterpunkter i begge retninger, men generelt sett, så er det et sunnhetstegn å kunne høre og få med seg andre synspunkter og innfallsvinkler og reflektere litt over hva en gjør selv og hvorfor.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Beklager, men jeg takler ikke Jesper Juul altså. Joda, respekt og omtanke for barn, kjempefint, men det er et eller annet med ham som får meg til å reise bust. Kan ikke helt forklare hvorfor, desverre, i hvert fall ikke uten god tid til å skrive et langt og gjennomtenkt innlegg. Derfor nøyer jeg meg med kortversjonen: jeg synes han virker som en pr-kåt dust som kverner om hvor dårlige foreldre vi er sånn at vi skal få dårlig samvittighet og kjøpe bøkene hans for å lese om hvordan vi kan forbedre oss og få selvtilliten som foreldre tilbake igjen. Godt mulig han har noen poeng, men det tror jeg sannelig jeg også skulle klart å hatt om jeg bare bablet lenge nok

Hvor i all verden kommer dette inntrykket i fra? Jeg har gjentatte ganger lest Jesper Juul uttale at dagens foreldre stort sett er veldig flinke, og ikke behøver å ha så dårlig samvittighet! Og "PR-kåt dust"? Hva skal egentlig det bety?

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Ja, men de fleste som sverger til den sunne fornuften gjør det istedet for å lese litteratur. Å ikke reflektere over hvordan en møter barna kan være veldig dumt for enkelte. Men klart, de fleste av oss gjør veldig mye godt og riktig helt naturlig, det er ikke sånn at en MÅ lese seg til å bli en bra forelder, og en kan lese seg for mye opp og bli for striks og opphengt i teorier også. Det er ytterpunkter i begge retninger, men generelt sett, så er det et sunnhetstegn å kunne høre og få med seg andre synspunkter og innfallsvinkler og reflektere litt over hva en gjør selv og hvorfor.

Tror det er bra at det blir skrevet slike artikler i riksdekkende medier i blandt. Det er ganske mange som kan trenge en liten bevisstgjøring på hvorfor de gjør hva Det som er så synd, er at de som trenger det mest nok ikke leser slike ting.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Sunn fornuft er oppskrytt. Alle tror jo at de selv er utstyrt med dette sunne fornuftet. De aller fleste har godt av å lære noe om andre måter å tenke og handle på. Ikke nødvendigvis for å blindt benytte seg av det, men for å reflektere rundt måten man selv oppdrar sine barn på.

Det Heiko sa!

[him]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Sunn fornuft er oppskrytt. Alle tror jo at de selv er utstyrt med dette sunne fornuftet. De aller fleste har godt av å lære noe om andre måter å tenke og handle på. Ikke nødvendigvis for å blindt benytte seg av det, men for å reflektere rundt måten man selv oppdrar sine barn på.

Jeg har inntrykk av hva folk mener med sunn fornuft faktisk er sine egne sedvaner. Nå har vi feks to tråder her på FP om barn og bading, og det virker som om enkelte som mener at barna gjerne kan bade nakne, men ikke i bikini. Og akkurat det "holder ikke" rent logisk, det er en emosjonell logikk, eventuelt "sunn fornuft".

Jeg tror at sunn fornuft er nok, dersom man selv har hatt en bra og fin oppvekst. Da vil man automatisk gjøre det som er riktig. Jeg selv har hatt en veldig fin oppvekst i forhold til kropp og vekt og jeg føler selv sterkt at jeg gjør alt riktig, og det ser ut som om jeg intuitivt følger anbefalinger som blir gitt. Men på andre områder må jeg jobbe mer.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror at sunn fornuft er nok, dersom man selv har hatt en bra og fin oppvekst. Da vil man automatisk gjøre det som er riktig.

Jeg innrømmer glatt at mitt noe anstrengte forhold til sunn fornuft er preget av at jeg jobber innenfor barnevernet.

Bra og fin oppvekst er absolutt et godt utgangspunkt for å gjøre de riktige tingene. Automatikk på det å gjøre riktige ting er flott, men for å sikre seg at det virkelig er de bra tingene som blir gjort bør det ha foregått en viss refleksjon over den oppdragelse man selv har fått og den oppdragelsen man selv utfører.