Sykemeldinger

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg synes det er naturlig å fordele litt ansvar hos noen flere enn kun arbeidsgivere, jeg da. Jeg har vært abeidsgiver i over 10 år, og har opplevd mange både lange og korte sykmeldinger. Både med og uten samarbeid fra NAV og lege. Det er veldig vanskelig å gå i dialog med sykmeldt uten å føle at jeg tråkker over grenser, eller at jeg gir inntrykk av å mistro. Men hvordan i all verden skal jeg kunne tilrettelegge hvis vi ikke kan snakke sammen, eller at jeg kan stille noen spørsmål? Jeg hilser alle pålegg om dialogmøter og oppfølgingsplaner hjertelig velkommen, for da kan jeg i det minste bruke disse som bakgrunn for kommunikasjonen jeg ønsker å ha.

For ordens skyld, jeg leder en stab med sykefravær på ca 3 %. NAVs mål er et gjennomsnitt for landet på ca 5 % for legemeldt fravær, så helt ubrukelige kommunikasjonsevner tror jeg at jeg ikke har

Ja, det er klart at det er mye mer produktivt å ha dialogmøter med flere parter når man skal gi sykemeldte oppfølging. Jeg er for det altså. Jeg bare mener at det er mye arbeidsgivere kan gjøre for at arbeidsplassen skal være et godt sted å være for alle arbeidstakere og slik gjøre det mer attraktivt å være på jobb framfor å tråkke hjemme. Som Mrs S nevner over her, så har har de som er høyt opp i systemet mange flere fordeler ved å være på jobb enn kun lønn.

Det har også kommet fram i tidligere tråder at bedrifter og arbeidssteder har svært ulike former for goder og at det særlig er de i lavtlønnsyrker som har færrest goder og det er et paradoks syns jeg. Det er jo de som i utgangspunktet ikke har råd til å betale 6000,- i året for medlemskap på SATS eller betale for ulike forsikringer osv.

[Sure Eplet]

Opprinnelig lagt inn av Mrs. S, her.

Åja, for å nevne sykemelding generelt, et av argumentene for å øke politikeres lønn, er fordi de skal kunne tåle store belastninger. Men de trenger sykemelding når livet blir for hardt, i likhet med Marta som vasker kantina. Likhet for alle, men Marta har måttet klare seg på en brøkdel av deres inntekt og kan se fram til en alderdom som minstepensjonist.

Kansje ikke så rart at Martas kropp svikter når hun ikke har hatt tilgang på personlig trener, fullt utstyrt trimrom på jobben og medlemskap i diverse treningsentre betalt av arbeidsgiver. Men dette makter ikke en stor del av politikere, fortrinnsvis høyresiden, å se noen sammenheng i. Forøvrig er AP-politikere ikke stort bedre. Jeg savner mennesker med annen bakgrunn i politikken enn middelklasse og ungdomsparti-broilere.

Veldig enig om politiske broilere.

Og om Marta blir beskyldt for å gjøre så mange merkelige ting i jobben sin eller på fritiden at hun blir etterforsket av politiet for det, så er hun heldig hvis hun får tilbud om ulønna permisjon eller å ta ut ferie. Det som også godt kan skje, er at stillingsprosenten hennes på merkelig vis krymper under en eller annen slags omorganisering. Klart hun kan sykemelde seg, og det er sannsynlig at hun får en kraftig psykisk trøkk av både mistankene og arbeidsmiljøet, men det er helt usannsynlig at hun ikke blir baksnakket både mens hun er borte og etter at hun evt kommer tilbake.


Så hvorfor akkurat politikere skal være hevet over å være "utsatt for mistanke", forstår jeg ikke.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Sure Eplet, her.

Veldig enig om politiske broilere.

Og om Marta blir beskyldt for å gjøre så mange merkelige ting i jobben sin eller på fritiden at hun blir etterforsket av politiet for det, så er hun heldig hvis hun får tilbud om ulønna permisjon eller å ta ut ferie. Det som også godt kan skje, er at stillingsprosenten hennes på merkelig vis krymper under en eller annen slags omorganisering. Klart hun kan sykemelde seg, og det er sannsynlig at hun får en kraftig psykisk trøkk av både mistankene og arbeidsmiljøet, men det er helt usannsynlig at hun ikke blir baksnakket både mens hun er borte og etter at hun evt kommer tilbake.


