Kan man "avlære" seg frokostbehovet?

[Kirsebær]

Det snakkes stadig om at folk som ikke er sultne på morgenen kan venne kroppen til å spise likevel.
Men er det noen som har erfaring andre veien?

Jeg er et veldig frokostmenneske. Jeg spiser ofte mer til frokost enn jeg gjør til middag, og jeg må spise med en gang jeg har stått opp.
Når jeg alltid slår opp øynene mellom kl 6 og 7 en gang, så tror jeg det er fordi kroppen er sulten.

Kan man styre den rytmen i kroppen?
Jeg vil ikke slutte å spise frokost, men jeg vil slippe å være så sulten når jeg våkner/våkne av å være sulten. Jeg vil sove lengre på morningen.

[Gerbera]

Vet ikke om det kan ha noen sammenheng, men jeg orker til vanlig ikke frokost, og klarer meg til langt utpå formiddagen uten å hverken stå opp eller spise. (Uvanlig tidlig våken i dag altså, jeg pleier å sove enda på denne tiden)

Men spiser jeg mye mat til middag/kveldsmat, eller mye snacks utover kvelden da våkner jeg tidlig, og er sulten som en ulv. Virker nesten som jo mettere jeg er når jeg legger meg, dess mer sulten når jeg våkner.

[Filifjonka]

Jeg vet ikke. Er det et alternativ å gradvis trappe ned litt på mengden, hvis du spiser veldig store frokoster? Mer enn middag høres veldig mye ut for meg.

Kanskje du blir mindre sulten etterhvert hvis du klarer å venne deg til lettere frokost?

Jeg spiser alltid frokost ganske kort tid etter at jeg har stått opp, men jeg våkner aldri av å være sulten, og trenger ikke store mengder.

[Kirsebær]

Om jeg spiser og hva jeg spiser på kvelden har veldig lite innvirkning på morgensulten tror jeg.
Jeg spiser sjelden mye mat eller snacks utover kvelden.

[Snuppa]

Opprinnelig lagt inn av Gerbera, her.

Vet ikke om det kan ha noen sammenheng, men jeg orker til vanlig ikke frokost, og klarer meg til langt utpå formiddagen uten å hverken stå opp eller spise. (Uvanlig tidlig våken i dag altså, jeg pleier å sove enda på denne tiden)

Men spiser jeg mye mat til middag/kveldsmat, eller mye snacks utover kvelden da våkner jeg tidlig, og er sulten som en ulv. Virker nesten som jo mettere jeg er når jeg legger meg, dess mer sulten når jeg våkner.

Sånn er det for meg også.

[Kirsebær]

Ja, jeg kan sikkert venne meg til mindre mengder frokost, men det vil kanskje ikke påvirke at jeg er skrubbsulten når jeg våkner?

Jeg forsøker å holde meg innenfor en gitt kalorimengde om dag, så når jeg sier at frokosten ofte er større enn middagen, så er det ikke fordi frokosten min tilsvarer 200 g biff, saus og poteter, altså.
Men jeg føler at jeg trenger mesteparten av maten fra morgenen av og fram til lunsj.

[Filifjonka]

Men kanskje det bare er sånn? Folk er jo så forskjellige.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men kanskje det bare er sånn? Folk er jo så forskjellige.

Man er jo det.
Men det hadde vært fint å sove litt utpå noen ganger også.

Kanskje jeg kan starte med å ikke spise med en gang jeg står opp?
Selv om jeg føler at jeg holder på å sulte ihjel, så skjønner jeg jo at jeg ikke gjør det.

Kanskje hvis jeg begynner å drøye frokosten til jeg kommer på jobb på hverdager, og legge inn samme vane i helgen, så kanskje kroppen flytter tidspunktet for frokostbehov?

[Filifjonka]

Jeg tror fortsatt mest på å redusere mengden, så kroppen blir vant til at frokosten er bare litt. Men det er bare gjetting selvfølgelig.

[Kirsebær]

Jeg må teste ut begge sakene. Først en periode med mindre frokost, og hvis det ikke funker, så prøver jeg en periode der jeg forskyve tidspunktet for frokost uavhengig av sultfølelse.

[Benzo]

Jeg var som deg, men så begynte jeg å forskyve frokosten til jeg kom på jobb og det funket. Fra å omtrent dø uten frokost, kan jeg nå klare meg frem til lunsj uten mat.

[Kirsebær]

Jeg syns ikke det er så om å gjør å klare meg lenge uten frokost, altså. Vil bare avlære kroppen den sultfølelsen så tidlig på morgenen. :-)

Men så bra å høre at det funket! Jeg skal forsøke jeg også!

[Libra]

Har lært, avlært og lært meg på nytt igjen. Så jeg tror det er mulig, ubehagelig, men mulig. Da jeg avlærte meg behovet for umiddelbart inntak av frokost begynte forøvrig tullet mitt med mat resten av dagen. Sultfølelsen forsvant hele formiddagen, men kom tilbake som ulvehunger resten. Slik har jeg det ennå hvis jeg drøyer frokosten. Så jeg må passe på at jeg spiser den selv om sultfølelsen blir borte.

Men ang. det at du våkner og er sulten. Tror du ikke at det kan være sånn at kroppen bare er stillt inn på å våkne i omtrent samme tid og at du kjenner sulten fordi du våkner, ikke at du våkner fordi du er sulten?

[frukt]

Jeg ville trodd at det ville hjulpet å spise litt mer om kvelden. Protein, fett og langsomme karbohydrater som holder en mett lenge. Selv har jeg ikke lyst på mat om morgenen, men jeg må spise for ellers blir jeg bare svimmel. Men jeg spiser sjelden noe særlig etter kl 17.
Jeg hadde en periode der prøvde meg på periodisk faste, og da spiste jeg siste måltidet ca kl 21 og fastet til kl 12 neste dag. Da klarte jeg meg fint uten frokost, men hadde en hang til å dytte i meg søtsaker hvis det var tilgjengelig ...

Men som tidligere nevnt her så kan det jo hende at det bare er sånn du er.

[rine]

Vet ikke. Jeg er ikke sulten på morgenen og i mange år spiste jeg ikke før tidligst 12.00. Etter at jeg fikk barn og fikk behov for å ta av noen kg. merket jeg at det å spise frokost var en viktig faktor for å lykkes med å ikke "hive innpå" senere på dagen/kvelden, så jeg har fortsatt med det. Jeg spiser aldri mye og aldri før 8.30, det orker jeg ikke.

[Pebbles]

Ja, jeg har avlært det. Jeg har alltid våknet kjempesulten om morgenen og tenkt at det var helt nødvendig å spise med én gang. I år er rytmen på timeplanen min sånn at det er mer praktisk å spise frokost kl. 10. Så nå tar jeg et glass vann og en kopp kaffe når jeg våkner, og det er ikke problematisk i det hele tatt. Til min store overraskelse. Før har jeg trodd at jeg har måttet spise med éng gang jeg er sulten. Nå erfarer jeg at sulten går i bølger heller enn å bli verre og verre - det kan godt hende jeg har lyst til å spise når jeg står opp halv sju, men ti minutter senere er jeg ikke sulten lenger. Så for min del har det nok like mye vært en mental innstilling. Jeg synes forøvrig det er deilig å slippe å bruke tid på å spise så tidlig på morgenen og under tidspress.