Hvor var du? - Historiske øyeblikk

[venla]

1991 Kong Olav
Jeg gikk i femte klasse og husker at hele skolen så på direktesending på AV-rommet. Husker ikke om det var da han døde eller om det var begravelsen.

1997 Diana
Mamma kjørte meg til o-løp i Stjørdal og vi hørte det på radioen. Hadde ikke noe sørlig forhold til Diana, men husker likevel at jeg ble rystet over hvordan det hadde skjedd.

2001 9-11
Jeg var student og hadde tidlige forelesninger, så på tv-sendingene i flere kanaler etter jeg kom hjem. Dro på o-løp på kvelden, for det var greit med litt avveksling i all elendigheta.

2011 Oslo/Utøya
Var på hytta i Trysil med mamma og broren min med familie. Vi har begge jenter som var to år og hadde vært på en besøksgård denne dagen. På vei tilbake til hytta hørte vi om eksplosjonen i Oslo på radioen. Prøvde å ikke virke helt fjerne ovenfor småjentene og ventet med å slå på TVen til etter de hadde lagt seg. Da strømmet meldingene fra Uttøya inn og vi satt bare å så helt tomme i blikket ut til vi la oss. Sto opp til de oppdaterte tallene på døde i nettavisene.

[Nenne]

22.juli 2011: På Harry Potter-konferanse (Diacon Alley) i England.

31.august 1997: Min første dag i Zürich etter at jeg kom dit med flyttelass dagen før.

17. januar 1991: Jeg hadde statikk-eksamen den dagen, Irak-krigen brøt ut og kongen døde. En skrekkelig dag!

11. september 2001: Vi hadde akkurat landet etter to uker på Rhodos og besøkte besteforeldrene mine for å fortelle om ferien. Broren min strente inn og slo på TV-en midt i besøket. Storesøster var vel to år og jeg var gravid i første trimester med storebror og jeg husker jeg tenkte at det varengal verden å bringe barn inni.

[Serafin]

Jeg husker også godt å stå opp 23 juli 2011, og se tallene.

Jeg husker at jeg sjekket twitter og nettaviser i senga før jeg sovnet, og at på twitter var da navnet på gjerningsmannen lagt ut flere ganger. Jeg sov med begge ungene i armkroken den natta.

Tidlig neste morgen våknet jeg og Lillesøster først, og listet oss opp og ut, der satt søskenbarnet mitt som var med oss den uka, og bare så sjokkert ut, og holdt opp telefonen for meg så jeg kunne se tallene. Ingen av oss sa noe, vi så bare sjokkerte på hverandre.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

11 september 2001:

Er nyheter, og de melder om en alvorlig flyuykke i New York. Et fly har brast inn i det ene tårnet. Er ikek mer drama enn det akkurat da, på nyhetene, men jeg ser jo at dette er jo en smule spesielt, så jeg slår på tv og sjekker CNN og BBC. Der snakker de også om en ulykke. Ikke noe ekstra drama. Det filmes direkte, og da kommer fly nummer to... DA blir reporterne stille i mange sekunder...

Husker også godt at ingen skjønte alvoret først. Jeg lå på tomannsrom på barsel, og hørte først om det fra hun andre på rommet; hun lå med radio på øret. Det hun sa var at et småfly hadde fløyet inn i tårnet. Det var ikke noe dramatikk, så det var litt tilfeldig at jeg ruslet inn i dagligstua og slo på nyhetene på TV. Er nokså sikker på at jeg så det andre flyet live, eller muligens i opptak rett etter at det skjedde, og først da gikk alvoret opp for meg.

[rine]

31. august 1997

Besøkte kjæresten i Oslo og var ute på en romantisk formiddagstur da vi gikk på en felles bekjent som innledet med "Her dere hørt det"?"...

17. januar 1991
Gikk på videregående. Husker ikke helt når jeg først fikk høre at kongen var død, men husker at vi hadde samling i aulaen med ett minutts stillhet.

