"Kresne" unger og usunn mat

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er synd dersom det skal være helt tabu å komme med råd bare fordi noen flinke mennesker tar det ille opp (uten grunn).

Veldig enig i innlegget ditt! Det blir håpløst med et diskusjonsforum om man skal måtte passe tungen (fingrene...) sine hele tiden, i tilfelle noen skulle bli fornærma. Ufine trenger man ikke være, men det må være lov å være uenig i varierende grad. Hvis ikke blir det himla kjedelige diskusjoner .

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg kan liksom ikke tenke meg at normalt friske barn ville sulte ihjel fordi de var kresne.

Det er i alle fall ikke vanlig. Jeg har inntrykk av det finnes enkelte - både voksne og barn - som ikke er så veldig interessert i mat. De er ofte heller ikke interessert i ting som sjokolade etc. Jeg skjønner det litt, selv er jeg mest interessert i at maten smaker, og er feks ikke spesielt glad i biff (altså biff er godt, men ikke uten tilbehør), men mannen kan godt spise rent kjøtt og synes det er kjempegodt.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Bare sånn av ren nysgjerrighet, hvordan får man barn som ABSOLUTT ikke vil smake, til å smake? Bender opp munnen deres med brekkjern? Stapper som en gås? Kjefter til ungen begynner å gråte og lurer inn en bit når de har øynene fulle av tårer?

Vi har ikke kresne barn, men det vi har gjort er at ungene må og skal ha mat på tallerkenen. All mat (men maten kan godt ligge med litt mellomrom, slik at det "gode" ikke blir "forurenset") og etter at maten er på tallerkenen er vårt arbeid som foreldre gjort. Resten gjør de selv.

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak? Da er det jo rimelig å ikke spise, jeg ville i alle fall ha mistet apetitten hvis noen satt og kastet opp ved siden av meg. Samme med sykdom. Jeg har enda stygga på pinnekjøtt fordi jeg ble syk i jula.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Legen på helsestasjonen sa de ikke var store, fastlegen sa de var litt store og ØNH-spesialist sa de var litt store, men ikke slik at det skulle ha betydning. De opererer uansett ikke før han er 2,5 år. (er nå 16 mnd)

Men vi følger med ja, og jeg mener mandlene kan være litt av årsaken til at han ikke klarer klumper i maten, at han sover elendig og at han er syk nærmest konstant. Han har og kronisk mellomørebetennelse, som ØNH- legen var årsaken til infeksjonene og søvnproblemene. Så vi får se når vi får bukt på den betennelsen. (går på antibiotika nå, hvis den ikke hjelper blir det dren)

Datteren til en jeg kjenner slet med det du beskriver. Også det med søvnen. Og bare "litt store" mandler. Jadda.

Hun er sykepleier på en barneavdeling, og fikk til slutt noen kolleger til å bli bekymret med det hun fortalte. De ba henne ta med datteren, og målte noe, jeg tror det var oksygenmetningen mens hun sov? Jeg husker ikke helt, men de fikk omtrent panikk, og opererte sporenstreks. Da de la mandlene i skåla etter å ha tatt dem ut så gikk de helt i oppløsning. Pill råtne.

Og de har fått en frisk, blid og våken jente.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak?

Jeg var veldig kresen da jeg var barn, og ofte var det ikke lukten og smaken som gjorde at maten bød meg imot, men konsistensen. Jeg syns rett og slett at klissete eller rennete mat så motbydelig ut og at det var fælt å ha i munnen.

[Frances]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak? .

Minstemann hos oss er oversensitiv i forhold til lukt og smak. Han kan brekke seg av lukten under matlaging, og spiser for det meste "luktfri" mat som fullkornspasta, grove pannekaker, grøt og ren ris. Krydder (untatt salt) er et ikketema.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak?

Min eldste er veldig sensitiv ovenfor lyd, lys, lukt, smak, konsistens, sult/metthet, varme og kulde. Noe som har sammenheng med alle andre vanskene hans. Han er under utredning og vil sannsynligvis enda opp med en asberger diagnose.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Datteren til en jeg kjenner slet med det du beskriver. Også det med søvnen. Og bare "litt store" mandler. Jadda.

Hun er sykepleier på en barneavdeling, og fikk til slutt noen kolleger til å bli bekymret med det hun fortalte. De ba henne ta med datteren, og målte noe, jeg tror det var oksygenmetningen mens hun sov? Jeg husker ikke helt, men de fikk omtrent panikk, og opererte sporenstreks. Da de la mandlene i skåla etter å ha tatt dem ut så gikk de helt i oppløsning. Pill råtne.

Og de har fått en frisk, blid og våken jente.

Uff, det er ikke lett når fagfolkene ikke finner ut av det..Vi skal tilbake til ØNH- spesialist i mars, får nevne det med mandlene igjen...Første skritt er å få ørene i orden. Hvis det da ikke kommer seg mht søvnen så får vi stå på litt mer med mandlene.

