Engstelig hund

[Avatar]

Vi har to hunder. En på 3 år og en på 1 år. Begge mynder (whippet og italiener).
Whippeten er så engstelig og nå føler vi det begynner å bli et stort problem. Både for han og oss, og fordi det smitter over på han yngste.

Eksempler på ting vi sliter med:

Hundene har en lav sofa under trappa som er plassen dems i stua. En gang har nok whippeten vært uheldig og sklidd når han skulle opp der, og nå hopper han ikke opp vanlig lenger. Han "spinner" på gulvet, hopper nesten sånn litt i desperasjon. Vi har forsøkt å holde han, slik at han ikke begynner å spinne, og etter mange runder hopper han ganske greit opp, men spinner når han skal hoppe opp alene igjen. I sofaen vår, som er høyere, hopper han helt uproblematisk opp (for der har han ikke dårlig erfaring).

Vi har en hageflekk som er passe stor til at hundene kan løpe og leke der på sommeren. Helt perfekt, for det er stor hekk rundt og de kommer seg ingen vei og kan være litt ute der når vi sitter ute også. MEN, så fikk han vondt en gang (ikke noe alvorlig, pep en gang og så var det over, men det var nok til at han nå ikke vil være der lenger. Jeg fikk han opp dit igjen i sommer (i begynnelsen ville han ikke det en gang!), men han blir helt stiv og løper til terrassen om "lillebror" inviterer til lek.

På tur blir han helt rabiat når han møter andre hunder. Reiser bust, hiver seg frem i båndet og bjeffer. Og bjeffer og bjeffer og bjeffer. Møter vi en hund i begynnelsen av turen går han og småbjeffer resten av ture. Ikke veldig stas! Har ikke klart å finne ut nøyaktig hvor langt unna andre hunder vi kan være. Men vi snakker at han ser dem på laaaaang avstand. Så lenge han ser de reagerer han. Godbiter etc ignoreres FULLSTENDIG. Han ender ingenting, annet enn hunden. Han er aldri aggressiv, men jeg oppfatter han som ekstremt usikker.
Om han slippes løs med andre hunder leker han sjelden. Han løper, men om hunder vil hilse/leke når de stopper blir han utilpass. Ser ut som han bare ønsker seg vekk. Med lillebror alene er han en råtass. Løper og leker og er helt med.

I bil. Han har sluttet å pese nå, mensitter i buret hele tiden. Når vi nærmer oss dit vi skal (hvordan vet han det forresten?!) begynner han å stresse og pipe. Her i vinter skulle vi på Bærums Verk og vi er sånn som tar med hundene. Han måtte vi sette i bilen igjen. Vi kom oss ikke ut av gata vi parkerte i en gang. Da bjeffet han på alt som beveget seg. Til og med mennesker. Dette fordi han allerede hadde kavet seg så opp. Fra han var valp har han alltid vært med rundt. Nå det siste halve året - året kvier vi oss og velger ofte la han ligge hjemme om vi skal på skogstur eller tusle en tur i byen og kjøpe is. Det er jo kjempetrist, for vi har hunder fordi vi ønsker ha de med oss. Innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

Han løper også løp (lure coursing). Der bjeffer han på alt og alle de første fem minuttene, så slutter han fordi han er så fokusert på banen. Han elsker å løpe løp!

Dette har nå blitt så vanskelig for oss å endre at vi har vurdert å omplassere han. Mest for hans egen del egentlig. Men det er jo ikke det vi vil! Men samtidig ser vi dette smitter veldig. Og det å ha to slike hunder er helt uaktuelt. Han yngste er helt anderledes når vi går tur med bare han. Da er han avslappet og harmonisk.

Noen som har erfaring med lignende? Som har noen tips?
Har kontaktet en person som kan problemadferd hos hund i dag, og hun skal ringe meg etterpå, men det kan jo ta litt tid å få time.

Jeg har tenkt mye på om vi har gjort noe galt, og det har vi sikkert. Men vi kjenner moren hans veldig godt og hun er ganske lik, så jeg vil tro det er litt gener også.