11. september 2001

Hentet ettåringen tidlig i barnehagen pga. sykdom, og hørte det på radioen som jeg skrudde på da vi kom hjem. Da var det bare ett fly som hadde kjørt inn i WTC, og jeg rakk akkurat å tenke før det kom melding om et fly nr.2... Deretter tilbrakte vi vel resten av dagen foran TV, i sjokk og vantro.

[emm]

17. januar 1991
Kong Olavs død - da gikk jeg på videregående, vi fikk fri etter en minnestund, og dro til byen for å tenne lys.

31. august 1997
Vi var på Santorini flyplass da vi så forsiden på engelske aviser at Diana var død. Alle snakket om det og var sjokkerte. Når det kommer til kjente enkeltpersoners dødsfall husker jeg faktisk veldig godt da jeg hørte John Lennon var død og da Olof Palme ble drept. Begge hendelser satte spor som gjør at jeg fortsatt husker hvor jeg var.

11. september 2001
Denne dagen var jeg på jobb, og vi så live på nett at fly nr to traff tvillingtårnet. Jeg husker fortsatt stemningen av uhygge, og følelsen av at verden ble helt annerledes. Vi hadde ansatte i USA som ba om å få returnere hjem, det var rett og slett en periode hvor mange handlet på 100 % følelser. I ettertid ser det nesten litt irrasjonellt ut.

26. desember 2004
Jordsjelvet og tsunamien som fulgte. Dette husker jeg svært godt, både selve dagen og dagene etterpå. Naboen vår fikk så og si hele familien sin i Sir Lanka utslettet. Lederen på jobben til mannen min døde også, sammen med sin datter på tre år.

22. juli 2011
Var hjemme og ventet på mann og barn som var på vei opp fra København i bil. Satt mer eller mindre klistret resten av dagen til nett og nyhetene. Det var veldig uvirkelig alt sammen, og ikke til å fatte når dødstallene kom senere.

[My]

17. januar 1991: Da Kong Olav døde gikk jeg på videregående og var på fest. Var godt brisen, og husker at vi var noen som irriterte oss over en idiot som gikk rundt og sa at kongen var død. Skjønte etter hvert at det var sant, og på ett eller annet tidspunkt tror jeg vi hadde ett minutts stillhet. Hele kvelden er ganske blurry.

31. august 1997: Jeg husker ikke akkurat hvor jeg var og hva jeg gjorde da jeg fikk vite at Diana var død. Jeg var student, og ikke spesielt opptatt av de kongelige, det gjorde ikke veldig inntrykk på meg, ut over at det selvsagt var en trist nyhet. Men ikke annerledes enn med andre kjendiser, popstjerner etc, som "alltid" har vært der, men som ikke har vært av mine store idoler.

11.september 2001: Da satt jeg hjemme og jobbet med hovedfagsoppgaven min, da mannen kom hjem fra jobb fordi han var syk (omtrent eneste gang det har skjedd). Han skrudde på TV-en, og vi ble sittende der og måpe begge to.

22.juli 2011: På vei hjem fra mannens hjemsted, hvor vi hadde vært sammen med feriegjester fra utlandet. Hørte om eksplosjonen i Oslo i radioen i bilen, og det ble nevnt noe om skyting på AuF-leiren, men det var da bare en mindre nyhet. Mye orging med gjester og unger (de hadde også små barn), mat og greier da vi kom hjem, og det var et sjokk å våkne neste dag, se overskriftene på nettavisene om hvor mange som var omkommet. Husker følelsen av å være helt nummen.

Husker også godt jordskjelvet og tsunamien i Sørøst-Asia 1.juledag 2004. Jeg hadde hatt flere lengre opphold på Sri Lanka i forbindelse med studier i tiden før, og skulle egentlig dit igjen i februar, men droppet det fordi jeg var gravid. Det var helt uvirkelig å se bildene derfra.

[Neket]

22. juli 2011
Jeg kjørte hjem fra jobb når jeg hørte om angrepet i Oslo, og var vel kommet hjem når det kom frem om Utøya. Savnet ungene litt ekstra, de var på ferie i England.

