Denne bør dere lese, om mobbing. Lærer Bjørndals metode

[Pelikan]

Les denne artikkelen hvordan en lærer stoppet mobbing. Fantastisk god artikkel! Skrevet av redaktøren i BT (Bergens Tidende)

[Gaia]

Jeg har lest den og ble veldig rørt. Men hva gjør man hvis det er klasselederne som også er mobberne?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg har lest den og ble veldig rørt. Men hva gjør man hvis det er klasselederne som også er mobberne?

Dette tenkte jeg også på.

Et annet spørsmål jeg stilte meg selv da jeg leste artikkelen var hvordan det gikk med de som var mobberne i dette tilfellet. Det ble fremstilt som om det var noen som selv hadde lite selvtillit og lav status som "løste" dette med å plukke på noen som sto lenger ned på rangstigen enn dem selv. At disse så ble bedt om å holde kjeft av den tøffeste gutten var nok med på å stanse den konkrete mobbinga, men hvordan ble selvbildet til disse bøllene i ettertid? Jeg tror ikke lærer Bjørndals metode er det eneste saliggjørende. Selv om historien er god.

[Misteri]

En veldig bra måte å ta det på. Problemet er jo vist de sterkeste i klassen er de som mobber. Da funker jo ikke denne metoden.

[Skilpadda]

Jeg tror jo heller ikke dette er ment som en universalløsning for å fikse alle mobbeproblemer? Jeg leser historien som at den handler om at man ikke har lov til å fraskrive seg ansvar, og om at dersom man har "makt" og innflytelse, så er man forpliktet til å bruke denne positivt. At det stilles høyere krav til dem som kan gjøre mer, rett og slett. Og det synes jeg er veldig gode og betimelige ting å prøve å lære både barn og voksne.

[Mams]

Vi brukte denne til en viss grad når jeg gikk på skolen.
Dog ikke helt på samme måte, men vi som klasse stod i allefall sammen når læreren mobbet. Han var utrolig slem mot han ene gutten i klassen vår.
(en gutt som forøvrig døde av overdose i 1994)
Vi jenter holdt også sammen, for læreren så på oss når vi dusjet, klådde oss på puppene når han hadde mulighet og litt annet.

Det som kanskje var problemet vårt var at læreren hadde for mye respekt (eller egentlig var vi vel litt redd han basert på hva han hadde gjort mot den ene gutten i klassen), dermed gikk vi ikke videre med det.

[Pelen]

Jeg har diskutert denne med min kusine som har vært lærer i mange år og nå jobber sentralt med den her typen spørsmål. Hun skriver:

Sitat:

Intressant artikel. Några snabba reflektioner: Intressant metod, som ju verkar ha fungerat i det här fallet. Kräver nog en bra "grogrund" = en lärare som är omtyckt och respekterad (det är inta alla), en grupp ungdomar, som kan ta hård kritik i grupp (det kan inte alla och oftast inte yngre barn), föräldrar som inte "går i taket" och rusar till sina barns försvar (det gör de flesta) och mobbare, som inte stimuleras till ytterligare elakheter efter att ha blivit öppet "angripna" i klassrummet...

Att hantera konflikter i skolan har blivit svårare (med anledning att det jag skrev tidigare). MEN - för den här läraren och den här klassen fungerade det ju bra. Det gäller för lärare att känna till och välja rätt metod i rätt ögonblick!

Sista reflektionen - detta var säkert en mycket bra och omtyckt lärare, som på förhand visste att han skulle reda ut detta. Med en annan person kunde det ha gått riktigt illa, tror jag...

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror jo heller ikke dette er ment som en universalløsning for å fikse alle mobbeproblemer? Jeg leser historien som at den handler om at man ikke har lov til å fraskrive seg ansvar, og om at dersom man har "makt" og innflytelse, så er man forpliktet til å bruke denne positivt. At det stilles høyere krav til dem som kan gjøre mer, rett og slett. Og det synes jeg er veldig gode og betimelige ting å prøve å lære både barn og voksne.