Så hvorfor akkurat politikere skal være hevet over å være "utsatt for mistanke", forstår jeg ikke.

Sorry, men dette er skudd langt over mål. Sentralvalgte politikere utsettes for en betydelig mediedekning så fort de tråkker feil, og i mange tilfeller er det omstendigheter rundt som gjør at disse sakene blir mye større for dem, enn for Martha. Tipper ikke noen hadde filmet at mannen hennes dro på bordeller i Riga for eksempel. Man må stå til rette for de tingene man gjør, og jeg er ikke enig i at politikere generelt tas på med silkehansker hverken av samfunn eller offentlige myndigheter.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Når det gjelder å få ned fraværet så mener jeg at ansvaret i stor grad ligger hos arbeidsgiverne. Sykemeldte må få oppfølging og tilrettelegging på jobb og nav kan bidra med ressurser til dette formålet, men det må også arbeides systematisk for å få et godt arbeidsmiljø, kompetanseheving hos arbeidstakerne slik at disse kan oppleve at de har meningsfulle arbeidsoppgaver og at de bidrar.

Jeg har egentlig ikke tro på at det er veldig mange som ønsker å gå hjemme i årevis hvis de kunne hatt en jobb de anså som meningsfull og et trivelig arbeidsmiljø.

Når det er sagt, ligger mye av ansvaret i skolen også. Jeg leste nylig at halvparten av alle som dropper ut av VGS ender opp på NAV. Skolen er ikke god nok og man klarer ikke å fange opp de ungene som sliter tidlig nok. Jeg arbeider i barnehage og har lest en del forsking som tilsier at negative læringsspiraler ofte starter å utvikle seg allerede i barnehagealder. Jeg mener at økt kvalitet i barnehage og skole vil være nødvendig for å få et arbeidsmiljø i Norge som fungerer godt og klarer å favne de aller fleste.

Er det mulig?
Gidder du ikke gå på skolen? Skolen sin feil
Gidder du ikke jobbe: Jobben er ikke "meningsfylt" nok eller arbeidsmiljøet er ikke bra nok.

Du tror ikke at det faktum at man faktisk får så man klarer seg, til tross for at man ikke møter på jobb eller fullfører skolen, har _en del_ med både frafall i vg.skole og sykefravær å gjøre?

For å sette det på spissen: Hva hvis jeg våkner en dag og jobben min plutselig ikke virker meningsfull lenger, i og med at mange elever dropper ut og mange heller vil surfe på nett enn å høre på meg? Arbeidsgiver sin feil? Samfunnet? Er det greit at jeg blir sykmeldt fordi "jobben min ikke føles meningsfull?"

[oslo78]

Jeg tror man hadde fått ned langtidssykemeldingene med minst 1% hvis grunnbemanningen på sykehus, sykehjem, barnehager, skoler og andre arbeidsplasser hvor ressursene ikke står i forhold til oppgavene, økes. Men da hadde man ikke spart penger, men lidelser for dem som blir utbrent. I tillegg ville tjenestene blitt bedre.

Bill.mrk: I denne situasjonen selv, men snart tilbake (litt) på jobb... Jeg stortrivdes forøvrig i jobben min og hadde et fantastisk arbeidsmiljø. Men altså for stor belastning - og vi er flere på jobben min i samme båt. Jeg ble SKIKKELIG syk, type sykehus i flere uker og helt ute av stand til å ta vare på verken meg selv eller barna mine, og nå har jeg vært mer eller mindre borte fra jobb i halvannet år. Det er dyrt for samfunnet det - tenk om de kunne brukt de to millionene jeg har kostet samfunnet nå til å ha en lærer ekstra på skolen min i 5 år isteden.

[Adrienne]

Jeg har hatt to lengre sykemeldingsperioder bak meg, en som gravid med ekstrem og langvarig kvalme og en etter at jeg smalt i veggen. Den første var før NAV strammet inn på sykemeldingsregimet og den andre etter, og det jeg opplevde var at med et strammere regime og klarere regler så fikk jeg en mye bedre dialog med arbeidsgiver, hvor vi diskuterte tilrettelegging, hvor mye press jeg kunne tåle og hvilke tiltak vi kunne ta i bruk. Dette førte til at jeg faktisk jobbet meg igjennom hele perioden, og gradvis reduserte på sykemeldingsprosenten til jeg følte meg frisk nok til å jobbe fullt igjen. Jeg opplevde et NAV, en lege og en arbeidsgiver som alle følte at de visste hvilke rettigheter og plikter alle hadde, og det åpnet dermed opp for en veldig god dialog. Dette krevde jo selvsagt at jeg var åpen om hva jeg slet med, hvis ikke ville alt vært mye vanskeligere.