31. august 1997
Vi var hos farfar på besøk, jeg sto opp senere enn de andre, og husker at jeg satt på radioen på kjøkkenet mens jeg spiste brødskive med brunost, og nyheten om Diana kom på.

17. januar 1991
Jeg husker ikke akkurat når han døde, men jeg husker at vi så begravelsen på storskjerm i gymsalen og at alle lærerene gråt. Jeg gikk i 6 klasse.


11. september 2001
Var på kurs i England, vi ventet på resultatene fra en test når noen skrudde på en skjerm i kurslokalet. Ble vel egentlig sittende å se på resten av dagen, resten av kurset utgikk.

7 Juli 2005
Var på jobb i England, og skulle akkurat reise inn til sentrum av London der vi skulle ha et kundearrangement på Themsen når noen kom løpende inn og sa at vi måtte skru på TV før vi dro. Jeg husker det var veldig mye frem og tilbake fordi noen ikke ville avlyse arrangementet ( ), men heldigvis seiret fornuften. Det var uansett ganske umulig å komme seg inn til sentrum av London den dagen tror jeg.

[Tjorven]

22. juli 2011: Vi befant oss på Kreta, men siden vi bor i Oslo og barndomsvenninnene mine et annet sted så fikk vi masse tekstmeldinger om alt var i orden. Og det tok litt tid før vi skjønte hva vi ble spurt om. I huset ved siden av bodde det masse syriske flyktninger som kunne fortelle oss at Al-Jazeera meldte at det var et muslimsk terrorangrep, og de var fulle av beklagelser på vegne av egen religion. (Disse karene ringte hjem en gang i uka for å høre hvem i familien som fremdeles levde ... det ga litt perspektiv at de var så fulle av omtanke for oss som ikke hadde mistet noen kjente.)

31. august 1997 - jeg var student og hadde vært på fest, så en av de jeg delte kjøkken med kom med nyheten utpå formiddagen. Jeg husker at jeg så på tv hele dagen, men at jeg egentlig var litt overrasket over hvor viktig dette var for så mange.

17. januar 1991 - mamma vekket meg med nyheten om at kongen var død og jeg husker at hun gråt.

11. september 2001 - jeg var på salgskonferanse på Hotell Opera. Dette ville normalt sett vært hæla i taket og tenna i tapeten, men på grunn av det som skjedde ble hele arrangementet veldig amputert. Vi satt egentlig å så på nyhetssendinger det meste av samlingen.

[Selma]

22. juli 2011
Vi satt på flyplassen i Split, Kroatia og ventet på fly hjem da folk rundt oss begynte å sjekke mobiler. Vi kom hjem sent på kvelden og ble sittende foran tv i lang tid utover natta

31. august 1997
Ingen spesielle minner knyttet til det

17. januar 1991
Jeg tok lappen denne dagen


11. september 2001
Så de første nyhetene på jobb og ble sittende å følge med på tv hjemme resten av ettermiddagen og kvelden

[Robyn]

21.07.11: Vi var i Gøteborg, eldste spilte Gothia cup. Reiste innom rommet for å slappe litt av mellom slagene og satte på CNN. Der rullet og gikk det nyhetssak om bombing og bi så raskt at det dreide seg om Oslo. Dro på Liseberg men sjekket regelmessig oppdateringer.

31.08.97: Var hjemme hos mamma og pappa og så det på TV. Husker jeg fikk en veldig déjà vu følelse, akkurat som om dette visste jeg skulle skje.

17.01.91: Var nok hjemme, men husker ikke helt hvor jeg var. Men husker at det skjedde og at jeg tok med meg lillesøsteren min på Slottsplassen for å tenne lys. Men har ikke tidsperspektiv fra den tiden.

11.09.01: Var på jobb ute tilgang til noe annet enn radio. Mye rart som ble sagt første tiden, og skjønte ikke alvoret helt før jeg kom hjem of så på nyhetene.

