Hjelp, vi skal få en katt!

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg endte med en boxervalp i sengen. Men bare mens han var veldig liten, da. Han gråt så sårt ved siden av, og sovnet umiddelbart da han fikk litt kroppskontakt. Til mitt (og hans) forsvar skal det sies at han ikke sover i sengen lenger.

Nei, det er det jeg lurer på. For nå er den jo liten, og inne. Og den har bodd med mamma og søsken. Jeg skjønner jo at den vil ligge hos oss? Senere skal katten få katteluke, gå ut og inn, vi har hage og det har husene rundt også. Vil det være umulig å begrense sengesoving senere om den får ligge hos oss nå? Føler det er samme greia som "la nå babyen ligge i egen seng ellers vil den aldri gjøre det".

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Nei, det er det jeg lurer på. For nå er den jo liten, og inne. Og den har bodd med mamma og søsken. Jeg skjønner jo at den vil ligge hos oss? Senere skal katten få katteluke, gå ut og inn, vi har hage og det har husene rundt også. Vil det være umulig å begrense sengesoving senere om den får ligge hos oss nå? Føler det er samme greia som "la nå babyen ligge i egen seng ellers vil den aldri gjøre det".

Det er kanskje litt vanskeligere å holde en katt unna senga enn en diger hund, men jeg har et bløtt hjerte og synes at små barn skal få trøst når de gråter, samme om de er dyr eller mennesker.

[Nyx]

Vi fikk en kattunge som bare var 7 uker, og som reiste mange timer med oss i bil første dagen han var borte fra søsknene sine. Trenger jeg å si noe mer?
Han sov i halsgropa mi den natta, tulla inn i håret mitt. Og i endel påfølgende netter også. Etterhvert som han ble voksen, så ville han ofte fortsatt sove i senga, men da oftest i fotenden.
Nå sover han stort sett andre steder, men en sjelden gang i mellom kommer han snikende inn og legger seg i halsgropa mi, med koseklørne stikkende på den tynneste huden på halsen, eller på tvers av hele halsen/brystet mitt, som et skjerf. Dog er det siste alternativet mest brukt hvis jeg leser, fikler med telefonen eller driver med noe annet jeg bruker hendene og øynene til. Det kan man jo ikke ha noe av, nemlig, når man har en katt som vil ha oppmerksomhet.

Det er forresten noe veldig søvndyssende i det å ha en malende katt helt inntil øret.

[apan]

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere denne. Det går veldig bra med oss og pusekatten. Kjempekoselig pus å ha i hus. Vi føler vi har fått en katt som passet oss kjempegodt, noe som var fint med tanke på at vi tok henne usett - hun er snill mot barna, liker å bli kost med, sosial og vil gjerne være med der det skjer. Ser barne-tv med oss, ser på at lillesøster leker og koser seg i sofaen med oss på kveldstid. Veldig kjekt.
Lovte jo bilder, så her er et par, men det lillesøster er med på, forsvinner ganske raskt.

Hun har skikkelig spraglete farger, det er ganske artig egentlig, selv om det kanskje ikke er så pent .


Slapper av i sofaen - dette var deilig!

Jeg vil være med på det som skjer. Matlaging! Ja takk. Jeg trenger min egen stol.

[Adele]

Det siste bildet var herlig! Så flott at det går bra. Vi har så lyst på katt, men kan dessverre ikke ha en.

[kokosbolle]

Herlig!

[Meissa]

Fantastisk! Vi kan dessverre heller ikke ha katt.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg endte med en boxervalp i sengen. Men bare mens han var veldig liten, da. Han gråt så sårt ved siden av, og sovnet umiddelbart da han fikk litt kroppskontakt. Til mitt (og hans) forsvar skal det sies at han ikke sover i sengen lenger.

Går det an å venne de av med det etterpå? Hvordan? Hilsen utslitt valpeeier med nattehylende hund. (den har ikke fått komme i senga. Vil helst unngå det.)

Apan: Sårin pus! Og så godt at alt går bra!

[Marit K]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Går det an å venne de av med det etterpå? Hvordan? Hilsen utslitt valpeeier med nattehylende hund. (den har ikke fått komme i senga. Vil helst unngå det.)

Apan: Sårin pus! Og så godt at alt går bra!

Når vi fikk valp så sov vi med han mellom oss i sengen den første tiden, men han sov i buret sitt, og så stakk vi hånden inn til han når han ble urolig. Etter hvert som han ble mer fortrolig med situasjonen flyttet vi buret lengre og lengre unna - først ut av sengen, så bort i ett hjørne av rommet, så ut i gangen, og etter hvert til permanent plassering på kjøkkenet. Han er trygg i buret, og legger seg der på dagtid også dersom han vil ha fri og fred. Når han er i buret får ikke barna lov til å gå bort til han.