Der ingen skulle tru at nokon kunne bu (Nrk)

[Éowyn]

Jeg skulle ønske jeg kunne spinne og farge mitt eget ullgarn. Bortsett fra det hadde jeg aldri orket å leve slik. Det er alltid noe som skal gjøres. Slik jeg lever nå kan jeg av og til ta pauser og gjøre ingenting.

Deler av livet deres er slik vi har det på hytta til foreldrene mine. Vi lager ikke maten selv og noen lamper + en liten tv som får inn nrk1 går på solceller. Og det er gasskomfyr.

Men vann bæres fra brønn om vinteren og fra bekken om sommeren. Vann kokes som regel i en stor kjele på ovnen. Oppvarming er vedovn og peis. Det er noen få lamper på strøm, ellers blir det parafinlamper og stearinlys. Dusjen er en vanndunk koblet til en snor og en planke slik at vi kan pumpe ut vannet. (Dusjen er inne siden pappa bygget badstue for mange år siden.) Så det blir ikke dusjet hver dag for å si det slik.

Klær vaskes i balje eller i bekken.

[Maxine]

Jeg så bare et glimt av programmet, og ser vel ikke helt paraleller med vårt eget gårdsbruk, for å si det slik. Men vi bor jo veldig på landet, vil tro mange her inne hadde blitt overrasket. Ingen naboer i sikte, men vi har da kontakt med mennesker hver dag gjennom jobb og nærmiljø, så slik kan det ikke sammenlignes. Men vi er da så moderne at vi har melkemaskiner, traktorer, vedmaskin og andre ymse "luksus"-redskaper da

Jeg skulle ønske vi hadde hatt seter, da skulle jeg veldig gjerne vært budeie på sommeren, om jeg hadde hatt to velfungerende armer. Alene til fjells et par måneder, når ungene ble mer selvhjulpne, det er en liten drøm for meg, kanskje jeg en gang gjennomfører det også Men for evig og alltid? Nei, det tror jeg ikke.

[Turban Smukk]

Jeg har fortsatt ikke sett programmet, men jeg synes noen skrev at det var i Hakadal? Det er jo ikke akkurat verdens utpost, er ikke det rett rundt svingen utenfor Oslo? På det dere skriver, virker det som om dette programmet var om en familie som av en eller annen (for meg bisarr) grunn har valgt å leve på 1700-tallet, selv om all verdens fasiliteter ligger rett utenfor stuedøren. De programmene i serien jeg har frydet meg mest over, var om folk som måtte klatre med stige ca fem hundre meter ned til nærmeste vestlandsfjordtarm (som selvsagt ikke hadde veiforbindelse og som ble besøkt av en båt en gang i uka og det var om sommeren). Etc etc. Ikke at dét ikke er et valg, selvsagt, men det er litt annerledes å bo på en holme i Varangerfjorden uten fergeforbindelse og andre fastboende og i Hakadal? Ikke såååå fascinerende for min del. Jeg vil ha det skikkelig eksotisk!

[Inagh]

Jeg har bodd en kort periode på et sted som ble presentert tidligere i denne programserien. Jeg fatter ennå ikke hvordan noen kan bo der lenger enn hva jeg holdt ut.

[Mistral]

Jeg er også fascinert av det programmet (hurra for nett-TV!), men dagens episode ble i overkant for meg. Det må da gå an å leve bærekraftig uten å gå tilbake til 1800-tallet? Mannen lurte på om hun var blitt "for moderne" da hun ville ha innlagt kaldt vann, selv om det (som hun selv presiserte) ikke på noen måte bidrar til global oppvarming. Hva er argumentet for å la være da?

Hva det er som frister med "det enkle liv"? Sannsynligvis kontrasten til tidsklemma med full jobb, lang reisevei og hektisk hverdagsliv midt i tjukkeste Paris. Egentlig er jeg ei landsens jente.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Jeg var fascinert over behovet for å sette seg og sitt liv så langt tilbake i tid. Samtidig forsøkte de jo å ta i bruk nyere teknologi (jmfr sykkeldrevet vaskemaskin), men å ta i bruk for eksempel solenergi til belysning - nei, det gikk ikke an.

Dette stusset jeg på også... Synes hele greia ble litt for ekstremt jeg, altså. Men programmet var fint.

