5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[Gwen]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Men det høres også ut som en spsiseforstyrrelse som dere trenger hjelp til å takle.
Siden du sier at han ikke spiste NOENTING på 14 dager i Danmark, så tror jeg ikke jeg hadde turt å satse på å ta ham med 14 dager til syden før spiseatferden hans var betraktelig endret.

Hvorfor skal både gutten og også resten av familien bli "straffet" på den måten? Hva om dette er en spiseforstyrrelse. Blir ikke det ekstra press på denne gutten? Hvor lenge skal det gå før de kan reise på ferie da? Uker, måneder, år?

Jeg synes dette virker som et problem som er så langt unna trass som overhodet mulig. Barn som trasser vil ikke ha et så konsekvent problematisk forhold til mat.

[Kinita]

Har ikke lest hele tråden, men min første tanke er at dette IKKE dreier seg om maten.
Det høres ut som dere har en 5 åring som har funnet ut at han kan styre familien ved å oppføre seg slik, fordi maten er en av de få tingene han kan kontrollere.

Jeg tror at på denne turen skal dere ta med mat han liker, slik at dere alle får en koselig ferie.

Når dere derimot er hjemme igjen er det på tide å ta et realt tak, og det tar tid og krever mye tålmodighet fra dere voksnes side.
Han får samme mat på tallerken som dere, og enten han spiser eller ikke så skal han IKKE ha noen oppmerksomhet.
Det er sansynlig at han får noen skikkelig anfall ved bordet, da tar dere bare vekk maten, og geleider han til et annet rom. Så spiser dere andre ferdige, og ignorer gutten.
Dette tar som sagt tid, antakelig et par uker, men han vil til slutt innse at slaget er tapt, for som sagt først her, har dette neppe noe med hva han liker og ikke!

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Har ikke lest hele tråden, men min første tanke er at dette IKKE dreier seg om maten.
Det høres ut som dere har en 5 åring som har funnet ut at han kan styre familien ved å oppføre seg slik, fordi maten er en av de få tingene han kan kontrollere.

Jeg tror at på denne turen skal dere ta med mat han liker, slik at dere alle får en koselig ferie.

Når dere derimot er hjemme igjen er det på tide å ta et realt tak, og det tar tid og krever mye tålmodighet fra dere voksnes side.
Han får samme mat på tallerken som dere, og enten han spiser eller ikke så skal han IKKE ha noen oppmerksomhet.
Det er sansynlig at han får noen skikkelig anfall ved bordet, da tar dere bare vekk maten, og geleider han til et annet rom. Så spiser dere andre ferdige, og ignorer gutten.
Dette tar som sagt tid, antakelig et par uker, men han vil til slutt innse at slaget er tapt, for som sagt først her, har dette neppe noe med hva han liker og ikke!

Er du synsk?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Er du synsk?

Hun sier at det høres ut som om ditt og datt - ikke at hun vet.

En ganske stor forskjell.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Hun sier at det høres ut som om ditt og datt - ikke at hun vet.

En ganske stor forskjell.

Jeg kan lese.

[Tallulah]

Kinita, jeg syns det der var en veldig respektløs måte å få et barn til å spise på. Det funker sikkert, man får et lydig barn, men jeg syns det skal være rom for å ha egne meninger og smaker. Jeg syns ikke noe om oppdragelsesfilosofier som tar utganspunkt i at barnet er en sleip liten skapning som vil gjøre alt for å ta makt og kontroll, og må bekjempes av foreldrene.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg kan lese.

Et lite sekund der betvilte jeg det - sånn i forhold til spørsmålet du stilte.
Følte derfor for å nevne det, sånn at den (nye) som har skrevet innlegget, helt sikkert i beste mening, ikke skal bli møtt med flere sarkastiske bemerkninger.

[Skremmern]

Vi tok med pålegg på vår sydentur også. Ikke fordi vi ikke liker "sydenmat", men fordi det er greit å ha noe kjent & kjært på brødet innimellom. Vi hadde kjøleskap i leiligheten, og los supermarkados rundt hvert et hjørne.

Jeg synes dette høres svært bekymringsfullt ut, og ville absolutt fått gutten undersøkt videre.

[Kinita]

Er nok ikke synsk, sier bare hva jeg syns det høres ut som.
(Og ingen fare, jeg tåler såpass uten å være redd for å fortsette ytre mine meninger )

Og det er bare et forslag, et råd, ikke noe foreldrene på noen måte må følge. Jeg regner med at foreldrene er kapable til å velge selv hvilke råd de tar til seg og hvilke de forkaster.

Og jeg mener ikke at barn er sleipe og man skal ta utgangspunkt i det, men sannheten er at mat er en av de få tinga de virkelig kan ta kontroll over og bruke som "trass middel" om de vil. Og de har ikke noe med hva de liker og ikke, men om kontroll. Så ta igjen kontrollen over maten, men involver ungene i matlaginga og hva som skal lages. Gi ungene en dag i uka eller måneden som de bestemmer hva som skal spises. Da har de fortsatt kontroll, men på et litt sunnere nivå.

