Kan du spise mat du ikke liker?

[007]

Nei, jeg kan ikke spise mat jeg ikke liker, i alle fall ikke om det har feil konsistens. Da må det svelges ned med drikke, ellers brekker jeg meg. Jeg var i bryllup og fikk servert kamskjell og reinsdyrstek, og da slet jeg enormt. Løsningen ble å drikke i meg maten, rett og slett.

Jeg spytter ikke ut mat i nærvær av andre uten at det er siste løsning før brekning.

[Strå]

Jeg vet ganske godt hva jeg liker, hva jeg egentlig ikke liker, men kan spise likevel og hva jeg ikke klarer å få ned. Mat jeg ikke vet hva er kan jeg godt smake forsiktig på. Det skjer veldig sjeldent at jeg må spytte ut maten. Det gjøres diskret i så fall.

[Cuyahoga]

Jeg kan spise ting jeg ikke synes er noe godt, slik som makrell i tomat og kokt sauekjøtt, med en relativt ubesværet mine, om jeg føler at jeg «må». Jeg klarer ikke drikke en slurk kefir uten å brekke meg.

[Billa]

Ja, når kontekst og setting er viktig. Jeg var nylig på en restaurant med fancy mat og servitører som åpenbart hadde litt utfordringer. Siden personalet var så veldig opptatt av om vi likte maten, og var helt tydelig veldig spente og spurte mange ganger i løpet av måltidet, om vi synes det smakte - spiste jeg opp hele forretten som hovedsaklig besto av rå eggeplomme i hvitt skum.... Grusomt, men jeg fikk det ned. I en annen sammenheng var vi på et sted og fikk servert østers. Jeg klarte én, men overlot resten til sidemannen. Konsistens og tilberedningsform er viktigere for meg enn smak Jeg er ikke begeistret for sushi av rå fisk heller.

Spytter ikke ut.

[Filifjonka]

Liker egentlig det aller meste. Og klarer ting jeg misliker uten å måtte spytte ut. Rakfisk smakte jeg på, men det ble med en bit. Men det har skjedd meg en gang at jeg rett og slett ble uvel av smaken og ikke klarte å svelge, det var brød med helt vanlig leverpostei fra gul boks. Jeg har spist det tidligere, men da hadde jeg ikke smakt det på mange år.

Ellers så sliter jeg med majones og ting med mye majones i, men det går jo som regel an å unngå.

[liefje]

Jeg svarte også helt feil i undersøkelsen. Jeg liker omtrent alt, elsker å prøve nye ting og spiser det jeg får servert. Det har hendt en gang at jeg har sagt fra på forhånd at jeg ikke er glad i en ting (kamskjell that is. Forspiste meg på det en gang). Men da var jeg på en hytte og vi laget mat sammen. Husker forresten også godt da jeg var på språkreise i England og bodde hos en familie. Jeg hadde store planer om å si ifra at jeg ikke likte tomat, men så var det tomat på den første tallerken jeg fikk servert. Mens vi spiste spurte vertsmoren om det var noe vi ikke likte. Da turte jeg ikke å si det med tomat. Vi fikk sandwicher med oss fra henne hver dag, veldig ofte med tomat på. Og enden på visen var at jeg etter den turen har likt tomater kjempegodt. Jeg spiste også blodpølse på en restaurant i Lisboa sammen med noen portugisiske kolleger. De ville la oss smake alskens lokale spesialiteter. Første gangen jeg ble invitert til middag hos en tidligere kjæreste, kjente jeg lukten av fårikål i gangen da vi kom inn. Det er absolutt ingen favoritt, men jeg spiste pent hele to porsjoner. Det er fortsatt ingen favoritt, men spiser det når det blir servert. Å spytte ut er utenkelig for meg. Da ville jeg heller latt være å spise, men det er heldigvis ikke et problem for meg.

[Che]

Jeg kom på at Trøffel fikser jeg ikke. Jeg spytter det ikke ut, for jeg har det aldri i munnen. Lukten byr meg imot, rett og slett…

[Fersken]

Ja, jeg spytter ut mat jeg ikke liker av og til. Jeg sliter blandt annet med fett på f.eks på kotelett og av og til i biff. Så da havner biten i serviett i stedet for at jeg brekker meg.
Har også et par andre ting det skjer med, det er ikke alltid jeg greier å unngå akkurat de matvarene/konsistensene på mat jeg blir servert.

Og så skjer det av og til at jeg utfordrer meg selv når jeg er alene pø kontoret og tar en dumlelignende sak i håp om at jeg liker karamell sånn helt plutselig. Men det har ikke skjedd til nå, så d spytter jeg ut når jeg kommer til karamellen etter å sugd av sjokoladen. Men da er jeg altså alene på kontoret mitt.

[Hyacinth]

Angående trøffel: Jeg har gått fra å elske det til i løpet av de siste årene til å synes det bare er så där. Lurer på om det var etter turen til Motovun på Istria at jeg fikk overdose? Hele byen lukter trøffel. Og det er trøffel i alt som er spiselig der.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Fersken, her.

... liker karamell sånn helt plutselig. Men det har ikke skjedd til nå, så d spytter jeg ut når jeg kommer til karamellen etter å sugd av sjokoladen.

