Jarle Trå og ekstrem ekstremsport generelt

[Simone]

No er altså Jarle Trå funne i live etter at alle trudde han var død på Mount Everest. I staden for å puste letta ut kjenner eg faktisk at eg blir litt irritert.
Kva er vitsen med å utsette seg for slikt? Bestige Mount Everest aleine uten oksygen? Reknar med at det er for å bevise at han er meir mann enn alle andre menn eller noko sånt. Eg håpar virkelig at dei som held på med slikt ikkje har barn. For å holde på sånn når ein har barn og anna nær familie syns eg rett og slett er forkastelig. Tenk på den stakkars familien som sitt heime og ikkje anar om dei får sjå dei igjen.
I dette tilfellet vil sannsynligvis ikkje idiotien utløyse redningsaksjonar i million-klassen, men av og til er det nettopp det som skjer når ekstreme ekstremsport-utøvarar er i aksjon. Kven er det som betaler dette? Må dei ta rekninga sjølv på avbetaling? Eller har dei spesial-forsikring som dekker det?
Eg forstår berre ikkje kva som driv desse folka. Eg har ein kamerat som har vore døden nær to gangar etter ulykke med paraglider, men ikkje søren om han vil gi seg. Akkurat i hans tilfelle trur eg det er snakk om ein udiagnostisert psykisk lidelse (bipolar), for han er generelt veldig manisk og til tider depressiv. Store prosjekter som aldri blir ferdig, stadig bytte av jobb og utdanningsveg.
Men alle ekstremsport-utøvarar kan vel ikkje vere maniske?

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3089963.ece