Var barn trygge i bil for 40 år siden?

[Ulvefar]

Det eneste som var sikret i bilen vår sent 70/tidlig 80 -tall var at jeg kom til å spy før vi hadde kjørt 20 minutter. Hatet derfor bilkjøring som pesten.

[MillyMollyMandy]

Vi satt i campingvogna og spilte kort på lange kjøreturer til Sverige.

[Mjau]

Jeg hadde barnesete. Det var i 79. Et slikt sort et som dere beskriver, med knall orange belter. Jeg husker det godt, så jeg hadde nok det en stund. Husker ikke om jeg hadde pute etterpå, men jeg husker jeg var fornærmet over å ikke få sitte i campingvogna når vi var på ferie slik det ble beskrevet tidligere her.

Så må jeg få si at det er nå en ting at eldre bruker dette argumentet at det gikk da bra med dere osv. Men når dagens småbarnsforeldre ikke sikrer barna sine selv om de vet alt det de vet, DA kjenner jeg at jeg blir oppgitt. Hva sier man til venner som kjører babyene sine usikret og i baggen? Jeg klarer ikke å si noe jeg kjenner jeg. Og det er utrolig barnslig av meg, jeg vet...

[Dixie Diner]

Apropos røyking i bilen; hva er det som gjør bilen til et så ypperlig sted å røyke og hvorfor er fremdeles askebeger standard i biler som lages i dag? Hæ? Jeg skjønner det ikke. Jeg klarer liksom ikke helt å skjønne at selv ikke røykere må føle seg litt gasset når de sitter i en tett bil og damper. Jeg har røykende venner som sier de føler seg kvalt om de røyker i bilen.

[gnuri]

Mannen min hadde to brødre og to søstre. Foreldrene hadde boble. Jentene satt i setet og de tre guttene satt bak baksetet i bobla. Kjempetrygt!

[Harriet Vane]

Jeg merker jeg blir helt rørt av sånne historier som det som gjengis her:

Baby lå løst i setet, mens mor røykte og snakket i mobiltelefon.

Herlig!

(Jeg reagerte litt her om dagen også, gammel og sær som jeg er :knirk: da jeg var på KK på Haukeland for å snuse på den nye nevøen min. Utenfor satt en ung jente som akkurat hadde født og røykte og rett ved sto to helt unge gutter, der den ene røykte sigar for han hadde jo blitt pappa og han andre var besøkende kompis...De ignorerte glatt skiltene om røyking forbudt, så klart.)

[emm]

Nydelig historie Mim.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg merker jeg blir helt rørt av sånne historier som det som gjengis her:

Baby lå løst i setet, mens mor røykte og snakket i mobiltelefon.

Herlig!

Årh, jeg blir så forbanna når jeg leser sånt at jeg ikke klarer å tenke på annet etterpå, jeg skjelver av sinne!

[Malama]

Jeg har dårlig hukommelse fra jeg var lita, vet jeg lå i bag med seler da jeg var baby, hva som kom etterpå aner jeg ikke, men utover 80-tallet satt jeg og min bror på pute med rygg. Ikke egentlig beltestol, ryggen kunne tas av, men det var noe greier som justerte høyden på selen, og altså rygg på puta.
Søskenbarna våre i nabohuset satt løse i bil uten belter i baksetet (det var jo lov, fordi der ikke var belter, men i bil med belte skulle det brukes....)

Vi overlevde, men det er vel gjerne ikke bilsikringen som er hovedsaken, mer det at vi ikke kræsjet. Min far jobbet i forsikring, med bilskadeoppgjør, på den tiden, og var vel litt over gjennomsnittelig opptatt av sikkerhet. Men det var ikke på høyde med dagens standard nei.

Når jeg hører om at pappa satt hele dagen ute i "sandhåla" for seg selv fra ung alder knyter det seg i magen, men tanken på at han rodde ut på fjorden i en liten trebåt, og ble observert omtrent midtfjords... svømme kunne han ikke. Og en eller annen gang i løpet av turen begynte båten å ta inn vann... Det er råflaks at jeg sitter her. (for jeg hadde jo ikke eksistert om min far druknet som 12-åring....) Pappa insisterte på å lære oss å svømme. Vi fikk ikke ro de små plastbåtene våre uten at der var en voksen før vi var ganske store, (etter at vi var store nok til å gå til stranda alene) og selv når vi fikk det, ikke lenger ut enn til ei stang som markerte et skjær, innenfor der var vi ikke mange meter fra land, og vi kunne stort sett gå dit (ikke ved full flo, men ikke langt unna)

