Vil nekte skilte foreldre å flytte (VG)

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Ariel, her.

Eksempel fra min verden:
"Loven sier at du ikke får lov til å flytte andre steder i landet uten at jeg sier ja."
"Ja, men det er snakk om 20 minutter unna."
"Samma det. Jeg har loven på min side, og jeg nekter deg å flytte en cm unna."
"Men dette vil faktisk gjøre at det blir lettere for **** å komme seg på skolen."
"Samma det!! Hører du ikke!?! Jeg nekter deg å flytte!!"

Jeg hører leksa komme...

Ja, dette blir personlig, men jeg vet jeg ikke er den eneste her i landet med en ex som denne. Ergo vil det lage problemer for fryktelig mange hovedomsorgspersoner. Noe som igjen vil lage problemer for barna, som man jo vil skåne med denne loven.
Selvfølgelig kan man ikke forutse alt her i verden, men å ilegge mennesker flytteforbud synes jeg blir altfor på kanten.

Enig.

Så sier mange at normale, oppegående samværsforeldre gjør ikke sånt, og at man ikke kan lage loven etter unntakene.

Men normale, oppegående omsorgsforeldre flytter ikke tvers over landet uten god grunn heller. Så hvorfor skal man lage loven etter dem?

[safran]

Ariel - det du skisserer kan umulig bli en realitet. Det er ikke slik loven er ment å virke.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ariel - det du skisserer kan umulig bli en realitet. Det er ikke slik loven er ment å virke.

Nå er du naiv. Den er ikke ment å virke slik, nei. Men den kan komme til å gjøre det for svært mange.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men normale, oppegående omsorgsforeldre flytter ikke tvers over landet uten god grunn heller. Så hvorfor skal man lage loven etter dem?

Det er dessverre det en del gjør. Spesielt om de har flyttet til samværsforelders bosted. Så "orker" de ikke bo der etter bruddet og flytter hjem, selv om hjem er i Tromsø og de var bosatt i Haugesund.

[Alfa]

Og Ariel, den kan frykteleg lett snuast om på:
Eksempel fra sånn reglane er i dag:
"Loven sier at jeg kan flytte andre steder i landet om jeg vil."
"Ja, men det er snakk om 100 mil unna."
"Samma det. Jeg har loven på min side, og jeg flytter"
"Men dette vil faktisk gjøre at det blir vanskeligere for **** å finne seg til rette og at jeg får treffe han/henne."
"Samma det!! Hører du ikke!?! Jeg flytter!!"

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Og Ariel, den kan frykteleg lett snuast om på:
Eksempel fra sånn reglane er i dag:
"Loven sier at jeg kan flytte andre steder i landet om jeg vil."
"Ja, men det er snakk om 100 mil unna."
"Samma det. Jeg har loven på min side, og jeg flytter"
"Men dette vil faktisk gjøre at det blir vanskeligere for **** å finne seg til rette og at jeg får treffe han/henne."
"Samma det!! Hører du ikke!?! Jeg flytter!!"

Men prosessen å flytte, pakke sammen barn, selge hus, få nytt hus, ny jobb og nytt miljø for ungene, den er atskillig tøffere og mer omfattende enn å nekte å sette navnet sitt på samtykke til flytting. Det skal mer til at at man gjør noe sånt for å hevne seg.

[Esme]

Man kan jo like godt lage en lov som påbyr foreldre å være fornuftige. Den er så skandinavisk denne klokkertroen på at man lovregulere folk til å gjøre det som er riktig.

Og jeg tenker at det er spesielt i de forholdene hvor foreldrene ikke er fornuftige eller samarbeidsvillige at denne loven kommer til å gjelde, det er sannsynligvis også de forholdene hvor det er mest bitterhet. Og så gir man så mye makt til den som ikke har barna og antagelig er den mest bitre? Jeg synes det er hårreisende at man gir så mye makt over en annen person til noen altså.

Det hadde jo vært vel så fornuftig å si at den som ikke har hovedomsorgen må flytte etter den som har hovedomsorgen.

Jo mer jeg tenker på dette jo mer imot er jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nå er du naiv. Den er ikke ment å virke slik, nei. Men den kan komme til å gjøre det for svært mange.

Jepp. Helt klart.

[MiaPia]

Det ville i praksis si at jeg ikke hadde hatt muligheten til å ta høyere utdanning. Med en eks som ikke ser verdien i å sikre både min og barnets fremtid via en utdanning, og da større muligheter for en fast jobb.

Jeg vet at dette gjelder for både de med hovedomsorg, og samværsforeldre. Men for meg oppleves det slik. Jeg har aldri følt meg så rettsløs som etter at jeg ble enslig mor. Nye bidragsregler, fra null samvær til å ønske seg 40% samvær. Samværsavtaler som blir skrevet og ikke fulgt, men for NAV er dette gyldig i beregning av bidrag, ikke faktisk samvær. Alt som far har krav på blir kastet etter meg, og ikke minst holdt i mot meg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er dessverre det en del gjør. Spesielt om de har flyttet til samværsforelders bosted. Så "orker" de ikke bo der etter bruddet og flytter hjem, selv om hjem er i Tromsø og de var bosatt i Haugesund.

Men da kan man jo like godt lage en lov som pålegger den andre forelderen til å flytte etter da.