[banana]

22. juli 2011
Ferie i mannens hjemland. Samboeren til mannens bror ringte og sa at det hadde gått av en bombe i Oslo - hadde vi fått med oss det? Det ble mye tv og nettaviser den dagen. Jeg husker best at jeg slo opp på en eller annen nettavis morgenen etter og at det lyste opp med svære typer hvor mange som var døde, og at jeg bare begynte å gråte.

11. september 2001
Var på jobb da det første flyet kræsjet. Jeg hadde sittet og grublet mye på hva pappa skulle få til bursdagen sin 2 dager etter, og jeg var litt sur på ham og tenkte egentlig at jeg ikke hadde lyst til å gi ham noen gave. Alt det ble glemt. Jeg kjørte ned bakken fra jobb da nyheten om at det andre flyet kræsjet kom på radioen. Jeg hentet manne på jobb og spurte om han visste hva som hadde skjedd, det gjorde han ikke. Jeg sa "dette kommer du ikke til å tro", og da jeg fortalte det sa han at det ikke kunne være sant!?!. Da vi kom hjem hadde vi ikke en gang tid til å gå rundt bordet og sette oss i sofaen - vi satt på salongbordet og så på tv'en.

31. august 1997
Husker ikke mer enn at jeg hadde vært på bryllup kvelden før, og at vi så en del på tv den dagen.

17. januar 1991
Jeg var student og vi var på klassetur på Hovden. Det skulle være en skikkelig festehelg - men all fest og moro på utestedene ble avlyst og det ble "forbudt" å danse. Jeg husker best at jeg syntes det var utrolig kjipt at festen ble amputert.

[My]

Den aller første nyhetssaken jeg har minne om, og som gjorde inntrykk på meg, var forøvrig Alexander Kielland-ulykken. Før det tror jeg ikke jeg forholdt meg til nyheter, eller foreldrene mine så aldri på nyheter mens jeg var våken (de så lite TV generelt, den var stort sett aldri på utenom barne-TV). Da var jeg 7 år. Den første sportsbegivenheten jeg har minne om var, nettopp, VM-stafetten i 1982 da Oddvar Brå brakk staven.

Andre nyheter som gjorde sterkt inntrykk i oppveksten var blant annet bryllupet til Diana og Charles (det gjorde tydeligvis mer inntrykk at hun giftet seg enn at hun døde -kan ha noe med alderen jeg var i da det skjedde ), da Grete Waitz tok sølv i maraton i OL 1984, forsvinningen av Therese i Drammen, Tsjernobyl-ulykken, Hilsborough stadium (nyhetsbilder av mennesker som ble klemt ihjel mot gjerdet hjemsøkte meg i lang tid), Berlinmurens fall, Scandinavian Star-ulykken, brannen på Hotel Caledonien og Challenger-eksplosjonen.

[Sissel]

22. juli 2011
Var på vei hjem fra ferie på Sørlandet da vi fikk med oss begynnelsen på radio. Vel hjemme ble vi som resten av landet sittende og se på nyheter, og ble lamslått morgenen etter da vi fikk vite dødstallene.

31. august 1997
Dianas død.
Våknet til nyheten på morgenen. Ble vel ikke veldig preget av det, men husker jeg synes det var fryktelig trist, og fulgte med på nyhetssendingene.

17. januar 1991
Kong Olavs død.
Var student og vi var på studenkro. Plutselig hørte vi de som jobbet der: Vår kjære konge er død, baren stenger om 10 minutter.... Med det resultat at alle stormet til baren.

11. september 2001
Var hjemme med baby. Mannen ringte meg, og jeg ble sittende sjokkert foran TV`n.

[Bluen]

31. august 1997
Dianas død: Husker ei venninne kom bort til oss (på hybel i Trondheim, som Karamell). Hun gråt. Det gjorde ikke jeg, men det var likevel en merkelig følelse.

17. januar 1991
Gikk på videregående da, i 2. gym. Må innrømme at jeg ikke har noe bestemt minne om denne dagen.

