Er det en konfirmasjonsekvivalent innen islam?

[Einhyrningur]

Her konfirmerer "alle" seg, men blant guttene er det lite fokus. Eldste sønnen min viste ikke hvem som skulle hva og kunne ikke brydd seg mindre. Heldigvis.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Nei, det var ikke bare deg, men å tro at det ikke kan føles litt uttafor å være en av de to prosentene som ikke konfirmerer seg kirkelig er litt naivt, tenker jeg.

Og ja, jeg er klar over variasjon, og har snublet over en og annen fin ungdom også til og med.

I 2015 var det 62 % av 15-åringene som konfirmerte seg i kirken.

Selvsagt føles det utenfor å ikke være en del av det de andre gjør. Det er det heller ingen som har skrevet at det ikke gjør. Det jeg prøvde å si er at det er ikke så bid deal blant ungdommene som man skulle tro, og ikke i hvertfall ikke hva det en gang var.

Jeg tror det er du som blir mest utenfor her på FP.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

I 2015 var det 62 % av 15-åringene som konfirmerte seg i kirken.

Selvsagt føles det utenfor å ikke være en del av det de andre gjør. Det er det heller ingen som har skrevet at det ikke gjør. Det jeg prøvde å si er at det er ikke så bid deal blant ungdommene som man skulle tro, og ikke i hvertfall ikke hva det en gang var.

Jada, jeg refererte til innlegg rett oppi tråden her.

Jeg tror ikke det er så kjempe big deal blant ungdommen, men konfirmasjon er big deal generelt, mediene er fulle av greier, og mine unger har gjerne en tendens til å få med seg slikt de også, og da synes jeg det er helt okei at eldstemann går i en klasse hvor han ikke er den eneste som ikke konfirmerer seg. Og det mener jeg på tross av at jeg synes ungdommer nutildags er ganske kule.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Jeg tror det er du som blir mest utenfor her på FP.

Ja.

[Polyanna]

Jeg skjønner godt at du ønsker at barna skal unngå samme negative opplevelser som du selv hadde.

[My]

Det er nok stor forskjell på hvor man bor også, tenker jeg.

Mannens nevø, bosatt på lite sted på Møre, konfirmeres nå i helga. Humanistisk, som den eneste i sin klasse. Der var det også et "tema" i barnehagen, at han var den eneste som ikke var døpt, da barnehagen skulle på besøk i kirka, som en forberedelse til at barna skulle få utdelt boka som alle døpte barn får i fireårsalderen. De var ikke vant med barn som ikke var døpt i den barnehagen, derfor brukte de alltid å ta med barna til kirka i forkant av bokutdelinga. De ansatte var usikre på om gutten fikk lov til å være med på kirkebesøket, siden han ikke var døpt. De fikk ikke tak i foreldrene for å spørre, så det endte med at han måtte bli igjen i barnehagen sammen med de minste, siden de var redde for å gjøre noe galt ved å ta han med.

Tror ikke de andre ungene ser på det som noe negativt altså, at han skal konfirmeres humanistisk. Heller litt spennende og eksotisk og han synes selv det er spennende - han må jo til nærmeste by en times kjøring unna, og bli kjent med ungdommer fra andre steder. Siden det er et lite sted får alle plass i kirka, så alle de andre i klassa konfirmeres samme helg. Den helga, og uka før, er det vel ikke tvil om at han vil merke at han er den eneste som ikke skal. Men jeg tviler på at det kommer til å gjøre han noe. For det første er han ikke typen til det, og for det andre er det han som konfirmeres først, så når alle de andre skal er han ferdig for to uker siden. Men jeg antar at når absolutt alle konfirmeres samtidig, og alle har det like friskt i erindring neste mandag, kan det fort bli mer snakk om hvor mye de har fått i gave også, enn om det foregår til ulike tider. Det mister fort nyhetens interesse, og det er ikke like spennende å spørre hva alle fikk i gave lenger, når klassens ulike konfirmasjoner spres over et par måneder.

Her aner verken jeg eller ungene hvem i klassene deres som er døpt og ikke. Og når konfirmasjonstiden kommer regner jeg med at alle mulige varianter praktiseres, til ulike tider. Så det blir neppe noe big deal her heller.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg skjønner godt at du ønsker at barna skal unngå samme negative opplevelser som du selv hadde.

Takk!

Men jeg har ikke vondt av å bli minnet på "different time, different place" heller da.

Bortsett fra her på FP, da, hvor alt er som i en bygd på nittitallet fortsatt.


(Neidaneidaneidaneidaneida, jeg tuller.)

[My]

Jeg var forresten også en av de tre som ikke konfirmerte seg i kirka i mitt kull. Det ble litt sånn innimellom "hmmm, ja, hva skal vi gjøre med dem da tro?" når diverse konfirmasjonsopplegg (blant annet en overnattingstur) foregikk i skoletida. Men jeg husker ikke at det opplevdes som sårt. Jeg var jo typen som nøt å være litt sær og gjøre noe annet enn de andre.

Det såreste jeg opplevde var da en gutt i klassen omkom i en drukningsulykke i sommerferien mellom 8. og 9., og alle konfirmantene dro til ulykkesstedet og hadde minnestund uten at vi tre (av 60 elever totalt) fikk vite om det før etterpå. Jeg skulle gjerne ha vært der og delt sorgen med alle de andre i klassen.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Konfirmasjon i kirken er heller ikke å stadfeste tro.

Anyway, en muslimsk tidligere kollega (fra Irak) sier at en del i senere tid har begynt å ha en feiring når jentene, på ett eller annet tidspunkt i tenårene, begynner å bære skaut/hijab. Men det regner jeg med gjelder bare et bestemt miljø. En del muslimer (fra Somalia f.eks) har jo skaut fra de er små barn, andre muslimer bruker det aldri, heller ikke som voksne. Men den feiringa er uansett en relativt ny oppfinnelse, de har ingen tradisjon for det.

Det skal da ikke mer enn to ganger til for at noe skal kalles tradisjon har jeg hørt...

[My]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Det skal da ikke mer enn to ganger til for at noe skal kalles tradisjon har jeg hørt...

Ja, men tror ikke det er en tradisjon i Islam som sådan, bare en nystartet tradisjon i enkelte miljø.