Nei, at unger var så sikre før, det viser tallene klart at de ikke var.
(DAGENS hjemmeværende mødre er somregel, i motsetning til 50-tallets utgave) mer opptatt av ungene enn huset... *se seg rundt på et hus uten en polert flate, kunne trenge litt rydding og vask...men Knerten leker i alle fall under oppsyn *

[apan]

Vi hadde også seler faktisk, montert av pappa. Jeg er født i 75, søsteren min i 77. Jeg tror vi hadde seler fra 79 i alle fall. Søsteren min satt i sånt svart skinnsete som var brennende varmt. Vi kolliderte i 1981 tror jeg det var, og jeg husker at jeg hoppet høyt og at selen dro meg ned igjen . Vel, så den funket jo den.
Jeg syntes mamma og pappa var superkjipe for jeg fikk nesten aldri sitte uten sele, og ikke fikk jeg sitte foran før jeg ble ganske stor heller.

[Dixie Diner]

Ja, det er ganske hårreisende og utrolig hvor lite oppsyn mange hadde med ungene sine før i tiden. Til og med på midten av åttitallet var det ille mange steder. Min bror og jeg var ute alene da vi var 2 og 5 år gamle, rett ved siden av en traffikert vei. Jeg husker faktisk et par nesten-ulykker, det er ren og skjær flaks som gjør at i hvert fall min bror lever i dag. Og mamma var slett ikke den eneste som lot en toåring gå alene ute, min bror hadde flere jevnaldrende kompiser i nabolaget, ALLE var ute uten oppsyn. Det var helt vanlig der vi bodde. *angst*
Aldri om min toåring hadde fått leke fritt ute. Han og eldste kan være i hagen alene en liten stund, for jeg vet at hun passer ekstremt godt på ham, men det er altså i vår egen hage og jeg har oppsyn med dem ganske hyppig og hører dem hele tiden.
Det skal bli godt når han er stor nok til å leke ute alene altså.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det skal bli godt når han er stor nok til å leke ute alene altså.

Når ER det? Jeg har akkurat begynt å løpe i kjelleren uten å ta ham med, da oppholder han seg i en relativt barnesikret stue... Han får få inn ut ut på verandaen uten at jeg følger etter, men den er uten trapp ned, og han kan ikke klatre. Og jeg titter ut om jeg ikke har sett ham på et minutt, eller det har vært stilt et par sekunder. Leke ute alene... tenk å kunne slippe ham ned på lekeplassen. Eller å kunne løpe opp og hente mobilen/jakke/noe annet uten å ta ham med, når vi er der. (lekeplassen grenser til hagen vår, i teorien, så langt unna er det ikke. Gjerde har den også. Men nei, aner ikke når jeg tørr la ham være der alene... Tipper vi har flyttet da...)

[apan]

Når ungene kan være ute alene avhenger jo helt av hvordan du bor, og litt av ungen også, og hvor langt det er til bilveien feks, er det bare å løpe rett ut eller hva.

Jeg tror ikke junior var ute alene ett sekund en gang før han var over 3, da han hadde rundet 3 er det mulig jeg lot ham være utenfor mens jeg nærmest løp inn og hele tiden glante i vinduet mens jeg hentet noe.
Da han ble 4, fikk han være litt alene rett utenfor så lenge vi så ham.
I år er han 5 og får være ute alene i hagen, men jeg sjekker ganske ofte.

Jeg vet at noen steder kan unger være alene ute i hagen fra de er 3 og slikt, men det går ikke her.

[Isa]

Jeg er født i 74 og satt i sete. Foreldrene mine bestilte det fra Sverige, type beige/brunt med orange seler. Hardt, er det eneste jeg husker.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

(Jeg reagerte litt her om dagen også, gammel og sær som jeg er :knirk: da jeg var på KK på Haukeland for å snuse på den nye nevøen min. Utenfor satt en ung jente som akkurat hadde født og røykte og rett ved sto to helt unge gutter, der den ene røykte sigar for han hadde jo blitt pappa og han andre var besøkende kompis...De ignorerte glatt skiltene om røyking forbudt, så klart.)

Det vakreste er utenfor hovedinngangen. Der henger det gedigne skilt om røyking forbudt, og der strømmer folk sammen for å stå under skiltet og røyke. Gjerne så nærmt trapper og innganger man kommer.

