Ideell barnehagestart? Finnes det?

[Inagh]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så for alt jeg vet kan diskusjonen ha utviklet seg i andre retninger, men pytt.

Som barnehagepedagog kan jeg klart se at den ideelle barnehagestartalder er ulik fra unge til unge. Jeg har fått inn babyer på et halvt år, som har ligget tillitsfullt i armene mine og smilt til meg fra dag en. Jeg har fått inn barn på et år som har vinket farvel til mor/far og knapt sett seg tilbake, og jeg har fått inn barn på året som har brukt uker og måneder på å bli trygg i barnehagen, til fortvilelse både for foreldre og oss ansatte, fordi det er ekstra vondt når det blir slik. Jeg har opplevd det samme både med 2- og 3-åringer med.

Alle unger er forskjellige, noen trenger lang tid på å bli trygge utenfor hjemmet, andre ser ut til å ha stort behov for sosial omgang med andre personer fra tidlig alder. Hovedjobben da - sett fra et pedagogisk perspektiv, blir å gjøre tilvenningen så god som mulig tilrettelagt ut fra hvilket barn vi har med å gjøre og dettes behov.

[Dronningen]

Tja. Jeg vet ikke helt. Minstemor her vil være 16 mnd. Det synes mer ideelt enn mine andre to på 10,5 og 11 mnd. Hun kan gå, vise litt mer hva hun vil, si noen ord og er mer i farta. Hun liker veldiig godt å leke med andre barn og å være ute. 18 mnd tror jeg ville vært mest ideelt her - både for barn og mor.

Mine barn ville forresten alltid valgt hjemme foran barnehagen. Sånn er det bare. De kjeder seg også heller hjemme foran å være i barnehagen. Vi familien storkoser oss i ferien, men merker at ungene og vi trenger litt annen tid og andre sysler også. Men ferier er ikke problematiske. Man kan bare begynne å kjede seg litt når det ikke er mer sol og bading og sånt. Det er andre ting som også er gøy, både for dem og oss. Jeg liker å ha tid til dem til vanlig også, ikke bare panikk-kose jul og sommer. Derfor jobber jeg 80% og nært der vi bor.

Jeg er en del alene sammen med alle tre, og det er også med største naturlighet for meg. I permisjonen hadde de kun 60% plass for å være mer sammen med meg. Ungene gir meg livsglede, for å bruke et klisjebegrep. Så klart blir jeg sliten jeg også. Men mine idealer i forhold til personen jeg vil være er i så stor grad knyttet til hvordan jeg er som mor, at jeg får det bedre med meg selv ved å gjøre de tingene jeg vil gjøre for dem, og ved å være slik jeg vil være sammen med dem.

[Skremmern]

Gjør det noe om barna kjeder seg litt, da?

[Chablis]

Det finnes vel ingen ideel barnehagestart, alle barn er forskjellige. Poden her begynte når han var 12 mnd, hadde korte dager og mye fri frem til han var 2å.Han trivdes fra første stund å kunne ikke brydd seg mindre om at vi dro når vi hadde levert han der. Han har alltid vært supersosial å for han var det riktig å starte i barnehage på det tidspunktet han gjorde.
Om jeg får ett barn som ikke er klar når permisjonen er slutt så må vi forandre på litt planer å bli lenger hjemme.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Gjør det noe om barna kjeder seg litt, da?

Nei det synes jeg godt de kan gjøre.

[Filifjonka]

Lisa: Det er veldig bra å kunne innse at den erfaringen en har med eget/egne barn ikke er den eneste sannheten her i verden.

[Milfrid]

Unger er forskjellige

Jeg hadde en som var superklar for barnehage da hun begynte i barnehagen 15 mnd gammel, og en som ikke var like klar for barnehagen da han begynte 28 mnd gammel. Med eldstemann jobbet jeg 100%, med eldstemann hadde vi au pair og jeg jobbet 80%, så han fikk kortere dager i barnehagen. Han trivdes godt der, det var ikke det, men samtidig var han alltid veldig glad når jeg hentet ham. I motsetning til søsteren som helst ville være sistemann som gikk. Hun var i sitt ess i barnehagen, trygg og god og kjente alle, både ansatte, unger og foreldre.

Sånn sett tror jeg ikke det finnes noen ideell alder for barnehagestart, og blir en smule provosert over at noen generaliserer og sier at det er skadelig for 1-åringer å begynne i barnehagen. Bullshit! Det trenger ikke å være mer skadelig å begynne som 1-åring enn som 2- eller 3-åring.