Finnes det god dekning av Line Andersen-saken, noe sted?

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg vet bare at det er svært mye man ikke vet, og derfor skal man være svært forsiktig med å uttale seg. Det jeg ser, er at det er mye i denne saken som er felles med mobbesaker. Og i mobbesaker bedriver de som mobber karakterdrap, og er i en slik posisjon at de greier å framstiller den de mobber akkurat så negativt som de selv ønsker.

Jeg er enig med ElinM. Har ikke lest og satt meg veldig grundig inn i akkurat denne saken, men her er det veldig medievante folk på begge sider og det kan man ha i tankene når man følger med på dekningen.

[Einhyrningur]

https://www.vg.no/rampelys/tv/i/JJjW...gghet-og-frykt

Det kommer fram mye interessant her, og jeg klarer ikke helt å se henne som et mobbeoffer.

[007]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg finner det forreste ikke så bemerkelsesverdig at hun selv har gått ut i media. Det ene er at hun er vant til å være i søkelyset. Det andre er at mange som blir utsatt for mobbing føler på en stor trang til å få andre til å se og forstå den urettferdigheten de opplever, fordi de opplever seg svært alene og misforstått.

Men hva om det nå er mobberen som er stilt til ansvar?

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Noen ganger er det også slik at folk mobbes på jobb, og at arbeidsgiver bruker styringsrett for å fjerne mobberen fra personene som blir mobbet - og at den som mobber er uenig i den avgjørelsen.

Jepp.

[Gaia]

Jeg tenker det samme som Mave og 007, ser jeg. Og det baserer jeg på LAs egne utspill i media.

Jevnt over tenker jeg at personalsaker ikke har noe i media å gjøre. I alle fall ikke før de har en rettslig avklaring.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men hva om det nå er mobberen som er stilt til ansvar?

Det er dessverre umulig for en utenforstående å vite. Som sagt, mobbesaker kan være ekstremt vanskelige, og jeg mener det er galt å spekulere i dette. Jeg kan ganske mye om dette, jeg har erfart det selv, har lest mye litteratur omkring det, og jeg har snart en mastergrad med fordypning i relasjonell ledelse.

Jeg vet at en ledelse som går inn for det, greier å knekke bortimot hvem som helst, eller fremstille hvem som helst akkurat så ufordelaktig som de ønsker. Her ser mye ut til å handle om kultur, personer kan ha framprovosert reaksjoner fra henne for å kunne bruke det mot henne senere, osv. LA har helt klart opptrådt uklokt, det ser jeg også, men å antyde at hun er en mobber skal man holde seg for god til, mener jeg. Jeg har selv opplevd å bli frosset ut, holdt unna viktig informasjon, ignorert, fratatt arbeidsoppgaver samtidig som jeg ble beskyldt for å ikke føre nok timer, osv, osv. Slikt kan jo føre til at man blir sint. Det var faktisk kun en gang jeg ble så sint at jeg lot det synes, men gjett om det ble brukt mot meg. Jeg reagerte mer med å bli frustrert, og det gikk mest ut over meg selv. Jeg ble forøvrig også beskyldt for å ødelegge arbeidsmiljøet der. Jeg var visst hovedansavrlig for det dårlige arbeidsmiljøet, til og med. Selv om det er ledelsen som pr. def. er ansvarlig for et arbeidsmiljø.

Når begrepet mobbing brukes i sammenhenger knyttet til arbeidsliver, handler der ikke om enkeltpersoners dårlige handlinger, da dreier det seg om systematiske handlinger som umyndiggjør en person, om sterkt forskjøvet maktfordeling osv. Og dette er til syvende og sist, uansett hvordan man ser på det, ledelsens ansvar.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jevnt over tenker jeg at personalsaker ikke har noe i media å gjøre. I alle fall ikke før de har en rettslig avklaring.