Riktig. Den fikk meg til å tenke at det er ikke greit å holde kjeft om urimeligheter man registrerer, bare fordi det ikke er du som blir utsatt for eller utfører urimelighetene. Jeg tror den kan være relevant i mange skolesituasjoner, og gudene vet at den er relevant på mange arbeidsplasser og ethvert sted mennesker ferdes i flokk, egentlig.

[Najade]

Jeg hadde også sansen for det fokuset den retter mot alle som bare lar mobbing skje.

Så tenkte jeg litt over det som Pelens kusine er inne på "föräldrar som inte "går i taket" och rusar till sina barns försvar (det gör de flesta)".

Jeg tror virkelig at mange foreldre må gå i seg selv når det gjelder eget avkom og tilbakemeldinger som kommer fra skole/andre foreldre ang problematisk atferd/mobbing.
Jeg har selv sett vennskap gå i stykker hos voksne fordi det ene barnet mobber den andres barn. Når det ble tatt opp gikk den voksne i forsvar, og det var det liksom. Det synes jeg er skremmende.

[Inagh]

Jeg ble sittende igjen med Arnulf Øverland i hodet etter å ha lest denne artikkelen, og for meg koker det ned til dette: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Dette tenkte jeg også på.

Et annet spørsmål jeg stilte meg selv da jeg leste artikkelen var hvordan det gikk med de som var mobberne i dette tilfellet. Det ble fremstilt som om det var noen som selv hadde lite selvtillit og lav status som "løste" dette med å plukke på noen som sto lenger ned på rangstigen enn dem selv. At disse så ble bedt om å holde kjeft av den tøffeste gutten var nok med på å stanse den konkrete mobbinga, men hvordan ble selvbildet til disse bøllene i ettertid? Jeg tror ikke lærer Bjørndals metode er det eneste saliggjørende. Selv om historien er god.

Tja. I denne spesifikke historien var det "Else" som hadde vondt i magen og ikke orket å komme på skolen. Det var mobberne som var utslagsgivende for dette. Da vil jeg absolutt mene at førsteprioritet er å sørge for at det blir velkjent at mobbing ikke er godtatt av samfunnet (klassen), så alle elever faktisk kommer på skolen.

Ja, selvfølgelig er det mange triste historier som ligger bak at enkeltindivider mobber. Allikevel er det ikke greit å mobbe, og jeg må helt ærlig si at jeg gir fullstendig beng i om noen som gjør hverdagen så kjip for andre får seg en smekk for selvfølelsen fordi noen sier i fra til de at det ikke er kult å oppføre seg som en drittsekk.

[Toffskij]

Til det med hva som skjer når det er høystatuselevene som mobber, så er det vel en god del forskning som viser at det stort sett ikke er sånn – det er oftere mellom- til lavstatuselever som mobber. Sa de i hvert fall på Olweus-møte på skolen vår. Fra det jeg husker fra egen skolegang, virker det plausibelt også.

[007]

Min erfaring fra skolen er at det ikke er høystatusbarn som mobber, men langt fler mellom- og lavstausbarn. Det jeg derimot har inntrykk av er at kommetarer/bemerkninger/blikk fra høystausbarn merkes mye mer og føles ofte verre enn fra de med lavere status.

Jeg har lest historien for elevene mine og vi har snakket mye om det å ta ansvar og å ikke godta urett.

[Ru]

Jeg kjente Lærer Bjørndal.
Det var aldri trøbbel i hans klasser, og han nøt en veldig respekt blant elevene. Han var streng, men rettferdig og man visste hvor man hadde han. En kompis av meg kunne hoppe himmelhøyt om han hørte stemmen til Lærer Bjørndal bak seg, mange år etter at han gikk ut av ungdomsskolen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror jo heller ikke dette er ment som en universalløsning for å fikse alle mobbeproblemer? Jeg leser historien som at den handler om at man ikke har lov til å fraskrive seg ansvar, og om at dersom man har "makt" og innflytelse, så er man forpliktet til å bruke denne positivt. At det stilles høyere krav til dem som kan gjøre mer, rett og slett. Og det synes jeg er veldig gode og betimelige ting å prøve å lære både barn og voksne.

