En artikkel til ettertanke ...

[Juste]

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/m.../dod/10105099/

Denne gjorde særdeles sterkt inntrykk på meg. Sett av litt tid til Jan Erik Fosshaug.

[Kanina]

Denne sendte mannen min meg link til i stad, og jeg har lest hele. Veldig fint skrevet.

[Sissel]

Jeg har også lest denne. Trist, og veldig godt skrevet.

[Knerten]

Jeg har akkurat lest denne jeg også. Trist historie.

[tiddelibom]

Den stod i magasinet på lørdag, men i en mye kortere utgave, som jeg leste. Og nå har lest igjen. Tankevekkende, og trist. Og viktig.

[Esme]

Jeg er sikkert bare sær igjen. Men jeg skjønner ikke helt hensikten med den artikkelen jeg.

Er hensikten den å vise at det finnes mennesker som lever på siden av samfunnet? Er hensikten å påpeke mangler i sosialtilbudet? Det virker ikke slik heller. Er hensikten den å vise at noen er helt alene? Vi vet jo ikke om mannen var ensom selv om han var alene, det finnes jo mennesker som ønsker minimal kontakt med andre.

Da heller skriv en artikkel om levende, ensomme mennesker og sett søkelyset på det.

Og så er jeg skeptisk til å legge ut et såpass reservert menneskes liv i en avis. Det spiller jo ingen rolle for den avdøde, han er jo død, jeg bare kjenner hvor utrolig sterkt jeg hadde mislikt det om det var meg.

[Mira]

Leste akkurat ferdig boken til Kristopher Schau, På vegne av venner, den handler om dette temat.
Begravelser hvor det ikke møter opp noen.

Det er ikke det at det ikke kommer noen i begravelsen som er det værste, men det at det sjelden kommer noen på besøk før de dør!
Et eksempel fra boka er en mann som blir begravet i april. Han døde på juleaften, men ble ikke funnet død i sitt eget hjem før i mars!

[Chablis]

Jeg har lest den , en trist historie.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og så er jeg skeptisk til å legge ut et såpass reservert menneskes liv i en avis. Det spiller jo ingen rolle for den avdøde, han er jo død, jeg bare kjenner hvor utrolig sterkt jeg hadde mislikt det om det var meg.

Jeg synes artikkelen var fin og viktig, og jeg likte at den ikke ville fortelle oss noe spesifikt og vifte med pekefingeren. Men jeg er enig i det du sier over her.

[Minty]

Leste den nettopp. For en gangs skyld en god artikkel fra Dagbladet!

[Blondie]

Jeg leste den tidligere i dag. Trist og noe å tenke på. Dette må være marerittet. Jeg liker å tenke på at hvertfall noen vil være tilstede og felle en tåre når jeg dør.

[emm]

Jeg hadde egentlig ikke tid, men kom over denne for litt siden. Jeg er glad jeg tok meg tid til å lese dette. Noe å tenke på.

[Divine]

Jeg leste den nå, og måtte snike meg ut på kjøkkenet for å grine litt.

[Mei]

Jeg leste artikkelen i Dagbladet i helgen, og den gikk inn på meg. I ettertid har jeg imidlertid tenkt mye på det Esme skriver. At han nok ikke ville likt at den artikkelen ble skrevet og at det har vært mye skriverier om de som dør alene den siste tiden. Hva med de som enda er i live som man faktisk kan gjøre noe for?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Hva med de som enda er i live som man faktisk kan gjøre noe for?

Jeg tenker på de som er i live og man gjerne vil gjøre noe for - men som nekter å ha kontakt emd endre eller er så usympatiske at det ikke er rart at folk har trukket seg unna. For de finnes de også. Noen ganger er det naturlige grunner til at ting er som de er - uten at familie/naboerbør gå og skamme seg av den grunn.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg tenker på de som er i live og man gjerne vil gjøre noe for - men som nekter å ha kontakt emd endre eller er så usympatiske at det ikke er rart at folk har trukket seg unna. For de finnes de også. Noen ganger er det naturlige grunner til at ting er som de er - uten at familie/naboerbør gå og skamme seg av den grunn.