Hovedproblemet er at medarbeidere som varsler, og medarbeidere som blir mobbet, gjerne fordi de har varslet fra om kritiskkverdige forhold, og når ledelsen ikke ønsker å ta tak i slike saker, så definerer de det som en personalsak. Nettopp for å legge lokk på saken. Jeg har aldri følt meg så rettsløs og maktesløs som når ledelsen omtalte behandlingen av meg som en personalsak. Det er et frikort som er direkte skittent spill i slike saker.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tenker det samme som Mave og 007, ser jeg. Og det baserer jeg på LAs egne utspill i media.

Jevnt over tenker jeg at personalsaker ikke har noe i media å gjøre. I alle fall ikke før de har en rettslig avklaring.

Jeg også. Når hun beskriver seg selv som en «høylytt og røff jente» og blant annet forteller at hun har blitt sint etter «dårlige tv-sendinger» og at «tredjepersoner har fått høre ting de ikke burde», så tenker jeg at hun kanskje ikke er en særlig lett person å jobbe for.

Jeg har selv jobbet med en «høylytt og røff jente», og sett kollegaer ikke våge å si ting i møter og grått etter møter på grunn av henne. Hun var faglig veldig sterk og god, men hun var ekstremt flink til å kritisere arbeidet til andre, og svært ofte høyt i fellesmøter.

Jeg er også temmelig sikker på at hun selv ikke oppfattet seg selv slik.

[sindrome]

Jeg synes denne kronikken var interessant, skrevet av en advokat om styringsretten, med utgangspunkt i saken til LA.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Jeg synes denne kronikken var interessant, skrevet av en advokat om styringsretten, med utgangspunkt i saken til LA.

Det som står der er korrekt, men så er det også noe med hvorfor arbeidsgiver velger å gå til slike tiltak.

Jeg har også en gang vært i en situasjon hvor arbeidsgiver nedskalerte den delen av virksomheten som jeg var engasjert i. Da gikk det en stund og så fikk jeg beskjed om at jeg måtte omskoleres til nye oppgaver. Det hadde jeg ikke noe lyst til, men jeg skjønte jo at arbeidsgiver måtte nyttiggjøre seg arbeidskraften min. Så da valgte jeg heller å søke en annen jobb. Og det var greit for alle parter. Det skjedde på en grei og redelig måte hvor jeg fikk tid til å områ meg.

NRK er sikkert i sin fulle rett til å sette LA til andre oppgaver, men jeg kan godt forstå hennes frustrasjon hvis hun ikke kjenner seg igjen i hvorfor dette måtte skje. Så kan andre mene at det var helt opplagt, men det vet vi ikke så altfor mye om.

[ElinM]

Kronikken er riktig, men den legger et premiss til grunn som ikke diskuteres. Begrepet konflikt. Konflikt er noe svært mange her til lands skyr. Bare begrepet i seg selv skremmer mange. Konflikter starter alltid som en uenighet. Faglig uenighet er sunt og konstruktivt i en virksomhet, og noe man skal verdsette og faktisk fostre. Men mange ser på uenighet som konflikt, og håndterer det på en dårlig måte. Selv ledere gjør det. En konflikt oppstår først når uenigheten ikke hpndteres adekvat, og da blir det gjerne til en personlig konflikt, og det er alltid uheldig. Så kan man spørre seg hvem sitt ansvar det er når en skadelig konflikt får utvikle seg. Det er minst to parter, og begge har et visst ansvar, men både makt og ansvar er skjevfordelt. Hvem blir lettest syndebukk i slike tilfeller?

[Maverick]

Om det er slik at det er Line Andersen som er den konflikteskalerende parten i disse situasjonene som er beskrevet, og opptrådd utilbørlig mot medarbeidere som vil være lavere på rangstigen enn en programleder, vil det ikke da være ledelsens ansvar å gripe inn i det og gjøre nødvendige grep for å verne de som blir utsatt for utilbørlig oppførsel?

