Oppfordring - ta kontakt!

[Tallulah]

Jeg skrev dette blogginnlegget for noen år siden i frustrasjon over en situasjon i barnehagen. Jeg ser gjennom diskusjoner her inne at det fremdeles er aktuelt, så jeg legger ut en litt omskrevet versjon her.

Sitat:

Jeg var på FAU-møte i går, og det kom frem at mange av foreldrene på småbarnsavdelingen syns det er for mange svarte barn på storbarnsavdelingene. Den offisielle forklaringen er at de er redd for språket. De vil derfor søke barna sine vekk.

Jeg blir så lei meg. Hiawata går på den avdelingen med fleste ikke-etnisk norske barn, og det fungerer utmerket. Det er en harmonisk avdeling, med glade og snille barn, og med stort fokus på språkutvikling som også er positivt for de allerede språksterke barna. Ingen lider under at et par barn på tre år snakker litt dårlig norsk.

Ingen av disse foreldrene reagerer på den svenske jenta som snakker dårligst norsk. De reagerte heller ikke på de to norske barna som mobbet og lagde intriger (som heldigvis har sluttet nå). Ingen har nevnt problemet med skjevfordelingen av gutter og jenter mellom avdelingene.

Ingen vet at pappaen til det ene afrikanske barnet nettopp har disputert doktorgraden sin i medisin. Ingen vet at mammaen og pappaen til det andre afrikanske barnet er henholdsvis sykepleier og ungdomsarbbeider. Ingen vet at tvillingene ikke er fra Somalia, men har foreldre fra Sudan, men egentlig er de fra Stavanger. Mammaen deres studerer teatervitenskap. Ingen vet at mammaen og pappaen til en av de mørke småjentene er klin norske, selv om deres foreldre igjen er fra Gambia og Iran.

Dette vet de ikke fordi de ikke har giddet å snakke med dem. De har ikke giddet å bli med på id-festen som de somaliske mødrene stelte i stand, hvor vi sang, danset og ble servert deilig mat. De har ikke giddet å ta seg en tur inn på avdelingen og se hvordan det faktisk funker. De ser ikke hvor mye barnehagen jobber med å dra med seg alle foreldrene som en ressurs, og hvordan de evner å se personer, ikke bare mørke barn.

Men å snakke om hvordan somaliere må integreres i det norske samfunnet, det gidder de.

Min oppfordring er derfor å ta det første steget selv, i stedet for å være misfornøyd med at innvandrerne ikke tar initiativ. Sett deg ved siden av de hijabkledde mødrene i barnehagen når det er ettermiddagskaffe, ring og følg opp bursdagsinvitasjonen som ikke har blitt svart på, og smil og møt blikket til mennesker du møter. Bli kjent. Det verste som kan skje er at du får en venn til.

[Neket]

Det var veldig fint skrevet. Vi bor desverre i et altfor homogent nabolag, så det er ikke akkurat en aktuell problemstilling her. De aller fleste er etnisk norske, og de som ikke er det er stort sett fra land i Europa. Eldste har gått i en barnehage der vi bodde før som hadde et visst antall plasser forbeholdt asylsøkere, og aldri har jeg sett en barnehage med høyere fokus på språkopplæring, noe også de etnisk norske hadde fordeler av. Likevel var det ingen som snakket med foreldrene til disse barna. Vi var i bursdag til den ene jenta, tror hun var fra Afghanistan, og ingen andre kom. Foreldrene hadde stelt istand et helt topp selskap, utrolig god mat, og veldig hyggelig, og min jente var den eneste som var der. Det var utrolig trist.

[Stompa]

Jeg er veldig enig med deg. Jeg glemmer aldri tårene i øynene til mammaen til en afrikansk gutt i barnehagen til ungene det siste året de gikk, da jeg tok kontakt og spurte om gutten hennes og Herremannen kunne møtes utenom barnehagen (etter ønske fra guttene). Da hadde gutten gått to år i norsk barnehage, og det var første gangen en etnisk norsk forelder snakket til henne. Herremannen var på besøk hos dem, og de visste ikke hva godt de skulle gjøre for han. Litt språkproblemer var det, så vi klarte ikke å opprettholde kontakten etter at guttene begynte på forskjellige skoler, men jeg håper han fant noen der også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Eldste har gått i en barnehage der vi bodde før som hadde et visst antall plasser forbeholdt asylsøkere, og aldri har jeg sett en barnehage med høyere fokus på språkopplæring, noe også de etnisk norske hadde fordeler av.