[Blå]

Jeg så for en gangs skyld det programmet jeg også i går og var litt fascinert. Ikke fordi jeg kunne tenke meg noe slikt, men fordi mennesker som er så forskjellige fra meg fascinerer meg.

Jeg kan tenke meg at våre formødre, som virkelig slet med vannbæring og fysisk arbeid, enten ville blitt veldig provosert, eller ristet lattermild på hodet over at noen synes at det skal være nødvendig i dag. Dersom vi har lyst til å redde verden, så tror jeg ikke at løsningen er at vi alle går tilbake til en livsstil der vi bruker absolutt alle våre ressurser på å skaffe oss et minimum av mat og varme.

Problemet, for meg, er at når noen fremstiller det som at det er det som må til for å komme over den økologiske krisen, så gjør man miljøvern og en bærekraftig livsstil så utilgjengelig at de fleste bare gir opp. Mannen og jeg diskuterte dette etterpå, og vi mener, ærlig og oppriktig at vi har en livsstil som er forholdsvis bærekraftig i vårt samfunn. Vi kjører lite bil. Vi bor slik til at vi kan velge kollektivt som hovedtransport. Når været tillater det, sykler eller går vi. Vi er flinke til å utnytte matrester og planlegger handling slik at vi kaster forholdsvis lite mat. Vi kjøper lite klær, mye brukt og "bruker opp" klærene. Vi ferierer nært hjemme og flyr lite. Det er viktigere at mange tenker på sånne ting enn at noen isolerer seg og nekter å kjøpe såpe, i mine øyne.

Men morsomt program, det var det.

[Tuneland]

Ifølge min überurbane venninne fra København, er dette en trend blant enda mere überurbane folk. De velger mer og mer å "komme tilbake til naturen" igjen. På en måte kan jeg forstå det. Jeg lar meg fascinere. Skulle ønske jeg var så kreativ og dyktig at jeg faktisk var i stand til å lage alle klær, all mat etc selv. Men å leve sånn? Nei takk.

[trøtt]

Jeg fniste litt når ho pratet om at skolesystemet var så forferdelig med 25-30 elever i hver klasse. Tror ikke klassene er av den størrelsen i Vinje. At mannen var lærer gjorde det bare mer komisk.

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Jeg så hele programmet og konkluderte raskt med at dette ikke er noe for meg. Jeg ble overrasket over at de ikke serverte hjemmebrygget øl. Ølbokser passet liksom ikke inn i bildet.

Akkurat det kommenterte jeg til mannen også. Regner med at det var de besøkende som hadde med seg ølet.

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Jeg har fortsatt ikke sett programmet, men jeg synes noen skrev at det var i Hakadal?

Det var i vinje i Telemark.

[allium]

Jeg så ikke programmet, men nå gikk jeg på nrk.no og leste litt om det. Og mener jeg har hørt om denne kvinnen før, fra da hun bodde i Sogn. Jeg husker at jeg reagerte den gangen på at det så ut som hun levde i en filmkulisse. Selv om man lever av det man lager selv, er det vel ikke nødvendig å la barna sine gå i attenhundretallsklær, med jenta i side kjoler? Eller å gå i side kjoler selv for den saks skyld, det må da være upraktisk, og det er ikke noe mer miljøvennlig enn å sy et par bukser av stoffet.

[trøtt]

Jeg kunne ikke levd sånn. Jeg må ha dusj og strøm på hytta til og med.

Skulle gjerne hatt noen av strikkaplagga til guttungen deres da.

[Maverick]

Jeg har ikke sett programmet, men hadde nok gått fra vettet etter cirka et kvarter, tenker jeg.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Så du ser ikke for deg en tilværelse med hjemmesydde klær i 1800-tallsstil, håndmelking av kyr og å støpe alle lysene dine selv? Og det romantiske med å gå på utedo da?

Næh. Jeg kan fint gå med på simple living, men ser ikke hvorfor man skal gjøre det på gamlemåten. Hva med å bruke moderne oppfinnelser for å være miljøvennlig/sparsommelig/avslappet?

[Mistral]

Det med utedo tenkte jeg på også. Jeg ser for meg å ha mensen og omgangssjuke samtidig, og sitte på utedo midt på natta.

Dopapir er sikkert for miljøskadelig det også?

[bina]

Det som virkelig fascinerte meg med gårsdagens program var at denne Jenny var så gjennomført og gjennomtenkt og bevisst. Dette var noe hun virkelig ønsket, og hun hadde mange begrunnelser. Global oppvarming, forbruk osv - hun hadde en mening med det.

