Cupcakes, feminismens død?

[rine]

Herlighet, er dere på muffinskjøret igjen? Jeg synes Polyanna og Esme sier mye bra, og selv om jeg nok (tror jeg) er mer åpen for hjemmetilværelsen enn det f.eks Esme er, har hun unektelig et poeng når det gjelder grunnen til at man er hjemme. Jeg blir også ganske provosert når jeg treffer på damer som sier at de har sluttet å jobbe for å følge opp ungene, og så er ungene 4 og 8 og på skole/barnehage hele dagen, og jeg synes også det skinner tydelig gjennom uttalelsene deres at det er de som har gjort det riktige verdivalget.
Jeg må innrømme at dersom vi vant i lotto, eller en av oss plutselig fikk en kraftig lønnsøkning, kunne jeg godt ha tenkt med å roe ned med 60-80 prosent stilling i et års tid. Like mye for egen del som for ungenes del, det må jeg innrømme. Noe happymuffins ville det neppe blitt, ei heller chubby chick, mest sannsynlig bare flere innlegg på FP og mange flere bøker. Ja, og forhåpentligvis skittentøyskurv uten haug på. :enkel:
Ja, og så ville jeg delt raust med mannen om han også fikk lyst til å trappe ned litt.

[noen]

Jeg tror jeg hadde blitt en chubby chick av å gå hjemme hele dagen og spise muffins.

[Bille]

Jeg er ganske sikker på at barna mine har det bedre med en jobbemamma og jobbepappa som er likestilte og ikke en hjemmeværende mamma og aldri-hjemme-pappa. :hadde gått på veggen innen utløp av den første uka: Jeg er ganske sikker på at våre valg er til det beste for vår familie.

[Pøblis]

Jeg er allerede litt chubby og undres på hvordan jeg kan bli chic(k), egentlig.

[Niobe]

Jeg har ikke lest nok muffinsblogger til å vite noe om de mener seg bedre enn andre mødre, men må vi alltid måle ting opp mot hverandre? Må vi, virkelig? Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg har ikke lest nok muffinsblogger til å vite noe om de mener seg bedre enn andre mødre, men må vi alltid måle ting opp mot hverandre? Må vi, virkelig? Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

Jeg er litt der i grunn. Det vil si, jeg kan himle sånn i et svakt øyeblikk og synes noen er ufattelig teite, men gjennomgående bruker jeg svært lite tid på å synes noe om sånt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

I teorien- ja. Men samtidig er dette er diskusjonsforum, og det ville vært litt besynderlig å skrive at "jeg mener ingenting om damer som velger å melde seg ut av arbeidslivet for å lage muffins", eller?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I teorien- ja. Men samtidig er dette er diskusjonsforum, og det ville vært litt besynderlig å skrive at "jeg mener ingenting om damer som velger å melde seg ut av arbeidslivet for å lage muffins", eller?

Det diskuterers som regel en god stund før dreiningen skjer. Gjerne inspirert av en såkalt "brannfakkel". Som i dette (og mange andre tilfeller) er såpass FP-politisk korrekt, at den knapt kan kalles brannfakkel. Fyrstikk, nærmest. Som regel blir diskusjonen langt mindre interessant etter det.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg er allerede litt chubby og undres på hvordan jeg kan bli chic(k), egentlig.

Hvis du danderer litt smørkrem i fine farger over håret ditt, er jeg sikker på at du blir chic.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

Hvis man skal se på likestilling i samfunnet, kvinners yrkesdeltakelse osv. blir det litt snevert å bare skulle se på hva som er gunstig og fornuftig for egen familie. Og inntrykket mitt er at normale, oppegående folk ofte gjør valg som de ikke ser langtidskonsekvensene av. Mange deltidsarbeidende eller hjemmeværende kvinner tenker ikke på hva dette vil si for egen pensjon eller ved et samlivsbrudd. Mange foreldre tenker ikke på hvordan det påvirker barna at mor som rollemodell er hjemmeværende mens far er mer eller mindre fraværende. :ikke naiv:

Rakke ned på andre er vel aldri særlig lekkert, men at man innimellom er sterkt kritisk til andres valg er helt greit i min verden.