Jeg husker at vi hadde et bilsete, men jeg vet ikke om jeg satt i det. Jeg har fortsatt ikke funnet ut hvordan mine foreldre fikk plass til vognen (Kensington) i bilen (Mini Morris). Men en eller annen satt i hvert fall i et babysete, med trepunktssele (jeg tviler litt på at fempunkts var tingen enda). Og vi satt alle på pute da vi ble større.
Min far hadde en kompis som importerte barneutstyr, så mine foreldre hadde lett tilgang til siste nytt. Om de prioriterte bilsikringsutstyr vet jeg ikke, men siste nytt i vogner var min mor god på. Akkurat det er vel en av de få tingene jeg tydeligvis har arvet etter henne.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Når ER det? Jeg har akkurat begynt å løpe i kjelleren uten å ta ham med, da oppholder han seg i en relativt barnesikret stue... Han får få inn ut ut på verandaen uten at jeg følger etter, men den er uten trapp ned, og han kan ikke klatre. Og jeg titter ut om jeg ikke har sett ham på et minutt, eller det har vært stilt et par sekunder. Leke ute alene... tenk å kunne slippe ham ned på lekeplassen. Eller å kunne løpe opp og hente mobilen/jakke/noe annet uten å ta ham med, når vi er der. (lekeplassen grenser til hagen vår, i teorien, så langt unna er det ikke. Gjerde har den også. Men nei, aner ikke når jeg tørr la ham være der alene... Tipper vi har flyttet da...)

Som apan sier så avhenger det veldig av hvor man bor. Der vi bodde før var ikke eldste ute alene i det hele tatt, vi flyttet derfra i fjor. Sterkt traffikert vei, asfaltjungel fra helvete.
Nå bor vi på et fantastisk barnevennlig sted, i rekkehus med hage. Alle eldste sine venner i trygg gåavstand, og en flott barnehage rett over veien der ungene samles på ettermiddager og hele dagene i helger og ferier. Idyll!! Her var eldste ute alene fra samme dag som vi flyttet inn, faktisk, og hun er stort sett ute av dørene som et skudd rett etter middag i ukedagene og fra 10-11 i helgene. Vi ser henne ikke før flere timer senere, med mindre vi ringer rundt til foreldre og hører om hun er der og kan komme hjem.
Men hun er 6,5 år nå da, så det skulle jo bare mangle at hun kan være ute alene her nå. Alle vennene hennes er også det.

Minsten er 2, jeg regner ikke med å kunne slippe ham ut alene på et par år ennå. Kanskje han kan være sammen med storesøsteren i barnehagen over her om et års tid, men det får vi se på.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Når ungene kan være ute alene avhenger jo helt av hvordan du bor, og litt av ungen også, og hvor langt det er til bilveien feks, er det bare å løpe rett ut eller hva.

Ja, det gjør det. Minstemann her på 18 mnd er ute alene i timesvis.
Dvs at han tror han er uten tilsyn, men jeg vet stort sett hvor han er og hva han gjør. Men jeg sitter ikke ute å ser på han nei. Vi har 2 mål tomt med stor sandkasse og 90 cm høyt flettverksgjerde rundt. Og lås på porten.
Utenfor hagen fotfølges han, nærmest.

[Mams]

Jer er er fødti 1971.
Når jeg var baby hadde ikke mamma og pappa bil, de fikk det når jeg var rundt 3 år.
Den var det ikke belter i bak. Husker jeg satt i midten i baksetet, med hodet mellom forsetene og lurte på om vi var fremme snart....

[mrc]

Husker vi hadde bilbelte ganske tidlig - fikk det ettermontert i bilen. Pga. monteringen måtte man vel være over 185 cm for at beltet skulle ligge riktig. Selv om jeg satt på pute kom det over halsen. Løsningen var naturligvis å ha beltet under armen.........

[polarjenta]

Jeg er født i 70, og i følge min mor hadde de et barnesete til meg(og hadde hatt til broren min som er 2 år eldre enn meg), men som hun sier så er hun ikke overbevist om at det setet akkurat holdt mål, men i motsetning til mange andre så hadde de sete iallefall.

Ellers så har vi fått sitte mye på lasteplanet til en pickup som pappa hadde, fikk aldri nei når vi spurte om å få sitte der. I dag hadde nok svaret vært nei, tenker jeg.