11. september 2001
Var på jobb, og husker en kollega ropte ut etter å ha sett opptak på en nettavis. Vi trodde også først at det var en ulykke, men følelsen av uvirkelighet tiltok jo utover ettermiddagen.

22. juli 2011
Skulle pakke ut av leid sommerhus på Sørlandet da Blåmanns bror ringte og fortalte at han (som ansatt i et departement) var blitt lettere skadet i et bombeangrep i Oslo. Siden fulgte vi med vantro utviklingen på Utøya på radio i bilen hjemover. Jeg har aldri vært noe radiomenneske, men her fulgte vi jo veldig nøye med. Jeg husker en reporter som tidlig nevnte et skyhøyt tall på antall døde på Utøya. Denne snutten ble bare spilt én gang, sikkert fordi tallet var ubekreftet - men dermed ble jeg ikke overraska da dødstallet kom neste morgen.

[Pelle]

22. juli 2011
Jeg var hjemme i sommerferie og hørte bomben, men trodde det var torden. Fikk ikke vite noe før mannen min kom hjem fra jobb, jeg hadde ikke vært på nett. Bor rett ved E16, så hørte sirenene gikk hele kvelden. Så ikke på tv før eldste var i seng, han var 4 år. Veldig spesielt, fordi flere av tidligere kollegaer av mannen var på tv som følge av bomben, rart å se de så skadet. Også rart fordi han jo skulle ha vært der, hadde han ikke byttet jobb året før.

31. august 1997
Da satt jeg på pauserommet på et storkjøkken jeg jobbet på, en av kokkene (som ellers var svært pragmatisk og nøktern) kom løpende inn og sa "Diana er død!!"

17. januar 1991
Husker ikke hvor jeg var da jeg hørte det. Men husker det var kjedelig fordi vi hadde kun NRK og ikke video, så i flere dager var det bare kjipe ting på tv. Dro til byen med venninne og la ned roser, og vi så begravelsen på tv på ungdomsskolen. Lærer ble sur fordi jeg hadde kjøpt potetgull.

11. september 2001
Hyttetur uten nett og tv med studiet. Samlet oss rundt en miniradio på batteri for å høre på, og måtte vente to døgn før vi kom hjem og sett bildene.

[Fløyel]

Tsunamien i 2004 ja, den er viktig.
Vi var hos svigers å feiret jul, der tas det overhodet ikke hensyn til barn mtp nyheter og skåning. Fullstendig mangel på antenner i det huset. Kun meg meg meg.
Jeg var mye ute å akte med ungene for å si det sånn.

Men jeg fulgte med, Frøknas venninne var på familieferie der, det var høydramatisk, men heldigvis overlevde alle av dem. Jeg trodde jeg hadde klart å skåne ungene nogenlunde, men de hadde fått det med seg. Påsken året etter var vi på Tenerife, Frøkna nektet å gå langs strandpromenaden og fikk "panikk" når hun hørte bølgene som slo mot land. Det ble snakket mye om ulykken i barnehage og på skolen pga familien som hadde opplevd dette, vi fikk hjem barn som livredde for at dette skulle skje der vi bodde (vi bor godt inn i landet), husker at jeg ikke var spesielt imponert over hvordan ungene fikk dette servert uten informasjon til foresatte. Jeg satt i SU og gav vel uttrykk for det der.

Åsta ulykken, skremmende bilder fra ulykkesstedet, jeg kan ikke huske hvor jeg var eller hvordan jeg fikk greie på det.

Den første nyheten, tror jeg, som har brent seg fast er Marianne-saken, jeg var livredd for å bli kidnappet og drept. Hysterisk redd. Og jeg fikk dejavu noen år senere med Therese saken, selvom jeg var mye eldre da denne saken rullet ut, var jeg livredd, Drammen var jo mye nærmere enn Risør.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Tsunamien i 2004 ja, den er viktig.
Vi var hos svigers å feiret jul, der tas det overhodet ikke hensyn til barn mtp nyheter og skåning. Fullstendig mangel på antenner i det huset. Kun meg meg meg.
Jeg var mye ute å akte med ungene for å si det sånn.