Han har gode netter innimellom, og sover greit når han er frisk. Det er bare det at han er så mye syk...

[Polyanna]

Ikke meningen å skremme deg, altså - det KAN jo tenkes at disse menneskene med ørten års utdannelse faktisk har mer peiling på dette enn meg. Men jeg kjenner etter hvert så mange som har fått nye liv etter langt om lenge å ha fått mandeloperasjon, at det har begynt å bli en aldri så liten kjepphest.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Uff, det er ikke lett når fagfolkene ikke finner ut av det..Vi skal tilbake til ØNH- spesialist i mars, får nevne det med mandlene igjen...Første skritt er å få ørene i orden. Hvis det da ikke kommer seg mht søvnen så får vi stå på litt mer med mandlene.

Han har gode netter innimellom, og sover greit når han er frisk. Det er bare det at han er så mye syk...

Så kjipt det må være å ha det slik! Jeg var et ørebarn selv, men virker som sønnen vår har gått klar. Har dere undersøkt ang melkeintoleranse? Det sees av og til i sammenheng med ørebarn.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ikke meningen å skremme deg, altså - det KAN jo tenkes at disse menneskene med ørten års utdannelse faktisk har mer peiling på dette enn meg. Men jeg kjenner etter hvert så mange som har fått nye liv etter langt om lenge å ha fått mandeloperasjon, at det har begynt å bli en aldri så liten kjepphest.

Han vi var hos har vært overlege på ØNH på sykehuset i over 20 år, og går for å være en av de beste i landet, så jeg regner jo med at han har peiling.

Men jeg vet hvordan det er å bli avspist med "kolikk" hos leger pga at han gråt konstant og sov kun 8 t i døgnet som nyfødt. Jeg visste at det ikke var kolikk, men rett og slett søvnproblemer av en eller annen grunn, men for leger er jo all langvarig gråt kolikk.... Vi var mange runder hos lege, HS, osteopat osv, og vi brukte lang tid på å lære ham å sove. Fra han var 6-9 mnd sov han hele natten. Så begynte han med å være konstant syk, og nettene ble bare tulle. Slik har det vært siden juni nå...Nå ble vi jo endelig henvist til ØNH, så endelig skjer det hverfall noe! Og jeg har lært meg å stå på litt mer, etter tidligere å ha blitt avfeid med kollikk.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Så kjipt det må være å ha det slik! Jeg var et ørebarn selv, men virker som sønnen vår har gått klar. Har dere undersøkt ang melkeintoleranse? Det sees av og til i sammenheng med ørebarn.

Jeg nevnte det for legen en gang vi var der, om det kunne være det. Svaret jeg fikk da var at hvis det var det så var eneste måten å finne ut det på, å kutte ut alle melkeprodukter og se om det ble bedre. Den måten de testet det på før var de visst nå gått bort fra. Men hun hadde mest tro på at det var ørene, og sendte rekv. til ØNH. Så der står vi i dag...

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Jeg nevnte det for legen en gang vi var der, om det kunne være det. Svaret jeg fikk da var at hvis det var det så var eneste måten å finne ut det på, å kutte ut alle melkeprodukter og se om det ble bedre. Den måten de testet det på før var de visst nå gått bort fra. Men hun hadde mest tro på at det var ørene, og sendte rekv. til ØNH. Så der står vi i dag...

Jupp, man må nok kutte ut alle melkeprodukter. Jeg kjenner et par stykker som har hatt veldig god effekt av det, hvor ørebetennelsene og alle de andre problemene med luftveiene var symptomer på melkeintoleransen og forsvant raskt når de kuttet ut alle melkeproduktene. De har selvfølgelig gjort det i samråd med ØNH og ernæringsfysiolog.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jupp, man må nok kutte ut alle melkeprodukter. Jeg kjenner et par stykker som har hatt veldig god effekt av det, hvor ørebetennelsene og alle de andre problemene med luftveiene var symptomer på melkeintoleransen og forsvant raskt når de kuttet ut alle melkeproduktene. De har selvfølgelig gjort det i samråd med ØNH og ernæringsfysiolog.

Okay. Takk for tips! Skal nevne det for ØNH-legen neste gang vi skal der!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Okay. Takk for tips! Skal nevne det for ØNH-legen neste gang vi skal der!

Ingen årsak! Håper dere finner en løsning.

[Meta]

Nå er det en stund siden noe har skrevet her, men jeg leste i tråden da diskusjonen pågikk, og den fikk meg til å endre noen syn på noen ting. Den fikk meg også til å bli enda sikrere på holdninger jeg hadde fra før, for eksempel om at ingen barn er flinke når de spiser godt, og at "tvangsforing" ikke fører noe godt med seg.