Ikke sant? Barnehagen vår erfarte at alle ungene ble enormt språkmektige, og alle på førskolegruppa lærte seg å lese og skrive før skolestart.

[Frøy]

Hos oss er det for første gang på mangen år mer skolestartere som har har valgt nynorsk som skriftspråk, bare for å slippe unna innvandrere i klassen.

Jeg synes at det er direkte motbydelig. Jeg ble kvalm når vi valgte for guttungen før skolestart i fjor og ble spurt om vi virkelig ville ha han i bokmålsklasse sammen med alle innvandrerene. Det er 2 stk i Odin sin klasse, fortryllende jenter som klarer seg utrolig godt sammen med de andre og klassen er styrket med ekstra assistenter.

[Kanina]

Hæ, forsto jeg deg riktig nå, Fløyel: de velger seg bort fra klasse pga to stk -2- innvandrerbarn?

[Frøy]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Hæ, forsto jeg deg riktig nå, Fløyel: de velger seg bort fra klasse pga to stk -2- innvandrerbarn?

Foreldrene velger nynorsk for barna før de starter på skolen for å slippe at barna kommer i klasse med innvandrere ja. Vi gjorde ikke det og endte alstå opp med hele 2 innvandrerbarn i klassen, stakkars oss.

Jeg blir rett og slett kvalm.

[Tallulah]

Frøy, så fælt. Da oppfordrer jeg deg til å gå foran som et godt eksempel!

[Katta]

De valgte nynorsk for å slippe unna 2 innvandrere? Herlighet. Jeg kan skjønne at noen bruker det trikset på skoler med store problemer, men for å slippe unna et par innvandrere er det jo helt vanvittig.

Vi har jo en hel ikkevestlig innvandrer i klassen til eldste. Og de foreldrene har jeg nesten ikke sett. Jeg skal ta utfordringen og snakke med dem neste gang jeg er i en situasjon hvor det ikke er helt ulogisk. Vi bor i et kjedelig homogent område egentlig. I klassen til toern er det også en hel ikkevestslig innvandrer, men de er så godt integrerte at det tenker man ikke på. Og så har du en tysk familie, det er jo heller ikke noe man legger så mye merke til i hverdagen. Derfor blir vi ikke akkurat godt trent i å takle utfordringer som byr seg heller er jeg redd.

[Frøy]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Frøy, så fælt. Da oppfordrer jeg deg til å gå foran som et godt eksempel!

Det er det jeg forsøker, jeg forteller folk når dette blir tatt opp hvor kvalmende jeg synes dette er.

Men kan ikke si at jeg har sett foreldrene til disse barna på tilstellninger.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Men kan ikke si at jeg har sett foreldrene til disse barna på tilstellninger.

Nei, de føler seg vel ikke så veldig velkomne om alle søker seg vekk fra dem. Så trist.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Foreldrene velger nynorsk for barna før de starter på skolen for å slippe at barna kommer i klasse med innvandrere ja. Vi gjorde ikke det og endte alstå opp med hele 2 innvandrerbarn i klassen, stakkars oss.

Er det bloody mulig. Hvis tullingene oensker integrering og ikke etniske konflikter saa er vel ikke det der den beste taktikken...

[polarjenta]

Veldig bra skrevet.
Dette er noe jeg skal tenke på når storebror nå begynner på skolen. Jeg har ikke helt oversikt over om det kommer noen innvandrere i storebrors klasse, men siden kommunen bosetter flyktninger kan jo det fort skje.

Min sønn er halvt afrikansk selv, og jeg har tatt bl.a en dame fatt som sto på en butikk og skar alle flyktninger og asylsøkere og mennesker med annen hudfarge over en kam. Som jeg sa til henne, du står og snakker om mine barn når du sier sånt, og det er ikke ok i det hele tatt. Damen ble stum og mannen bak disken takket meg etterpå fordi jeg sa i fra.

[Ru]

Jeg husker da du la den ut, og jeg har nok ikke sluttet å forundre meg etterpå.
I Knottens klasse er det veldig variert med både hudfarge, dialekt og språk, heldigvis.
Ikke er det noen nynorsk-klasser heller, så den tanken har neppe slått noen, og vi bor i et område som er såpasse multikulturelt at skolen har egen minoritetsrådgiver.
Jeg synes det er aldeles utmerket at Knotten vokser opp omgitt av alskens kulturer, språk og hudfarger, og der det ikke er noe problem å være med gutten med russiske foreldre hjem - selv om faren i huset der ikke snakker norsk. Han skjønner jo norsk, og dersom han ikke forstår kan jo sønnen bare oversette. Og mannen har doktorgrad og jobber i et veldig kjent forskningsmiljø, så det er ikke det det skal stå på. (Derimot står det nok helst på at engelsk er arbeidsspråket, og da får man ikke øvd mye på norsken.)