Absolutt. Men er det riktig å lage en slik utleverende artikkel som dette etterpå? Sjansen for at han ville tillatt at den ble trykket er vel minimal.

[Urie]

Jeg har også nettopp lest den. Veldig trist

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Hva med de som enda er i live som man faktisk kan gjøre noe for?

Jeg tror jo at man ved å publisere en slik artikkel faktisk kan rette søkelyset mot ensomhet og ensomme mennesker, og kanskje bidra til økt oppmerksomhet rundt dette, både hos enkeltmennesket og hos myndighetspersoner/fagpersoner.

Jeg leste artikkelen i helgen, og den var trist. Jeg tror veien kan være kort fra å ha et normalt, velfungerende liv til å bli kastet ut i ensomhet. Det kan være uendelig mange årsaker til det.

[Perhonen]

En kan spørre seg om hvorfor og hvordan folk kan bli så ensomme ja. Og tenker med meg selv at mange blir ensomme fordi vi "andre" rett og slett ikke har tid til dem. Noen blir ensomme fordi de møter verden på en måte som gjør at man ikke orker å forholde seg til dem. Noen blir ensomme på grunn av fordommer og redsel.

Jeg kjente en gang et eldre par som kom flyttende ut på landsbygden der jeg bodde. Etter noen år døde hun, og han ble sittende igjen alene. De hadde ingen barn, og øvrig familie var gamle, og bodde på andre kanter av landet.
Han var veldig glad i barn, og delte raust av pensjonen sin til barna som bodde i nabolaget. Noe foreldrene tok veldig ille opp da de ikke kunne se noen annen grunn til at han gjorde dette enn at han var pedofil. De kunne heller ikke forstå at jeg torde la mine barn gå til ham på besøk.

Da han gikk bort kom det faktisk veldig mange i begravelsen. Man gjør gjerne det på landsbygda. Går for å vise den siste ære, og kanskje litt av nysgjerrighet også.
Jeg savner ham ennå den dag i dag. Vi var stort sett innom ham en liten stund hver dag for å se til at han hadde det bra. Allikevel tror jeg nok han var ensom. Og at han savnet sin hustru veldig.

Historier som denne i Dagbladet er gripende, og tankevekkende. Og også litt skremmende. For hva gjør vi i forhold til våre egne ensomme naboer, eller slektninger. Jeg merker selv i allefall at jeg har egentlig ikke tid... men kanskje jeg burde...

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tenker at jovisst er det dypt tragisk at ingen i samfunnet har som jobb å legge merke til de som dør - men at de pårørende forsvinner en etter en ut av livet til noen mennesker det ser jeg visst annerledes på enn mange andre.

Jeg er enig i deg her, men synes likevel denne saken er annerledes, all den tid mannen var "som en tiåring å regne". Han burde blitt fulgt opp på et eller annet vis selv om han valgte å leve mesteparten av livet som einstøing.

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg tror jo at man ved å publisere en slik artikkel faktisk kan rette søkelyset mot ensomhet og ensomme mennesker, og kanskje bidra til økt oppmerksomhet rundt dette, både hos enkeltmennesket og hos myndighetspersoner/fagpersoner.

Forsåvidt enig her også - bortsett fra at jeg håper debatten dreier over til noe mer konstruktivt etterhvert nå. Det er fortsatt ensomme mennesker igjen som ikke er døde og som ikke har valgt det.

Og likevel; det jeg reagerer allermest på; Var dette riktig mot den avdøde? Ville han likt å få livet sitt brettet ut i en avis, med navn og tidslinje og intervjuer med mange av de han har vært i kontakt med og deres uttalelser? Uten mulighet til å svare for seg. Uten mulighet for å si nei? Kan man bare brette ut en persons liv på denne måten bare fordi han er død? Bare fordi han ikke har noen pårørende som sier stopp?