[Gaia]

Det kommer jo helt an på hvordan en uenighet uttrykkes. Konflikten kan gjerne oppstå fordi faglig uenighet uttrykkes på en ikke-adekvat måte. Da er det leders ansvar å håndtere det, men en ansatt har også ansvar for å oppføre seg skikkelig. Det er en gjengs misforståelse at det er arbeidsgiver som er eneansvarlig for et godt arbeidsmiljø. De ansatte har en lovbestemt medvirkningsplikt ift å gjennomføre virksomhetens HMS-tiltak, og det handler også om tiltak for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Jeg er i likhet med Milfrid temmelig sikker på at LA selv ikke oppfattet eller oppfatter seg som en krevende kollega, som det er vanskelig å samarbeide med. Men det betyr jo ikke at hun ikke er det, og det er jo noe av det som gjør slike saker vanskelig.

Det var en artikkel i DN for en uke eller to siden, som handlet om en leder som ikke kjente seg igjen i en 365-graders evaluering som var gjort, hvor noe av det som ble poengtert er at det ikke er uvanlig å ha et annet bilde av hvordan man oppleves av andre enn det man selv tror.

Det kan godt hende hun tenker at en "høylytt og røff" stil er positivt, samtidig som det kan oppleves som ganske krevende, med en kollega som er veldig tydelig og ufiltrert.

[sindrome]

Jeg mente ikke at kronikken hadde rett eller galt mtp hvem som har "rett" i den saken, men jeg syntes den var interessant å lese mtp hva som er rammen rundt en sånn konflikt.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Om det er slik at det er Line Andersen som er den konflikteskalerende parten i disse situasjonene som er beskrevet, og opptrådd utilbørlig mot medarbeidere som vil være lavere på rangstigen enn en programleder, vil det ikke da være ledelsens ansvar å gripe inn i det og gjøre nødvendige grep for å verne de som blir utsatt for utilbørlig oppførsel?

Poenget mitt er at vi ikke vet hva som faktisk har skjedd. Og da er det ikke riktig å sitte her og spekulere. LA kan framstå som røff, men vi kjenner ikke konteksten tilstrekkelig. Jeg gjør i alle fall ikke det. Og jeg vet hvordan ledere kan ture fram, eller gjemme seg vekk og skylde på andre. Hvordan gruppedynamikk fungerer, hvordan mennesker ikke er bevisst egen adferd. Derfor mener jeg også at det må stilles langt større krav til ledere enn hva det gjøres i dag, balnt annet for å forebygge at slike saker oppstår.

La denne saken være som den er. Vi vet ikke hvem som har rett i hva. Det eneste jeg vet er at de alle på ett eller annet nivå selv mener de ha rett, ut fra sitt perspektiv. Spørsmålet jeg bryr meg mest om er hva som er etisk mest riktig, og best for enkeltindividene i saken. Jussen derimot er opptatt av andre ting. Siden dette er så komplisert, ikke legg stein på byrden til LA ved å fordele skyld eller omtal henne i negative vendinger. Det er mitt eneste budskap.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Jeg har forresten vært tre uker på språkreise med LA i England. Hun var ganske aktiv der også etter hva jeg husker; absolutt ikke stille og sjenert.

Hva har dette med saken å gjøre? Denne språkreisen må ha funnet sted for godt over 30 år siden.

[Gaia]

Mens jeg tenker at når man selv velger å prosedere egen sak i media, så innebærer det at man må tåle at folk som leser om saken tenker høyt om den og gjør seg opp en mening.

Jeg mener fortsatt at personalsaker sjelden egner seg i media. I alle fall ikke hvis man ikke ønsker at andre skal tenke høyt om dem.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Xian, her.

Hva har dette med saken å gjøre? Denne språkreisen må ha funnet sted for godt over 30 år siden.

Egentlig ingenting annet enn at hun da også var en "tøffing" slik som hun nå fremstår og blir beskrevet i media. Jeg er dermed ikke helt overrasket over hvordan hun beskrives.