Og jeg syns at mat skal spises uten ris og ros, man kan rose at de er flinke med gaffelen, at de er flinke til å ikke søle, men ikke at de flinke til å smake på maten.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Og jeg mener ikke at barn er sleipe og man skal ta utgangspunkt i det, men sannheten er at mat er en av de få tinga de virkelig kan ta kontroll over og bruke som "trass middel" om de vil. Og de har ikke noe med hva de liker og ikke, men om kontroll.

Her er jeg uenig. Det betyr ikke at det å ikke ville spise ikke har elementer av trass i seg, men det er ikke nødvendigvis så gjennomgående som du fremstiller det. Jeg ser at du i en annen tråd sier at du har et altetende barn, så det kan hende du har litt begrenset erfaring med barn som er kresne eller ikke vil spise?

Det er mange grunner til at barn ikke vil spise, og som du sier, det er veldig smart å la dem være med på matlagingen eller la dem bestemme maten noen faste dager. Men barn kan også ikke ha lyst på noe akkurat den dagen, akkurat slik som vi voksne, men de har ofte ikke luksusen med å få bestemme. Barn er også mer sensitive til tekstur, og ting som tenner som ikke går helt sammen, store mandler osv. gjør også at mange barn blir oppfattet som kresne.

[Kinita]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Her er jeg uenig. Det betyr ikke at det å ikke ville spise ikke har elementer av trass i seg, men det er ikke nødvendigvis så gjennomgående som du fremstiller det. Jeg ser at du i en annen tråd sier at du har et altetende barn, så det kan hende du har litt begrenset erfaring med barn som er kresne eller ikke vil spise?

Det er mange grunner til at barn ikke vil spise, og som du sier, det er veldig smart å la dem være med på matlagingen eller la dem bestemme maten noen faste dager. Men barn kan også ikke ha lyst på noe akkurat den dagen, akkurat slik som vi voksne, men de har ofte ikke luksusen med å få bestemme. Barn er også mer sensitive til tekstur, og ting som tenner som ikke går helt sammen, store mandler osv. gjør også at mange barn blir oppfattet som kresne.

Jeg har erfaring med barn som er "kresne", selv om min er altetende.
Og jeg mener forsåvidt også at han er altetende fordi jeg ikke har lagd noe styr rundt dette med mat, og fordi han har fått delta.
Det er klart at det kan være mange grunner til at akkurat denne gutten som det diskuteres om her ikke vil spise, og foreldrene må selv vurdere om de vil prøve ting selv eller om de vil kontakte helsepersonell for å sjekke om det er noe galt.

Jeg tror uansett ikke vi blir enige her da, ikke i annet en at vi er uenige

[Skremmern]

Å ikke ha i seg noe annet enn vann på sju dager forteller meg at dette er noe annet enn maipulerende eller sleip oppførsel fra barnets side.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Å ikke ha i seg noe annet enn vann på sju dager forteller meg at dette er noe annet enn maipulerende eller sleip oppførsel fra barnets side.

`Å det at du sier "kresne" får meg til å tro at du ikke har møtt barn som har store vansker med mat eller at du tror noen kan ha det.Om du tror det er så lett at barn blir kresne eller får vansker med å spise bare fordi man lager styr rundt måltidet så tror jeg jamen ikke du vet særlig mye om akkurat det her.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Og jeg mener forsåvidt også at han er altetende fordi jeg ikke har lagd noe styr rundt dette med mat, og fordi han har fått delta.

Og andre foreldre gjør akkurat det samme men ender like fullt opp med barn som helst vil spise brød og fiskepinner til hvert eneste måltid.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Og andre foreldre gjør akkurat det samme men ender like fullt opp med barn som helst vil spise brød og fiskepinner til hvert eneste måltid.

Det vet jeg alt om.

[annemede]

guttemamma, jeg henger meg litt opp i denne matintoleransen hans jeg. (Jeg har selv to barn med matintoleranse). Kan det tenkes at han får vondt i magen av mat han spiser?
Jeg vil gjerne få ønske dere en god ferie og god tur, og håper at dere får kommet til en spesialist når ferien er over. Hvor bor du forresten?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Urt, her.

Beit meg merke i at han gjekk vekk når det var andre til stades når han skulle ete. Det kan vera eit lite varselsignal. Eg ser de har snakka med diverse kyndige personer, men har de fått snakka med ein barnelege eller ernæringsfysiolog for eksempel ?

Så veldig kresen vil eg uansett ikkje betegne han som, han eter jo fleire ulike ting og får no i seg noko.
Eit lite spørsmål til slutt. Har det vert veldig masse fokus rundt dette ? Det at han ikkje eter ?