[Fersken]

[Lille meg]

Da jeg var liten og hadde merkelappen "kresen" stemplet i panna, så forsøkte jeg å spise mat jeg ikke likte for å tilfredsstille folkene rundt meg. Det resulterte i at jeg ofte brakk meg og til slutt at jeg kastet opp. Etter dette ble presset rundt mat mye mindre, gitt.

Nå lar jeg rett og slett være å spise "vanlig" mat som jeg ikke liker. I selskaper har jeg ikke skrupler med å gi maten videre til sidemannen. Jeg er for tykk til at jeg skal tvinge i meg mat jeg ikke har lyst på.

Når det gjelder konfekt, så har jeg ikke opplevd verken smak eller konsistens som er så ille at jeg har problemer med å svelge det.

[Malama]

Jeg spiser flere ganger i året mat jeg ikke liker. Alltid på jobb-samling, ofte en gang eller to i løpet av svigersferien og andre sosiale sammenhenger. Og noen ganger hjemme når jeg øver meg...

Jeg har noen få ganger spyttet ut diskret. (eller, som liten sendte jeg visstnok alle brødbiter med leverpostei rett i retur, lite diskret...)

Stort sett går det i å spise lite, drikke mye (vann eller saft eller brus, ikke alkohol, men bare det å skulle ned maten) prate mye så jeg ikke "rekker" spise så mye før det ryddes av.

[løve70]

Jeg klarer å spise det meste, men det finnes unntak. Stort sett klarer jeg å unngå det jeg virkelg ikke klarer da det typisk er litt sære ting (lever, sild, ansjos, rakfisk, røkelaks...). Mat jeg ikke liker (men kan spise), spiser jeg selvsagt dersom jeg får det servert.

[Eia]

Jeg svarte "Ja, noen få ganger i livet". "Ikke liker" kan være så mangt, fra brekningsfornemmelser til bare en smak som ikke er helt i min gate. Får jeg brekningsfornemmelser går det ut igjen. Ellers klarer jeg å svelge, men blir fort "mett".

[Floksa]

Kom på da svigermor serverte pai med gammel makrell. Da endte jeg opp med påtygd pai i lomma

[Guava]

Jeg har spyttet ut rakfisk. Den som serverte det påstod at den var sååå mild og fin. Det hjalp ikke. Det var helt forskrekkelig vondt.
Jeg klarer heller ikke lever.

Andre ting svelges unna.

[Retz]

Jeg var 13 år og på besøk hos slektninger i København. Gamle tante Selma hadde laget rømmekolle/fløtekolle eller hva det nå heter, i hvert fall er det melk/fløte som har stått timevis i sola og surnet. Neitakk, sa jeg skrekkslagen, jeg visste godt hva det var fordi min mor av og til laget det på hytta. Åh, det smager sgu dejlig, forsikret tante Selma bestemt og nærmet seg med en diger øse av faenskapet. Jeg hadde fjernet tallerken min fra bordet og sto og tviholdt på den. Da den smekkfulle øsa bare var et par cm fra tallerken dro jeg den lynkjapt til meg, og da tante Selmas reaksjonsevne ikke var noe å skryte av havnet all guggen på golvet.

Jeg hadde ingen høy stjerne hos tante Selma fra før, og etter dette stuntet ble jeg som et stjerneskudd å regne.

[IzziCreo]

Nei, jeg klarer ikke å spise mat jeg ikke liker. Alternativet er å brekke meg og kaste opp. Men det er en god del mat som jeg presser ned som jeg ikke synes er spesielt godt altså. Jeg er generelt flink til å ikke forsyne meg av mat som jeg vet kommer til å bli et problem. Så der skjer ytterst sjelden.

Det er en matgruppe som er veldig vanskelig for meg siden bare lukten får meg til å brekke meg, og det er fisk. Det er ordentlig problematisk, og det handler ikke om at jeg synes det er ekkelt e.l., men lukten er for meg slik at den er i samme gruppe som oppkast og bedrevet mat. Det er kjemperart! Jeg må gjerne gå omveier rundt fiskedisken i butikken, familien kan kun lage fiskemiddag når jeg ikke er hjemme og med egen stekepanne og utlufting av en annen verden. Hemmende? Absolutt.

Hvis jeg må spytte ut mat, så gjør jeg det selvsagt superdiskret. Det er intet annet enn pinlig for min del, og jeg forventer ingen spesialdiett e.l.

Jeg har forøvrig ekstrem luktesans. Så jeg er familiens go to for alt fra svettelukt til bedrevet mat.

Jeg har en mann og en datter som er altetende. Så vi har hatt mange samtaler om hvor forskjellige man er, og at det er helt greit.

[Luftslottet]

Jeg kan spise et måltid med mat jeg bare ikke liker spesielt godt, men det finnes ting som det ikke lar seg gjøre å få ned mer enn én bit av før jeg plutselig blir forferdelig "mett" og ikke klarer å spise mer. Blåmuggost smaker oppkast i min munn, så det kan jeg ikke spise. Trøffel er nesten like fælt.

Heldigvis er jeg ikke veldig kresen.