Men jeg fulgte med, Frøknas venninne var på familieferie der, det var høydramatisk, men heldigvis overlevde alle av dem. Jeg trodde jeg hadde klart å skåne ungene nogenlunde, men de hadde fått det med seg. Påsken året etter var vi på Tenerife, Frøkna nektet å gå langs strandpromenaden og fikk "panikk" når hun hørte bølgene som slo mot land. Det ble snakket mye om ulykken i barnehage og på skolen pga familien som hadde opplevd dette, vi fikk hjem barn som livredde for at dette skulle skje der vi bodde (vi bor godt inn i landet), husker at jeg ikke var spesielt imponert over hvordan ungene fikk dette servert uten informasjon til foresatte. Jeg satt i SU og gav vel uttrykk for det der.

Åsta ulykken, skremmende bilder fra ulykkesstedet, jeg kan ikke huske hvor jeg var eller hvordan jeg fikk greie på det.

Ja, når det gjelder tsunamien husker jeg vi prøvde å skjerme min fire år gamle niese så godt det lot seg gjøre, men hun så jo på barneprogrammene, og snudde vi ryggen til et øyeblikk kunne du være sikker på at de koselige programmene ble avbrutt av ekstra nyhetssending. Så selv om vi ikke satte på nyheter med ungene til stede så snakket hun likevel om kvelden om at ei stor bølge skulle komme og ta henne. Det er rart hvor mye de greier å snappe opp.

[amo]

22. juli 2011
Hjemme.Bror min ringte for han hadde bekjente som var rammet. Fulgte med på tv.

31. august (!) 1997 Hjemme hos mamma og pappa. Var sykemeldt og skulle besøke en venninne om søndagen.

17.januar 1991.Var hjemme og skrev selvangivelsen. Vekslet mellom krig og kongen.

11.september 2001. Var på jobb og husker ennå Johnny kom springende inn og sa jeg måtte komme å se cnn på storskjerm. Hørte om Alqaida for første gang.

26.desember 2004 - tsunamien- Hjemme, lillesøs var fem måneder så var oppe tidlig om morgenen.

[ingling]

Jeg husker ikke så mye verken fra da kongen døde eller Diana. Har dårligere hukommelse enn flere, skjønner jeg.

11. september 2011 var jeg på bussen da det begynte å komme nyheter på radioen, men skjønte ikke helt alvoret og dro på trening. Så vel de første tv-bildene der.

Tsunamien husker jeg godt, jeg hadde venner som var på Sri Lanka da så fulgte litt ekstra med på det (selv om nyhetene var mest fra Thailand). Var hjemme hos foreldrene mine, så vi så mye på tv.

22. juli er vel det som har gjort mest inntrykk på meg på veldig mange år. Jeg hadde nyfødt baby, foreldrene mine var på vei til Oslo og vi satt i huset til søsteren min og ventet fordi de skulle låne det. De kom, og ikke lenge etterpå hørte vi det vi trodde var tordenvær (vi var på Holmlia, så et stykke unna sentrum). Mannen satt og surfet litt rett etter det, og etter hvert rant det inn med nyheter så vi satte på radio og var helt lamslått. Jeg sendte en del meldinger til folk jeg visste var i sentrum og skannet hodet for hvilke av vennene mine som jobbet i og rundt Regjeringskvartalet og var på jobb. Etter hvert kom meldingene fra Utøya, og det slo meg enda hardere. Jeg har vært på tilsvarende leir hver sommer i årevis og brukt hele ungdomstiden på politisk arbeid, så det traff så nært, i tillegg til at det jo var grusomt uansett. Den natten byttet vi på å mate baby og se på nyhetssendinger, det lille jeg sov hadde jeg mareritt. Det var så absurd å ha et nyfødt barn, og dagen etter hadde vi besøk av flere små barn (ikke babyer) og måtte late som ingenting.