Jeg reagerte på akkurat det samme. Kanskje er det ikke bare MATEN som er problematisk, men hele situasjonen rundt. Det er ikke sikkert det nytter å ta med knekkebrød og leverpostei, hvis situasjonen gjør at han ikke vil spise der.

Jeg la også merke til at han "truer" med dette i forkant av ferien. Det tyder på at han bruker mat eller ikke mat som maktmiddel overfor foreldrene, og har skjønt at dette er noe han kan lage drama ut av.

Jeg tror jeg ville lagd minst mulig oppstyr rundt det i forhold til ferien. Tatt med mat hjemmefra som han liker, tilbudt mat regelmessig, og dersom det ligger et dypere problem i forhold til mat, så bør dere søke hjelp av psykolog eller lege etter ferien.

[pippimamma]

Hadde det ikke vært for at gutten er så tynn, så kunne dere kanskje sett det an litt. Han spiser jo iallefall litt forskjellige ting. Men det at han er veldig tynn og slik du beskriver gutten, gjør at jeg får følelsen av at det kan være noe mer enn bare et kresent barn som er redd for å smake på nye ting. Ser jo at dere har oppsøkt hjelp flere steder, bl.a psykolog, uten å finne noen årsak til hvorfor han er sånn.

Det er ikke godt å si hva det kan være og jeg håper dere finner ut av det. På ferieturen tror jeg det er lurt å ta med litt av maten han spiser. Har du spurt han om det vil gjøre det lettere for han om dere tar med mat han er trygg på? Han høres ut som en gutt som godt kan bli tatt med på råd. Kan godt være han har spiseforstyrrelse av en eller annen grad, men jeg tror ikke han bruker maten som maktmiddel. Et barn som bruker mat som maktmiddel og trass virker da ikke fornøyd, trygg og glad, eller?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

...

Det funket for deg, det er ikke sikkert det funker for andre. Og hvorfor skal man ikke gi en femåring den tryggheten at man har med mat han liker? Det er ikke akkurat å stå på pinne å ta med to pakker knekkebrød og noen bokser leverpostei. Hvorfor skal han måtte gå og grue seg til noe han ikke har forutsetninger for å vite noe om? Tenk deg så grusomt å forberede seg på to uker uten mat slik dette barnet gjør?

Jeg er enig i at man ikke skal lage masse negativt fokus på måltidene, men å forvente at det løser alt for alle syns jeg er rimelig naivt.

Helt enig. Jeg syns du er helt på trynet i denne tråden, Fruktflua.

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Dette er mer enn et vanlig kresenproblem, tror jeg.

Er han inneforstått med at dere tar med knekkebrød, leverpostei og kaviar hjemmefra, så hadde jeg gjort det og hatt så lite fokus på mat som mulig på ferien.

En ting som slo meg, er det maten eller det at dere er på et nytt sted som er problemet? Han høres ut som om han trenger sterk kontroll på maten og omgivelsene?

Eller overtolker jeg nå?

Sånn tenkte jeg også. Jeg ville absolutt ikke gitt meg i forhold til fastlegen, men bedt om henvisning videre. BUP og/eller ernæringsfysiolog.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Å ikke ha i seg noe annet enn vann på sju dager forteller meg at dette er noe annet enn maipulerende eller sleip oppførsel fra barnets side.

Fullstendig enig.

[mkj]

snakker av egen erfaring når jeg med hånda på hjertet påstår at jeg ikke nektet å spise mat for å kontrollere familien. Jeg hatet middagene like intenst som mine foreldre sikkert gjorde. De truet, lokket, og de overså. Uansett jeg var like kresen. Maten vokste seg like stor i munnen. Og dette startet da jeg var 9 mnd gammel, nærmest over natten sluttet jeg å spise mat.

Altså jeg har spist mat, men det var stort sett brødskive jeg spiste - middag har vært og er fortsatt et problem for meg. Opp igjennom årene har jeg utvidet repertoaeret litt heldigvis. Noe av det jeg ikke likte før synes jeg til og med er veldig godt nå, men det trengte en lang og gradvis tilvenning. Fortsatt spiser jeg ikke fisk, sopp, ikke lammekjøtt, ikke grove pølser, masse grønnsaker jeg ikke liker. Og det er fortsatt ikke noe jeg ønsker for meg selv, det er et stort problem å dra bort til folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg prøver og har på agendaen å lære meg å like fisk nå, men det har jeg hatt de siste 5 årene, uten at det har kommet særlig ut av det.

Hva vil jeg med dette? Jo si at det kan være en reell følelse barnet sitter med. At det kan være bakenforliggende årsaker kan nok sikkert hende, men jeg tror ikke barnet gjør dette kun for å trasse, til det er det altfor trasig å gå en uke uten mat, for ikke å si to uker.