Jupp. Selv om en universalløsning hadde vært fint!

[Blåbær]

Stemmer det at han var lærer ute der jeg kommer fra Ru?
Jo, det må være han. Det lyser egentlig lang vei. Han var virkelig faktiastisk. Makan til autoritet skal en leite lenge etter.

[Simone]

Eg leste denne artikkelen i Bergens Tidende og tenkte med ein gang at dette dessverre ikkje hadde fungert i dag. Læreren ville antageligvis blitt kalt inn til rektor dagen etter og fått beskjed om at x antall foreldre hadde ringt og klaga på at poden hadde fått kjeft uten å ha gjort noko gale

[Høyt&Lavt]

På et seminar jeg var på en gang lærte vi en svært forenklet skisse for hvordan en koflikt utarter seg: 2 kamphaner i midten, "alle alndre" rundt i ring, med forskellige roller. Denne skissen fikk vi rask opplæring i, med beskjeden at denne kan brukes til barn i de fleste aldre, bare man tilpasser vinklingen og språket: til halvstore barn og ungdommer kan man bruke mer direkte språk, mens til de små må man bruke mer milde tilnærmingsmetoder, nettopp for å skape flest mulig vinnere i situasjonen.
Disse andre rollene rundt hadde navn som publikum (de som alltid bare ser på, ikke gjør noe, hverken fra eller til),vedbærere (de som fyrer opp under konflikten med ård om hva den ene skal gjøre, eller kommer med kommentarer av typen "mere blod", eller somr ett og slett bare gir støtte for å oppildne den ene parten,) og så var det hente voksen (eller også veldig forenklet kalt sladrer) , det er de som henter backup. Som er det riktigste å gjøre. Mener å huske at det var en rolle som het blande seg (den som går i mellom kamphanene) men den husker jeg veldig dårlig, kanskje fordi det er en rolle som er utrolig vanskelig for barn å ta på en god måte, og at man derfor ikke fokuserer særlig på den ovenfor barna?
Poenget med denne skissen var å lære barna at de rundt en uebahgelig episode også har ansvar: ansvar for seg selv og sine handlinger, om det er å gjøre ingenting eller gal ting. Lærer Bjørndals metode er nok ganske innenfor denne skissen tenker jeg, med sine egne kreative virkemiddel. Og så lenge man ser an alder, gruppa, osv, så synes jeg det høres ut som en bra metode. Iallfall et viktig ledd i en prosess mot å få slutt på noe som ikke er greit.

Jeg har selv hatt gruppesamtaler helt ned i 6-7års alder rundt skissen kamphane 1 og 2, med div roller rundt. Men jeg ville aldri finne på å konfrontere de elevene med negative roller så direkte som Lærer Bjørndalen gjorde, men jeg tror faktisk barn kan ane konseptet likevel, og så modnes lærdommen forhåpentligvis...

[Blåbær]

Nå fungerte nok denne metoden ekstremt godt nettopp pga Lærer Bjørndal, og fordi han hadde den respekten han hadde blant elver, andre lærere og foreldre. Han var virkelig en unik lærer, og jeg har aldri møtt på noen som ligner han hverken før eller siden, men jeg tror metoden kan fungere altså.

[rine]

Har sett at denne kronikken har fått mye omtale i sosiale media. Ikke for å skryte, men dette er ikke den eneste læreren som har kommet på at mobbeproblemet også tilhører andre enn mobberne og mobbeofferet. Og som har sagt det høyt. I klassen og til og med til elever med høy status spesielt. Jeg tror heller ikke at det bare er lærer Bjørndal og undertegnede som har kommet på ideen heller. :synes det hele er en smule oppskrytt: