Hvor dumt er det å ikke være gift?

[Frøy]

Mannen her i huset vil absolutt ikke gifte seg. Hvor dumt er dette?

[Blondie]

I forhold til hva?

Siden dere har barn sammen så antar jeg at dere har en samboeravtale? Da vi giftet oss (ti år siden), fikk far flere rettigheter i forhold til barna hvis noe skulle skje meg. Etter den tid har det vel kommet regler for samboende med barn som dekker slike scenario like godt?

For meg var bryllupet et hyggelig rituale, en fin fest for å feire vårt liv sammen. Jeg tror dog ikke jeg hadde sett på det som så veldig krise om vi hadde vært samboere.

[Maz]

Vil han ikke være gift, eller vil han ikke ha bryllup. Det er forskjell på det.

Jeg tror veldig få samboere har tilstrekkelig samboeravtale, og spesielt ved samlivsbrudd blir ofte dette merkbart om en i en periode har vært hjemme eller jobbet redusert.

[Tilde]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Mannen her i huset vil absolutt ikke gifte seg. Hvor dumt er dette?

Vi fikk beskjed via advokat (som satte opp samboerkontrakt for oss) at vi ikke kunne lage en kontrakt som er like god som om vi giftet oss når det gjelder arv hvis ene parten faller fra.
Vi giftet oss for 9 år siden, hadde samboerkontrakt årene før vi giftet oss.

[Frøy]

Ingen samboeravtale heller nei, jeg innser at vi må gjøre noe, men vet ikke hva.

[Input]

Jeg synes muligheten til å sitte i uskiftet bo er veldig viktig om man eier bolig sammen, men den har man kanskje også når man er samboere med felles barn nå?

[tiddelibom]

Spander en tur til en advokat, få i det minste satt opp en avtale, ja.
Mannen min ville heller ikke gifte seg, men det viste seg at det var vel helst en stor fest han ikke ville ha, så vi giftet oss med kun forlovere til stede, og gikk og spiste middag med dem. Dett var dett.
Jeg kunne sikkert klart en stor feiring også, jeg, men det viktigste for meg var at vi giftet oss.
Vi hadde et felles barn da vi giftet oss, og har fått et til seinere.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Ingen samboeravtale heller nei, jeg innser at vi må gjøre noe, men vet ikke hva.

Da begynner det å nærme seg veldig ugreit. Jeg ville krevd en samboeravtale sporenstreks. Både ved samlivsbrudd og eventuelt dødsfall er det essensielt å ha noen rammer å lene seg på.

[Tilde]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Ingen samboeravtale heller nei, jeg innser at vi må gjøre noe, men vet ikke hva.

Si til samboeren din at dere må ha samboerkontrakt, eller gifte dere.
Vi gikk til advokat da vi skulle ha samboerkontrakt, da vi begge hadde penger i aksjer m.m, og disse skulle holdes utenfor.
Jeg husker vi betalte 3000 kr for samboerkontrakt + gjensidig testamente. Dette er jo da, hmmm nå må jeg tenke, 16 år siden. Hva det koster i dag vet jeg ikke.
Dere kan helt sikkert lage en kontrakt selv, eller laste ned fra internett. Vi valgte å være helt sikre på at det skulle gjøres riktig, p.g.a overnevnte ting, dermed gikk vi til advokat.

[Candy Darling]

Hvis dere er samboere med felles barn, og setter opp kontrakt og har gjensidig testamente, klarer dere dere helt greit etter den nye loven. Da kan dere sitte i uskiftet bo. Men dere bør helt klart ha en avtale og et testamente.

[Polyanna]

Og sikre at den andre er den som får livsforsikring og den slags, vel?

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og sikre at den andre er den som får livsforsikring og den slags, vel?

Det går fint så lenge man har felles barn og har bodd sammen mer enn 2 år mener jeg. Men er ikke sikker, herregud jeg skal ha eksamen i dette om en mnd.

Uansett, vedrørende livsforsikring holder det å sende skriftlig beskjed til selskapet at dere ønsker å begunstige hverandre.

[Guttemammis]

Vi giftet oss på tinghuset, bare jeg, mannen og barna.
Hadde en venn av en venninne som var hjemme på dagtid som var det ene vitne og så var saksbehandler det andre vitne.
Vi gjorde dette i smug, foreldrene våre fikk vite det senere på dagen og ungene fikk vite at de skulle være med på morgenen samme dag.
Vi ville ikke ha noe oppstyr rundt dette, fordi vi ville ha denne dagen bare for oss fire.
Reiste på bryllupsreise morgenen etter, med barna selvsagt.

Grunnen til at vi giftet oss var delt, mye pga alt papirarbeid og slippe å lage kontrakter og fordi vi rett og slett ville være gift.
Mannen var ikke så ivrig på stor fest, og det var heller ikke et stort ønske hos meg.

[Kirsebær]

Ekteskap eller skikkelige avtaler.

Vil han absolutt ikke være gift, eller absolutt ikke ha stor ståhei og baluba rundt det?
Man kan gifte seg på et kvarter på tinghuset eller lignende, og bare være gift uten å involvere alle andre.
Om ikke av romantiske grunner, så av praktiske.

[Morgaine]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Da begynner det å nærme seg veldig ugreit. Jeg ville krevd en samboeravtale sporenstreks. Både ved samlivsbrudd og eventuelt dødsfall er det essensielt å ha noen rammer å lene seg på.

Veldig viktig ja. Ting kan skje som man ikke har kontroll på. Er man gift er man sikret automatisk. Er man samboer må man sikre seg selv.

[Solsikken]

Så lenge dere ikke har særkullsbarn spiller det ikke så stor rolle.

[Tangina]

Med kontrakt og gjensidig testamente er man relativt godt dekket nå som man kan sitte i uskiftet bo. Vi har akkurat ordnet dette, og det var ikke veldig mye styr. Vi brukte kontraktn vi fikk lastet ned fra JURKs sider (juridisk rådgivning for kvinner).

[Arktis]

Opprinnelig lagt inn av Solsikken, her.

Så lenge dere ikke har særkullsbarn spiller det ikke så stor rolle.

Hva burde man gjøre i så tilfelle om man ikke vil gifte seg?

Det spiller ikke noen rolle om dere har særkullsbarn heller. Man kan ikke kreve uskiftet bo overfor særkullsbarn uansett om man er gift eller ikke.

Som de sier over her - den som eier mest vinner på samboerskap med færrest mulig papirer, for da blir det ikke noe deling om man skilles. Har man felles barn så er regler for uskifte likt uansett.

Man har ikke forsørgerplikt overfor samboer da. Det har man for ektefelle.

Den som eier minst eller betaler dagligvarene bør absolutt ha papirene i orden for å unngå å havne på bar bake ved brudd i et samboerskap.

Forsikringer og sånt går som om man var gift etter to års samboerskap.

[Polyanna]

Altså, man kan jo ha veldig gode grunner for ikke å inngå ekteskap (eller omfattende samboeravtaler). Det er derfor jeg er i mot lovendringer som sterkt sidestiller samboerskap og ekteskap. Dersom man drar det økonomiske lasset helt alene, og er sammen med et økonomisk katastrofeområde eller en snylter, så er det veldig logisk om man ikke vil blande økonomi, om man nå aldri så mye ønsker å dele hverdags- og kjærlighetsliv sammen. Det syns jeg må være fair.