[Niobe]

Men hvor ofte er det så enten-eller som man vil ha det til her? Jeg tror ikke muffinsbakerne er mer representative for hjemme/deltidsarbeidende mødre, enn Tårnfrid er representativ for de yrkesaktive.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg har ikke lest nok muffinsblogger til å vite noe om de mener seg bedre enn andre mødre, men må vi alltid måle ting opp mot hverandre? Må vi, virkelig? Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

Idet dette blir en trend er det da interessant å se på de samfunnsmessige konsekvensene av at stadig flere kvinner velger å ikke delta i arbeidslivet? Det vil jo få sterke konsekvenser for samfunnsøkonomien om dette er en trend som brer om seg på sikt. Særlig når man tenker på at vi allerede står overfor en pensjonistbølge kombinert med et underskudd på folk i arbeidsfør alder. Hva som er riktig på individnivå kan faktisk gi uheldige utslag på samfunnsnivå.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Men hvor ofte er det så enten-eller som man vil ha det til her? Jeg tror ikke muffinsbakerne er mer representative for hjemme/deltidsarbeidende mødre, enn Tårnfrid er representativ for de yrkesaktive.

Esme skrev det veldig godt:

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er ikke verre eller bedre å slutte å jobbe for å bake cupcakes enn å bygge trebåter, det er sak samma det. Det som er irriterende er at den smøgg-tonen som er i disse bloggene påstår på et vis at de gjør det for noen andre, at familien har godt av det. At det er en moralsk riktig avgjørelse å ta.

Og det er det jo ikke, disse latsabbene har jo bare tatt seg ferie. Og jeg synes de kan hoppe ned fra høyhesten sin når det gjelder det. Voksne damer som slutter å jobbe fordi de skal dandere tyll og cupcakes kan faktisk ikke påberope seg høyere moral enn oss andre som forsørger barna våre selv.

Det er slike argumenter hun bruker, moren jeg kjenner som har "valgt å være hjemme noen år for å ta godt vare på familien og følge opp barna på en skikkelig måte".

[Heilo]

Hm, jeg aner et skille som enten er geografisk og/eller sosioøkonomisk her. Jeg kjenner INGEN som sier at de har valgt å jobbe deltid/ikke jobbe fordi "det er best for barna", eller som muffinsblogger om det. Derimot kjenner jeg endel damer som jobber deltid for å få tidskabalen i familien til å gå opp. Mange av dem har menn (og 2 av dem har koner) som jobber mer enn 37,5 timer, og som tjener ganske godt. Det er klart at dette er en medvirkende årsak både til behovet for og muligheten til at damene jobber deltid. Det er ingen som gir uttrykk for at dette er et valg de har gjort med lett hjerte, uten tanke for hva det gjør med pensjonen deres eller (for de heterofiles del) barnas syn på kjønnsmessig arbeidsfordeling i hjemmet. Men de (og jeg) har likevel valgt å jobbe mindre enn 37,5 timer i uka fordi det er det som skal til for at deres (og min) livssituasjon henger mer på greip. Rosa pøntemuffingsdamer som presser sitt eget livsstilsvalg over andre kan jeg forstå er svært provoserende. Jeg bare kjenner INGEN sånne.

[Niobe]

Ikke jeg heller. De finnes sikkert, akkurat som de som spiser pannekaker til middag hver dag sikkert finnes, men jeg har vondt for å tro at de er så mange at de faktisk utgjør en trussel for samfunnstrukturen. Og shabby chic er da ut, er det ikke?

[emm]

Men er det en trend at folk går hjemme altså? Jeg trodde vi aldri hadde hatt så høy arbeidsdeltagelse i Norge som nå? Kjenner jeg trenger tall på at det er en trend nå at damer velger å gå hjemme mer enn før, alternativt deltid mer enn før. At mange går hjemme der snittinntekten er høy er vel ikke en nyhet, her jeg bor er det ingen som går hjemme. Så fikk jeg satt oss på kartet også. Vi har heller ingen i vennekretsen som er hjemme fulltid heller.

[era]

Esme sa det som sies bør.
Cupcakes blir muligens min midjes død, men ikke feminismen.

[Syrin]

Eg kjenner nokså mange som jobbar redusert fordi dei ikkje ønsker å ha barna full tid i barnehagen. Trudde ikkje det var så uvanlig det? Har ofte følt at det var meg som var unormal - småbarnsmor i 100% stilling, og ønske om å ha det sånn.