[Darth]

Flott skrevet!! Og så sant, så sant.

Det er mange innvandrerkvinner som er utrolig gjestfrie - men det er vanskelig for dem å ta det første steget på grunn av språk, en følelse av underlegenhet etc. Nå er jeg så heldig at jeg er lærer, og da jeg var lærer på voksenopplæringa ble jeg og familien min tidvis oppfostret på matgaver fra flotte damer som ikke visste hva godt de skulle gjøre for meg. Jeg syns jo ikke at de skyldte meg noe så klart, men behovet for å vise takknemlighet er sterkt i alle kulturer tror jeg. Det å takke - men vi takker på ulike måter . Jeg lærte fort at mat er greia med innvandrerkvinner som har lav utdanning med seg - dette er noe de virkelig kan, noe de er kjempegode på. Det er også gode til å regne (les: Gode til å lage og beregne mat - noen av de mest talentfulle brøkregnerne jeg har møtt er somalske damer - de vet det bare ikke selv). Vi byttet oppskrifter og koste oss - jeg har lært mange nye nordmenn å lage Verdens beste - det er ei kake som faller i smak hos veldig mange . Så ja - vi må tørre å gi litt av oss selv for å få et godt samfunn og et godt liv - dersom vi bare forventer at andre skal gi og tilpasse seg og forstå så blir det stusslig. Men det er vel kjennetegnet på misfornøyde mennesker i grunn - at de har vesentlig større forventninger til andre enn til seg selv.

Og så må jeg bare skyte inn en solskinnshistorie fra privaten. Noen av våre aller beste venner er en vietnamesisk mann, hans norske kone og barna deres. Da eldstemann var liten, og jevngammel med deres datter, var han mye sammen med pappaen og datteren. Pappaen var på den tiden hjemmepappa. Som toåring forsto min sønn vietnamesisk, hehe. Dessverre har det blitt borte, men unger ser ikke hindringer og problemer med språk på samme måte som vi gjør.

[Avatar]

Takk for påminner!

Jeg har hørt i året som har gått at ingen har ringt og etterlyst svar på bursdagsinnbydelse til ei somalisk jente i klassen til nestminste, de sier heller: "De takker ikke nei en gang, de lar bare vær å møte opp...". Har selv mulighet til å gjøre noe med dette nå, da min jente har bursdag snart.

Veldig bra skrevet!

[Frøy]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, de føler seg vel ikke så veldig velkomne om alle søker seg vekk fra dem. Så trist.

Det er ingen som har byttet klasse pga. disse, det er før de starter på skolen at foreldrene er så jævlige at ønsker at barna heller skal gå på nynorsk. Av 100 elver så begynner i 1.klasse i høst skal 60 av disse gå på nynorsk, noen av disse ville nok valgt nynorsk uansett.

Guttungen skal nå opp i 2.klasse og klassen har ett supert miljø og jeg forstår på han og av bøkene vi fikk hjem når de sluttet i 1.klasse at disse to innvandrene er godt tatt vare på i klassemiljøet.

Men ta kontakt med foreldrene er en god oppfodring.

[bjørkhaugtrollet]

Det var utrolig godt skrevet og et veldig godt poeng der. Vi bor i ei lita bygd der det stort sett bare er etnisk norske barn, bortsett fra to små tyske jenter og ei lita jente fra litauen, men disse synse jo ikke i mengden fordi de er lyse. Da eldstejenta gikk i barnehage bodde vi i Drammen og på hennes avdeling i barnehagen var det overvekt av barn fra Tyrkia, Somalia og Sudan, men dette gjorde da ingenting med språkutviklingen, hun gikk på en avdeling der hvor alle lekte harmonisk og hadde det veldig fint sammen. Marens beste venninne var en av jentene fra Somalia, vi var naboer og var masse sammen. Foreldrene var begge leger og pratet veldig godt norsk. Nei, folks uvitenhet er nok det største problemet her, våg å ta kontakt, våg å bli kjent med andre, tenk om det var vi som var fremmede på et nytt sted.

[Frøydis]

Jeg skulle faktisk ønske det var flere innvandrere her i bygda. Både for voksnes og barnas del.

[gullet]

På vår skole er det heller for få med annen bakgrunn enn norsk.
Jeg kunne godt ønske meg noe til.