Jeg synes det er dumt at sykemelding brukes som middel i enkelte saker, ikke på grunn av enkeltsaken, men på grunn av signaleffekten det gir. Arbeidsgiver er teit? Sykemelding. Ooooops, jeg har gjort noe galt og opplever sterkt press fra media eller andre? Sykemelding. Det er flott at vi har et så godt støtteapparat i dette landet, men som Billa påpeker så er det en begrenset ressurs og da må det settes krav til hvordan ressursen brukes.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det mulig?
Gidder du ikke gå på skolen? Skolen sin feil
Gidder du ikke jobbe: Jobben er ikke "meningsfylt" nok eller arbeidsmiljøet er ikke bra nok.

Du tror ikke at det faktum at man faktisk får så man klarer seg, til tross for at man ikke møter på jobb eller fullfører skolen, har _en del_ med både frafall i vg.skole og sykefravær å gjøre?

For å sette det på spissen: Hva hvis jeg våkner en dag og jobben min plutselig ikke virker meningsfull lenger, i og med at mange elever dropper ut og mange heller vil surfe på nett enn å høre på meg? Arbeidsgiver sin feil? Samfunnet? Er det greit at jeg blir sykmeldt fordi "jobben min ikke føles meningsfull?"

Jeg skjønner hva Meissa mener. Her er det ikke snakk om 'skyld', men kanskje årsaker. Greit nok at det er slappe ungdommer som slutter på skolen, det kan man jo gjerne synes. Men på et samfunnsnivå må man se på ulike tiltak som kan bøte på det problemet. Ikke bare fnyse og si - 'skyld på skolen'. Det kommer ikke konstruktive løsninger ut av det.

Nå er det ingen opplagte ordninger for de som dropper ut av skolen. Det er ingen penger å hente hos NAV - så sånn sett burde man her kanskje se på hjemmet og hva slags curlingtilværelse de har levd med, når de bukker under ved det minste press.

[rine]

Jeg er enig i at man må se på alle årsaker og mulig løsninger. Men jeg personlig tenker at det er for enkelt å skylde på andre og at velferdssystemet (som vi alle synes er en Bra Ting, undertegnede også) i seg selv er et problem, fordi mennesker som av en eller annen grunn ikke har en "drive" til å gjøre det bra på skolen eller jobbe, vet at noen alltid ordner opp. På vår skole er det iallfall ikke direkte uvanlig å høre at "nei, han skal ikke studere/jobbe til høsten, han skal Nave," så jeg regner med at NAV har et eller annet sikkerhetsnett for ungdommer som verken har skoleplass eller jobb å gå til?

[Sure Eplet]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Sorry, men dette er skudd langt over mål. Sentralvalgte politikere utsettes for en betydelig mediedekning så fort de tråkker feil, og i mange tilfeller er det omstendigheter rundt som gjør at disse sakene blir mye større for dem, enn for Martha. Tipper ikke noen hadde filmet at mannen hennes dro på bordeller i Riga for eksempel. Man må stå til rette for de tingene man gjør, og jeg er ikke enig i at politikere generelt tas på med silkehansker hverken av samfunn eller offentlige myndigheter.

Sentralvalgte politikere har valgt å stille til valg. Da blir de offentlige personer, og siden vi (offentligheten) har stemt dem inn har vi rett på en viss grad av innsyn i hvordan det står til.

Jeg syns media mange ganger trekker ting for langt, men det selger tydeligvis: mange VIL være med på grafsingen - men det blir en annen diskusjon igjen, syns jeg. Generelt er norske journalister "snille" både med bilder, spekulasjoner og historier i forhold til hva man ser i utenlandsk presse.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er enig i at man må se på alle årsaker og mulig løsninger. Men jeg personlig tenker at det er for enkelt å skylde på andre og at velferdssystemet (som vi alle synes er en Bra Ting, undertegnede også) i seg selv er et problem, fordi mennesker som av en eller annen grunn ikke har en "drive" til å gjøre det bra på skolen eller jobbe, vet at noen alltid ordner opp. På vår skole er det iallfall ikke direkte uvanlig å høre at "nei, han skal ikke studere/jobbe til høsten, han skal Nave," så jeg regner med at NAV har et eller annet sikkerhetsnett for ungdommer som verken har skoleplass eller jobb å gå til?