Hun hadde visstnok 3 unger fra før som jeg oppfattet bodde i Frankrike til vanlig (?), og så hadde de denne lille gutten sammen. Og så vidt jeg kunne se bodde de ikke egentlig så øde, det fantes andre gårder, og ikke så innmari langt til sivilisasjonen, så det mest ekstreme her var jo måten de hadde valgt å leve på. I forhold til gutten (Gustav?) så skulle han (naturligvis) ikke gå i barnehage, og de hadde også bestemt seg for hjemmeundervisning.

Må si det fascinerte meg litt også, for også i forhold til skole hadde hun klare meninger. Hun omtalte enhetsskolen som et stort eksperiment, og mente det var unaturlig å gruppere mennesker etter alder.

Så selv om jeg aldri kunne levd sånn, så var jeg utrolig fascinert av hvor gjennomtenkt alt var. Selv om ungen får en annen oppvekst enn andre barn, så er jeg overbevist om at med såpass oppegående og ressurssterke foreldre kommer gutten til å få en god oppvekst. Ikke verre, bare annerledes. Det var jo tydelig at de også hadde et miljø (med "frie sjeler" av ymse slag) rundt seg, så det var jo ikke sånn at de satt mutters aleine oppe i skogen et sted.

En del av de andre programmene har vært om folk som ble boende igjen da alle de andre flyttet, for det var nå slik de var vant med å ha det - og det får fort en litt sånn trist undertone. Her var det derimot en ressurssterk kvinne fra et ressurssterkt miljø, som VALGTE dette levesettet.

Jo, jeg var imponert. Litt også over at tenk - det går an å leve sånn i 2009.

[iana]

Mine barn har gått på skole/barnehage med de 3 eldste barna Jenny har fra et tidligere ekteskap. Barna besøker Jenny om sommeren men bor hos far resten av året. Eldstegutten her har vært på besøk på gården.
Jeg er imponert over hvor reflektert og gjennomført Jenny er. Hun er også en meget dyktig kvinne. Selv kunne jeg nok aldri levd på den måten.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvor mange prosent av jordens befolkning lever slik og under mye dårligere forhold? Jeg lar meg imponere over at enkelte mennesker klarer å overleve uten å ha noe som helst. Overlevelsesevnen er enorm. Her er det snakk om folk som har valget og det gjør meg nok ikke så veldig imponert. Like lite som jeg var imponert over Amish i USA. Kult nok at de lever slik, men de har valget og velger det livet de mener er best selv. Jeg ser ikke noe veldig imponerende ved det.

Hovedgrunnen til at jeg er imponert er at hun er så gjennomtenkt. Hun har en plan, hun har meninger, og hun lever det livet hun ønsker å leve. Hun står for det hun gjør. Og så er jeg LITT imponert over at det går an å leve sånn, i Norge i dag.

Og jada, det finnes alltid noen som har det fælt i verden, og hva hadde det med saken å gjøre? Og hvis vi skal strekke det litt til, er det ikke også sånn at NOE av verdens fattigdomsproblematikk skyldes vestlige forbruksvaner og overforbruk?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror enten jeg uttrykte meg uklart eller at du misforstod kommentaren min. Jeg nevnte det med verdens befolkning som tilsvar på det at du lar deg imponere over at folk lever slik i 2009. At verdens fattigdomsproblematikk har med overforbruk å gjøre er jeg inneforstått med, men jeg tror ikke Jennys ideologi kan redde verden, med mindre 1800-tallets harde realiteter tas med i regnestykket.

Jeg tolker deg dithen at du på ett eller annet vis syns dette var en nærmest forkastelig livsstil, og jeg fatter ikke hvorfor. De har valgt det, ja. Og jo, jeg er imponert over det totale bildet. Over Jennys refleksjoner og ideologi. Ikke at det går an å leve uten nespresso i 2009.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Da tolker du meg veldig feil Bina.

Hva mener du da, og hvorfor er du så kritisk til alle som var fascinert eller imponert over Jenny og livsstilen?

[allium]

Jenny har en livsstil som ikke gir rom for annet enn å produsere det de selv forbruker. Det høres jo fint ut i utgangspunktet, men hvis alle skulle leve sånn, hvem skal da forske frem f.eks. medisiner mot kreft?