[rine]

Jeg bare tuller med ordet- chibby shack- fordi jeg ikke
a) er helt sikker på hvordan det skrives eller
b) er helt sikker på hva det er

Er jeg på sporet av å bli det hvis jeg anskaffer meg et sånt skilt?

'

[rine]

Mannen hadde iallfall knegget godt (og kommet med en ironisk kommentar eller tre) hvis jeg hadde smelt den opp på kjøkkenveggen. :

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

De må gjerne gå rundt å både tro og mene det, men undersøkelse etter undersøkelse viser jo at nordmenn er svært effektive og produktive i de timene vi er på jobb. Ja, vi vil gjerne gå hjem fire og for å rekke det, så dropper vi lange lunsjer, kaffepauser, kutter ned på møter etc.

Da jeg jobbet i Sveits, så jeg jo at mange ikke gikk hjem før både seks og sju og det ble sett på som merkelig å gå hjem tidligere. MEN det var ingen av dem som var der samtidig med meg klokka åtte, de kom jo ofte ikke dinglende før nærmere ti. Det var ingen av dem som kun tok en halv times lunsj og det var de som dro ut møter i det uendelige og som hadde all verdens tid til å henge ved kaffemaskinen. Jeg tror virkelig ikke de gjorde mer i løpet av en dag enn det jeg gjorde, de brukte bare veldig mye lengre tid på å gjøre det og det er i hvert fall ikke noe kvalitetsstempel.

Ikke sant! I tillegg er det vel en økende tendens til at vi tar opp PC-en og jobber etter at barna er lagt (noe jeg f.eks gjør).

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg synes sammenlikningen med India er søkt og provoserende.

Jeg mente ikke å gi noen generell beskrivelse av arbeidslivet i India. Jeg belyste poenget mitt ved å sitere min indiske venninne som flyttet til Norge for noen måneder siden. Hun er akademiker og jobbet som leder på en høyskole.

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg har tenkt litt i disse banene den siste tida.

Det henger kanskje sammen med at jeg kan ta meg i å bli muggen og irritert på disse damene med rosablogger og "harmoniske familieliv". Hvorfor synes jeg egentlig det er så provoserende? Kan de ikke bare få holde på da - dersom de kan og det er det som skal til for at de blir lykkelige? Samtidig så ser jeg at folk rundt meg, og av og til meg selv kan bli kokos fordi vi lar oss rive med i et krysspress uten like på karriere, harmoniske barn og pene bursdagskaker.

Ikke sant? Hvorfor blir man så provosert av rosabloggerne? Selv henger jeg en del i interiørblogger og bloggene til kreative damer som lager diverse ting. Jeg tar for gitt at de har sine utfordringer akkurat som jeg har mine, men jeg tar med meg den inspirasjonen de ønsker å formidle i bloggene uten å sammenligne mitt liv med deres.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er ikke verre eller bedre å slutte å jobbe for å bake cupcakes enn å bygge trebåter, det er sak samma det. Det som er irriterende er at den smøgg-tonen som er i disse bloggene påstår på et vis at de gjør det for noen andre, at familien har godt av det. At det er en moralsk riktig avgjørelse å ta.

Og det er det jo ikke, disse latsabbene har jo bare tatt seg ferie. Og jeg synes de kan hoppe ned fra høyhesten sin når det gjelder det. .

Jeg leser åpenbart disse bloggene annerledes enn deg (i den grad det er de samme vi snakker om, for jeg leser ikke bakeblogger). Jeg oppfatter ikke disse bloggene som moraliserende.

Selv plages jeg mer av moraliseringen som fordømmer ønsker om et roligere liv med mindre stress. For øvrig synes jeg det er fascinerende at man lar seg provosere og fordømme av hverandre. Hvorfor kan vi ikke alle få leve det livet vi ønsker?

Femtitallsmødrene hadde det det jammen ikke så verst. De hadde bare forventninger om et rent og pent hjem, middag på bordet og en god kake i helgene. I dag har vi på den ene siden forventninger om

- hjemmelaget økologisk mat
- hjemmesydde klær
- et flott hjem
- at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
- at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
- at vi ammer barna til de er 1-2 år

og på den andre siden

- at vi ikke svikter kvinnesaken ved å jobbe mindre stillingsprosent enn mannen
- dyrker husmorrollen ved å bruke for mye tid på kjøkkenet
- ikke fremstår som femtitallshusmødre ved å fokusere for mye på å ha et pent hjem.