Jeg har også hørt det begrepet, men så vidt jeg vet så er det ingen ordninger for dem. For å få arbeidsledighetstrygd må man ha jobbet. Og man får ikke sosialstønad om man er i den alderen, da er det foreldrene som skal ta seg av dem.

Det må være evt de som er over alderen for vgs som kan motta sosialstønad?

Kom gjerne med rettelser dersom noen kan dette bedre.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det mulig?
Gidder du ikke gå på skolen? Skolen sin feil
Gidder du ikke jobbe: Jobben er ikke "meningsfylt" nok eller arbeidsmiljøet er ikke bra nok.

Du tror ikke at det faktum at man faktisk får så man klarer seg, til tross for at man ikke møter på jobb eller fullfører skolen, har _en del_ med både frafall i vg.skole og sykefravær å gjøre?

For å sette det på spissen: Hva hvis jeg våkner en dag og jobben min plutselig ikke virker meningsfull lenger, i og med at mange elever dropper ut og mange heller vil surfe på nett enn å høre på meg? Arbeidsgiver sin feil? Samfunnet? Er det greit at jeg blir sykmeldt fordi "jobben min ikke føles meningsfull?"

Jeg lurer på om du har belegg for å hevde at det er veldig mange der ute som rett og slett ikke gidder å jobbe?

At mange dropper ut av skolen og dermed arbeidslivet betyr jo ikke dermed at de er giddaløse. Som regel er det ungdommer som har slitt på skolen av ulike årsaker over lang, lang tid. Det er vel ingen som ønsker å være tapere? Det synes jeg i så fall er et svært pessimistisk syn på dagens ungdom. Om dette er tilfelle er det virkelig ikke håp for velferdssamfunnet i det hele tatt.

Jeg mener NAV har noen tiltak til ungdommene, som utplassering i arbeidslivet, som de da får en liten godtgjørelse for. Absolutt ikke noe å hige etter for noen, men som allikevel kan gi ungdommer som har ramlet av arbeidserfaring, for å dermed, om mulig, forhindre at de ramler helt ut av alt.

[Polyanna]

(Kilde: youtube.com)

[rine]

Meissa: Jeg tror ikke så mange ikke gidder å jobbe, hvis jeg sa det, var det klønete formulert. Jeg tror derimot at terskelen for å ikke møte på jobb/på skolen er fryktelig lav, nettopp fordi ting ordner seg og fordi det er så "vanlig" å være sykmeldt/gå ut av skolen uten karakterer (blander fælt nå) at det ikke nødvendigvis er noen big deal. Jeg tror nok ikke mange elsker å være langtidssykmeldte pga. av mistrivsel på jobben, eller at ungdom egentlig aldri har lyst til å begynne å jobbe, men det er så forbaska lett å velge den "lette løsningen" når det butter litt, og så forbaska vanskelig å komme seg ut av spiralen når man først har kommet inn. Tror jeg.
Jeg har jo lest den artikkelen "en trygdesnylters bekjennelser" i Dagbladet og ble, som mange andre, litt provosert. Etter noen uker kom fyren med en oppfølgingsartikkel der han gikk langt med å peke på samfunnets ansvar for at han var blitt som han var blitt. Jo, han så ikke meningen med å ha en jobb han ikke likte, men det var først og fremst et samfunnsproblem at så mange følte og handlet på samme måte som han selv gjorde.
Jeg tenker at vi har et samfunnsproblem når mange voksne mennesker slår seg til ro med at når mange velger den samme løsningen (NAV) som de selv har gjort. er det i første rekke samfunnet det er noe galt med, ikke dem selv.

[kie]

Vel, når det gjelder skole og NAV har jeg nok en del litt ufine gloser på tunga akkurat nå. Jeg har et barn med en diagnose. Dette barnet er nå myndig. Presset for å pense ungen inn i NAV-systemet er ENORMT. Virkelig enormt.

*har i dag sittet på nok et møte og blitt så forbannet at tårene ikke var langt unna*

Jeg har en sta sønn. Og jeg er en sta mor. Jeg mener; en nøyaktig, høyt intelligent gutt (testet og målt) med nerdetendenser og stor sans for arkiv, systemer, ekstremt gode engelskkunnskaper osv. må da kunne gjøre annet enn å gå på trygd?