Jeg jobber i barnehage sammen med forskjellige typer folk i ulike aldre. Noen er av opfatningen at barn skal spise opp maten de har tatt til seg eller har med seg i matboksen, andre er runde i kantene og ser situasjon og barn an. Mange har for vane å rose barn som spiser godt.

At barn sliter med å få i seg nok næring fordi de rett og slett er så forferdelig kresne var nytt for meg. Jeg har hatt tro på utsagnet om at de spiser bare de blir sultne nok, inntil jeg leste noen av innleggene i denne diskusjonen.

Det er matnytting å være på foreldreportalen merker jeg!

Så har jeg et lite spørsmål generelt om hvordan dere som foreldre ser for dere og ønsker at barnehagen skal jobbe mht måltid og spising? Og spørsmålet går spesielt til dere som har barn med spisevegring som dere kaller det.

:Nysgjerrig førskolelærer:

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av eli83, her.

Det er matnytting å være på foreldreportalen merker jeg!

Så har jeg et lite spørsmål generelt om hvordan dere som foreldre ser for dere og ønsker at barnehagen skal jobbe mht måltid og spising? Og spørsmålet går spesielt til dere som har barn med spisevegring som dere kaller det.

:Nysgjerrig førskolelærer:

Jeg synes ihvertfall at det er praktisk at barnehagen legger opp til at en voksen sitter ved siden av de småspiste barna, og kan oppfordre/minne på barnet å spise. Ofte går det i masse tull og fjas med de andre barna og de "glemmer" å få i seg nok mat og drikke. Mange ganger har jeg sendt med matpakke, det er 4 brødskiver og youghurt og det er kun en halv skive som er spist i løpet av en hel dag, og personalet har ikke lagt merke til det. Da skulle jeg ønske at de kunne være ekstra obs på slike barn.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av eli83, her.

Så har jeg et lite spørsmål generelt om hvordan dere som foreldre ser for dere og ønsker at barnehagen skal jobbe mht måltid og spising? Og spørsmålet går spesielt til dere som har barn med spisevegring som dere kaller det.

:Nysgjerrig førskolelærer:

Hvis man har et barn med reell spisevegring er det viktigste å høre på foreldrene, evnt. helsepersonell rundt barnet. For hva slags opplegg man skal følge for det barnet.
Men det er også meget viktig å ikke presse/tvinge barnet til å spise, eller mase på det ved hvert måltid. En voksen ved siden av barnet er lurt, som kan registrere hva barnet får i seg, samt at det kan være til god hjelp hvis den voksne kommenterer seg selv (overhodet ikke barnet eller hva barnet gjør/ikke gjør), men hva en selv gjør, synes er godt osv. Få fokus vekk fra barnet og spisingen.
Og kanskje også notere i en bok hva barnet spiser. Når avkommet var bedre og var i bhg. så hadde vi samarbeidsbok som jeg skrev i hver morgen hvilke medisiner avkommet skulle ha i hvilken dosering (og til hvilken tid), og litt hvis det var noe spesielt. Og den leste de hver morgen når avkommet kom, også skrev de ned når de hadde gitt medisiner, hva avkommet evnt. hadde spist, litt om hvordan måltidet hadde vært, og hvordan resten av dagen hadde vært.
Avkommet har spesielle behov utover spising også, men en slik bok kan være nyttig for foreldre som har barn som "bare" sliter med en reell spisevegring også, hvis de trenger å vite hvor mye barnet har fått i seg (men det gjør de da).
Bli med i ansvarsgruppen hvis barnet har det, der møter man andre instanser rundt barnet, og også evnt. helsepersonell som kan være nyttig. Men hvis barnet er i et system noe sted med helsepersonell/spiseteam eller andre fagfolk på området så møt dem, og hør med dem om hva de synes dere skal gjøre. Det kan være veldig nyttig.

[Azi]

Vi hadde besøk igjen av denne jentevennen til eldste jenta mi for noen dager siden.

Hun har blitt flinkere med å spise salat det skal hun ha. Men da hun skulle smake på kålrabistappen. Som er forøvrig hjemmelaget. Holder hun for nesa og gaper og smaker på maten.

Jeg viste faktisk ikke hvor langt ned jeg skulle gå for å rulle opp haken min.

Trodde helt ærlig at ingen lærte barna sitt å gjøre slikt rundt middagsbordet. Det er jo trossalt ikke møkk jeg hadde satt fram!

[Propella]

Sånn uvane-oppførsel hadde jeg gitt klar beskjed om at jeg ikke ville godtatt ved matbordet. Det er bare skuespill. Klarer hun å smake på maten kan det gjøres uten masse ekstra fakter og grimaser. Hvis hun ikke klarer det så er det bedre å la være å smake. I hvert fall når hun bare er på besøk.

[Anne]

Barneoppdragelse hvor?