Man må kunne regne med at den som har hovedomsorgen for barna ikke er den som er minst interessert i barnas ve og vel. Nå blir den som ikke har hovedomsorgen den som bestemmer mest.

[Sitron]

Nå er jeg ikke helt med, Esme. Minst interessert?

[Nooria]

Dette er et veldig vanskelig forhold som er helt umulig å lovregulere på en optimal måte, men jeg er helt for at noe gjøres for å ivareta barnas behov for omsorg fra begge foreldre.

På den ene siden blir det veldig vanskelig på generelt grunnlag å si at ingen med hovedomsorg kan flytte uten den andres samtykke. På den andre siden er det helt nødvendig å sikre barn rett til omsorg fra den parten som ikke har hovedomsorg.

Jeg har sett mange grelle/såre eksempler på fedre som har sittet igjen uten noen innflytelse på at barnet flytter langt av gårde. Et eksempel her er feks naboen min hvis eks har flyttet helt til Australia med datteren. Det er jo ekstremt egoistisk av henne synes jeg, og veldig uheldig at han ikke har hatt noen innflytelse på det.

Jeg kan ikke en gang forestille meg den smerten det måtte vært om barna mine skulle flytte langt bort fra meg.

Ayaan Ali Hirsi sier i sin bok at mange muslimske menn ikke har dårlig dårlig samvittighet en gang når de slår kona si fordi koranen tillater det (hennes ord). I vårt samfunn virker det som om mange kvinner ikke har det minste dårlig samvittighet for å påføre barnefaren den smerte det er å være langt unna barna sine, fordi det i vår kultur er "tillatt".

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nå er jeg ikke helt med, Esme. Minst interessert?

Ikke er minst interessert, altså man må få lov til å anta at den som har hovedomsorgen sjelden er den av foreldrene som tenker minst på barnas interesse, heller motsatt, og burder derfor ikke være avhengig av den andre parten.

En av foreldrene må bestemme mest, og det er ulogisk at den som ikke har hovedomsorgen skal få gjøre det.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ikke er minst interessert, altså man må få lov til å anta at den som har hovedomsorgen sjelden er den av foreldrene som tenker minst på barnas interesse, heller motsatt, og burder derfor ikke være avhengig av den andre parten.

En av foreldrene må bestemme mest, og det er ulogisk at den som ikke har hovedomsorgen skal få gjøre det.

Jeg finner ikke det argumentet det minste logisk.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Et eksempel her er feks naboen min hvis eks har flyttet helt til Australia med datteren. Det er jo ekstremt egoistisk av henne synes jeg, og veldig uheldig at han ikke har hatt noen innflytelse på det.

Jeg trodde at man pr. i dag ikke hadde adgang til å flytte med barnet ut av landet uten samtykke så lenge man hadde delt foreldreansvar?

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg trodde at man pr. i dag ikke hadde adgang til å flytte med barnet ut av landet uten samtykke så lenge man hadde delt foreldreansvar?

Det er sant, og der har du et poeng. Denne jenta er ganske stor (altså født på en tid da svært mange ikke kjente til at de måtte avtale delt foreldreansvar) og jeg ser ikke bort fra at de ikke hadde avtalt delt foreldreansvar.

Samtidig er det jo ille langt fra Lindesnes til Honningsvåg også.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er sjølvsagt samd i det du skriv, men synest likevel det er på sin plass å påpeike at mange samværforeldre kjenner seg makteslause med situasjonen slik den er i dag. Det må nok meir kompliserte lovforslag til, men likevel har også dette lovforslaget mekling og domsstol knytt til seg - og på den måten vil ein klare å sile bort ein del av hevngjerrige eksar. Korleis forklare og forsvare at ein nektar eksen å flytte fem hndre meter bort i vegen, liksom.

Selv om man er misfornøyd med dagens situasjon bør man ikke godta hva som helst annet.

Jeg synes et flytteforbud høres ut som noe politikerne kunne koke sammen over en kopp kaffe i mangel av fornuftige ting å foreta seg. Det er særdeles lite gjennomtenkt og det virker som mange tror at forbud er løsningen på alt.

Jeg er enig med Esme. Vi lever altfor kompliserte liv til at dette skal kunne være gjennomførbart. Hva med de som må flytte, pga voldelig eks eller andre? Hva med de som velger å flytte fordi et eller flere av barna mobbes på skolen? Jeg kan komme på 100000 ting som taler imot.

[Ariel]

Opprinnelig lagt inn av safran

Ariel - det du skisserer kan umulig bli en realitet. Det er ikke slik loven er ment å virke.

Loven er nok ikke ment å virke sånn, men for mange vil det nok bli en realitet. Dessverre.
Det finnes mange samværsforeldre der ute som har satt seg som mål i livet å gjøre tilværelsen for hovedomsorgsforelderen uutholdelig, og bruker det de kan for å beholde makten over denne. Og dette lovforslaget, som jeg har skjønt det, vil kun være med på å kaste bensin på bålet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg finner ikke det argumentet det minste logisk.

Haha, du skjønte det bare ikke.

Neida, jeg ser problemet med at den ene forelderen flytter vekk sånn at det vanskeliggjør kontakt med barna. Men jeg tror ikke at man kan lovregulere dette sånn at alle får det bra.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Selv om man er misfornøyd med dagens situasjon bør man ikke godta hva som helst annet.

Og det er jo akkurat det eg har sagt gjennom heile tråden.