Poenget mitt er at man bommer grovt om man ser på denne trenden som et problem med ungdommer. Eller enkelte ungdommer og deres foreldre. Ungdommene som sliter på skolen av en eller annen grunn og deres foreldre tar ikke dette valget alene. Vi befinner oss i et system og holdningene i det systemet har mye å si også. Og det er ikke lett å overbevise noen som har bestemt seg for at NAV er løsningen, om at de skal gjøre en innsats for å få alternativene til å fungere. For å si det mildt.

[Polyanna]

Sett denne, Kie?
http://www.ferd.no/lang/ru/show.do?p...articleid=2258

[vixen]

Jeg tror man har mye å hente på gradert sykmelding og tilrettelegging. En del er helt klart så syke at fravær fra jobb er eneste løsningen, men for veldig mange så er det ikke sånn at arbeidsevnen forsvinner over natten eller kommer tilbake over natten. Det er ikke sånn alltid at man enten er syk eller så er man frisk. Kommunikasjon med lege, arbeidsgiver, behandler og ev NAV er viktig for å skape gode løsninger. Mange arbeidsgivere synes det er mer lettvint at noen er helt borte enn delvis. Både pga økonomi for bedriften og mulighetene til å skaffe vikar. Mange sykmeldte lever også veldig rollen som "sykmeldt" og utenfor når man blir sykmeldt. Man er redd for å se for frisk ut eller bli observert på kafe for eksempel. Både NAV og helsevesen må bli flinkere til å se etter det som fungerer og ikke bare det som ikke fungerer. Hver femte sykedag skyldes psykiske lidelser og jeg tenker at det er et stort potensiale for å hindre fravær og ikke minst tiltak for å komme raskere tilbake. Forskning viser at jobb er helse og de aller fleste ønsker en "normal" situasjon med jobb/skole.

Dette gjelder også ungdom som faller ut av vgs. Noen faller ut pga feilvalg og noen trenger en pause. De fleste av disse tar foreldrene seg av til de er tilbake på "skinnene" og noen havner hos NAV i lengre perioder. De kan få sosialhjelp som unge hjemmeboende, men det er ikke så veldig mye i mnd de får. De kan også ha rett på individstønad om de er tiltak/arbeidspraksis. Jeg jobber med unge som står utenfor i NAV og veldig mange av dem har en sammensatt problematikk. De har ikke opplevd mestring på skolen, ADHD, angst, depresjon, søvnproblematikk og mangel på nettverk er ikke uvanlig. Mange er ikke syke i den forstand at de har kontakt med helsevesen,men har generelt såpass dårlig funksjonsnivå at de har behov for bistand. Flere har ikke fullført grunnskolen og overføringene i hjelpeapparatet mellom barn, ungdom, voksen er for dårlige. Spes sliter de som ikke har foreldre som kjemper kampen for dem.

Forøvrig enig med Kie om at "vi" kan bli for opphengt i diagnoser og ikke ser mennesket og faktisk funksjonsevne.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Sett denne, Kie?
http://www.ferd.no/lang/ru/show.do?p...articleid=2258

Jeg har hørt om noe lignende. Danmarks Specialisterne
Jeg er litt usikker på veien inn der. Må man ha fått til studiespesialisering f.eks? Dette er jo det vi prøver å få til nå og der kommer språket i veien. PP-rådgiveren som kan tilrå utvidet studierett (altså flere år i et tilrettelagt løp) har forelsket seg i NAV som løsning istedet.

Det spørs om vi altså ikke må prøve å få gutten inn i en assistentjobb i bibliotek e.l. (han er drivende god på sånt, har prøvd seg gjennom praksisplass og er jo i sitt ess der), muligens med NAV-støtte om det ikke er noen mulighet for at noen vil ta sjansen på å ansette ham på egen hånd. Og så tenker vi foreldrene på å spare for å få råd til privat undervisning av noe slag. For ham ville det jo vært en tragedie å ikke få prøve seg i det minste. Det er bare språkkomponenten i videregående som gjør det så forbasket kronglete å komme dit. Og så er det, i følge læreren, så problematisk at han ikke følger de vanlige og forventede tankebanene for å komme i mål med oppgaver.