Men sånn ellers bryr jeg meg absolutt ikke om saken.

[-ea-]

«Hvorfor har NRK latt det gå så langt at man ender opp med å slakte hverandre i tingretten?», spør Erik Waatland.

Sitat:

Jeg tror det handler om dårlig ledelse. For hvem sin skyld er det at arbeidsmiljøet forsures og at konfliktene går så langt at folk blir sykmeldt og at kolleger må skjermes fra hverandre?

Svaret på det er åpenbart ledelsen. Dersom en kollega, medarbeider eller leder ikke presterer - eller skaper trøbbel på arbeidsplassen, så må det tas tak i. Nå ser vi en offentlig skittentøysvask som egentlig skriker: NRK har et ledelsesproblem.

For hvis de mener at Line Andersen er så vanskelig - hvorfor har de ikke tatt grep tidligere? Hvis de mener hun er en primadonna med nykker - hvorfor har de ikke snakket om det? Hvis de mener hun forsurer arbeidsmiljøet - hvorfor har det ikke fått konsekvenser? Hvis hun mener at hun blir behandlet dårlig - hvorfor er det ikke satt inn nødvendig tiltak?

Kort fortalt: Hvorfor lar NRK det gå så langt at man nå skriker til hverandre i rettssalen?

Alt dette kunne vært unngått hvis man hadde turt å lede. Også når det blir tøft.

[Kanutte]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Poenget mitt er at vi ikke vet hva som faktisk har skjedd. Og da er det ikke riktig å sitte her og spekulere. LA kan framstå som røff, men vi kjenner ikke konteksten tilstrekkelig. Jeg gjør i alle fall ikke det. Og jeg vet hvordan ledere kan ture fram, eller gjemme seg vekk og skylde på andre. Hvordan gruppedynamikk fungerer, hvordan mennesker ikke er bevisst egen adferd. Derfor mener jeg også at det må stilles langt større krav til ledere enn hva det gjøres i dag, balnt annet for å forebygge at slike saker oppstår.

La denne saken være som den er. Vi vet ikke hvem som har rett i hva. Det eneste jeg vet er at de alle på ett eller annet nivå selv mener de ha rett, ut fra sitt perspektiv. Spørsmålet jeg bryr meg mest om er hva som er etisk mest riktig, og best for enkeltindividene i saken. Jussen derimot er opptatt av andre ting. Siden dette er så komplisert, ikke legg stein på byrden til LA ved å fordele skyld eller omtal henne i negative vendinger. Det er mitt eneste budskap.

Jeg er enig med Maverick at det er et ledelsesanliggende å sikre alle ansatte et trygt arbeidsmiljø, og at tiltak for å skjerme noen fra noen kan være et redskap i så måte. Jeg er også veldig enig i ElinM sin betimelige påminning at vi ikke vet alt om denne kompliserte saken og derfor bør være tilbakeholdne med personkarakteristikker på mediabasert grunnlag. Selv følger jeg saken fordi jeg er opptatt av arbeidsmiljø og arbeidsrett, og fordi jeg har erfart en lignende sak fra sidelinjen som kollega. Det er virkelig helt utrolig skremmende hvordan en ansatt/ dårlig ledelse kan ødelegge et helt arbeidsmiljø.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg vet ikke om det kommer av motbør er NRK-siden som har "lekket" eller om det er avisene som har klart å grave frem alle historiene om henne. Poenget er at selv om NRK offisielt har sagt at de tar det i retten, syns jeg det er kommet frem såpass mye som ikke taler til hennes fordel at jeg tenker at det gjerne kan være noen velplasserte drittpakker. Det er tross alt media/journalister vi har med å gjøre her. De kan jo alle de skitne triksene i boka, og begge sider kan "spille" media.

Det er ikke mye ære du levner en hel yrkesgruppe, må jeg si.