Jeg blir litt lei og provosert av sånn. Så jeg satt der med raserigråten i halsen og hadde vel mest lyst til å rope noe om at uten folk som evnet å tenke utenfor boksen så hadde vi andre pokker ikke hatt hjulet engang og storme ut. *bittelitt dramaqueen* Istedet kommer jeg hjem og kicker litt på utsagn om ungdommer som sliter på skolen og NAV. Beklager. Men det er altså ikke lett å ikke ønske å bli NAV-klient i den situasjonen bestandig. I alle fall når de voksne rundt deg stadig tar opp den tråden. Det er et visst press og en del overtalelse som foregår. Ikke alltid og av alle, men etter noen års erfaringer ser jeg jo at det ikke nødvendigvis er et unntak heller. Derfor tror jeg man må se litt utover ungdommene som sliter på skolen og valgene de ofte tar, og se hvilke muligheter som presenteres og anbefales for dem av de rundt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg har hørt om noe lignende. Danmarks Specialisterne
Jeg er litt usikker på veien inn der. Må man ha fått til studiespesialisering f.eks? Dette er jo det vi prøver å få til nå og der kommer språket i veien. PP-rådgiveren som kan tilrå utvidet studierett (altså flere år i et tilrettelagt løp) har forelsket seg i NAV som løsning istedet.

Det spørs om vi altså ikke må prøve å få gutten inn i en assistentjobb i bibliotek e.l. (han er drivende god på sånt, har prøvd seg gjennom praksisplass og er jo i sitt ess der), muligens med NAV-støtte om det ikke er noen mulighet for at noen vil ta sjansen på å ansette ham på egen hånd. Og så tenker vi foreldrene på å spare for å få råd til privat undervisning av noe slag. For ham ville det jo vært en tragedie å ikke få prøve seg i det minste. Det er bare språkkomponenten i videregående som gjør det så forbasket kronglete å komme dit. Og så er det, i følge læreren, så problematisk at han ikke følger de vanlige og forventede tankebanene for å komme i mål med oppgaver.

Jeg blir litt lei og provosert av sånn. Så jeg satt der med raserigråten i halsen og hadde vel mest lyst til å rope noe om at uten folk som evnet å tenke utenfor boksen så hadde vi andre pokker ikke hatt hjulet engang og storme ut. *bittelitt dramaqueen* Istedet kommer jeg hjem og kicker litt på utsagn om ungdommer som sliter på skolen og NAV. Beklager. Men det er altså ikke lett å ikke ønske å bli NAV-klient i den situasjonen bestandig. I alle fall når de voksne rundt deg stadig tar opp den tråden. Det er et visst press og en del overtalelse som foregår. Ikke alltid og av alle, men etter noen års erfaringer ser jeg jo at det ikke nødvendigvis er et unntak heller. Derfor tror jeg man må se litt utover ungdommene som sliter på skolen og valgene de ofte tar, og se hvilke muligheter som presenteres og anbefales for dem av de rundt.

Nå veit ikkje eg kva løp guten din har fulgt så langt, men det er ein variant av yrkesfag kor ein bytter ut ein del av programfaga med praksis. Lærekandidatordning, heiter det. Du kan be om informasjon om det. Men det er jo endå lenger unna studiekompetanse. Tenkte i forhold til det du skreiv om assistentjobbing.

Elles: kva slags språkbarrierer er det guten din har? Det finst jo rom for å dele opp, ta vgs over 4-5 år etc. Men dette er gjerne dyrt og ressurskrevande, så for at PPT skal anbefale dette, må dei har rimeleg grunn til å tru at han vil fullføre. Studiespesialisering er teoritungt og tøft, men dersom det er noko i det du seier at han bør få prøve.

Det er jo hårreisande at skulen vil sende han inn i NAV-systemet.

[rine]

Kie: Er han ferdig på vg. og så vil de ha han rett på trygd? Altså, jeg skjønner at det kan være vanskelig å finne en jobb rett etter vg. med null arbeidserfaring og sånn, det er det jo for elever uten spesielle utfordringer også, men jeg kan ikke skjønne at ikke NAV kan bidre med støtte til en eller annen form for arbeidstrening, eller vil dere ikke ha noe med dem å gjøre i det hele tatt?

[vixen]

Kie:
NAV samarbeider jo ofte med PPT, opplæringskontor, skole o.l. for å snekre sammen alternative skoleløp. Ev bistand til å finne praksisplass og oppfølging i forhold til ordinær jobb om det er målet. Mener PPT at uføretrygd er det som er aktuelt eller mener de at NAV må være med som bidragsyter i forhold til andre ting?