Blir det streik neste uke for lærerne, tror dere?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Vi er jo mange som kun har individuelt fastsatt lønn, jeg skjønner ikke helt hvorfor det skulle vært umulig for lærere? Ansatte i offentlig administrasjon i kap 5 (akademikere) gjør heller ikke lik jobb. Noen har to lange saker på et år, andre 1000 lette. På helt ulike temaer, med fornøyde eller misfornøyde mottakere. Ledere ser jo som regel hvem som funker likevel. Sikkert mye jeg ikke vet om læreryrket, men at det er helt utenkelig? Og man vet heller ikke hva han på nabokontoret får i lønnstillegg.

Jeg som jurist måles på andre ting enn ingeniørkollega. Felles er at hi alle må skrive hvorfor vi fortjener høyere lønn, om man har påtatt seg nye arbeidsoppgaver, tatt utdanning osv. det er ikke en gang nærmeste leder dom bestemmer ny lønn, men de gir sitt råd til nivået over der.

Greia er vel at vi ikke vil ha det sånn. Vi vil ha lik lønn for lik utdannelse og lik jobb. Ikke alle selvsagt, men det virker som de fleste ønsker det. Jeg synes det er helt greit.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Alle andre yrker som krever høyere utdannelse for å gjennomføre. Noe de aller fleste stillinger i det offentlige nå krever. I enkelte sektorer (helse, politi, skole) er det en gjennomgående tanke om at det ikke mulig å måle enkeltinnsats, og jeg antar det er basert på en idé om at det vil føre til at ansatte utelukkende får lønnstillegg på grunn av trynefaktor.

Nå vet jeg ikke om det er tilfellet i skolen, og om det er umulig for ledere å gjøre en konkret og målbar evaluering av de enkelte læreres innsats. Det må nesten skolelederne her inne svare på. Men jeg syns også det vitner om en voldsom mistro mot egen ledelse at man ikke tror at de evner å vurdere innsatsen til de enkelte ansatte.

Det er selvfølgelig mulig å ha primærkriterier som er knyttet til ansiennitet/eksamensår/kompetanse/antall studieår/tilleggsoppgaver/funksjoner, men samtidig ha noe rom for individuelle forskjeller. Men det kan hende det også slår helt feil ut. Er det virkelig så vanskelig å definere målingsparametre?

Mannen min har vært skoleleder i mange år. Han mener det er temmelig vanskelig eller umulig å måle. De som gjør den beste jobben kan være de du ikke trodde og omvendt. Som ansatt i skolen i et kvart århundre er det også min absolutte egne oppfatning. Og ja, etter min mening er det så vanskelig å definere målingsparametre. Hvordan i alle dager måler man det? Hva måler man?

Ba forresten mannen utdype litt. Han sa: «Jo, jeg har ofte en slags oppfatning av hvem som gjør en god jobb eller ikke. Men veldig ofte tar jeg feil. Og ofte ser jeg at de jeg tenker er flinke, er folk som er like meg selv. Effekten av undervisning er vanskelig å måle. Lærerne kjenner elevene bedre enn meg og vet bedre hvilken undervisning som gir resultater. Det er helt umulig å måle den enkelte lærers innsats.»

[Input]

Om jeg må drive og forhandle min egen lønn var faktisk noe jeg tok med i vurderingen da jeg valgte yrke. For meg er det ikke aktuelt å ha et yrke der jeg må det.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Om jeg må drive og forhandle min egen lønn var faktisk noe jeg tok med i vurderingen da jeg valgte yrke. For meg er det ikke aktuelt å ha et yrke der jeg må det.

[Hyacinth]

Legg til meg også.

[Polyanna]

Som representant fra privat næringsliv med lang erfaring med variabel lønn basert på lange slags parametre: det er helt vilt vanskelig å få til, selv i små selskaper med veldig tight kontroll på rekruttering (stor mulighet til å håndplukke ansatte som perfekt passer det man vil ha). En ting er helt 100% målbare ting, som hvor mye man fakturer og hvor mye mann selger for, men alt utover det ender i håpløst byråkratiske skjema-helveter som uansett til slutt egentlig er en «trynebobus».

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Mannen min har vært skoleleder i mange år. Han mener det er temmelig vanskelig eller umulig å måle. De som gjør den beste jobben kan være de du ikke trodde og omvendt. Som ansatt i skolen i et kvart århundre er det også min absolutte egne oppfatning. Og ja, etter min mening er det så vanskelig å definere målingsparametre. Hvordan i alle dager måler man det? Hva måler man?

Ba forresten mannen utdype litt. Han sa: «Jo, jeg har ofte en slags oppfatning av hvem som gjør en god jobb eller ikke. Men veldig ofte tar jeg feil. Og ofte ser jeg at de jeg tenker er flinke, er folk som er like meg selv.»

Klokt sagt av mannen din. Slike ledere er reflekterte og vet at gode lærere kommer i mange slags former, utfordringen er å sette sammen gode team, tenker jeg.

Jeg har alltid «lyktes» med klassene mine, men sliter med den jeg overtok i år, er jeg da en lærer som skal få mindre lønnsøkning? 30 elever i 3 år, en eneste der med IOP, nå 24 elever og 8-10 som har IOP eller svært alternative opplegg, tenker man at slike rammebetingelser teller?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Mannen min har vært skoleleder i mange år. Han mener det er temmelig vanskelig eller umulig å måle. De som gjør den beste jobben kan være de du ikke trodde og omvendt. Som ansatt i skolen i et kvart århundre er det også min absolutte egne oppfatning. Og ja, etter min mening er det så vanskelig å definere målingsparametre. Hvordan i alle dager måler man det? Hva måler man?

Ba forresten mannen utdype litt. Han sa: «Jo, jeg har ofte en slags oppfatning av hvem som gjør en god jobb eller ikke. Men veldig ofte tar jeg feil. Og ofte ser jeg at de jeg tenker er flinke, er folk som er like meg selv. Effekten av undervisning er vanskelig å måle. Lærerne kjenner elevene bedre enn meg og vet bedre hvilken undervisning som gir resultater. Det er helt umulig å måle den enkelte lærers innsats.»

Å både se og innrømme dette vitner virkelig om klokskap.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Om jeg må drive og forhandle min egen lønn var faktisk noe jeg tok med i vurderingen da jeg valgte yrke. For meg er det ikke aktuelt å ha et yrke der jeg må det.

Arbeidsgivere i det offentlige har uansett ansvar for lønnsutvikling, så alle får. Sender fu ikke inn krav, så får du likevel lønn.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Arbeidsgivere i det offentlige har uansett ansvar for lønnsutvikling, så alle får. Sender fu ikke inn krav, så får du likevel lønn.

Altså. Jeg vet ikke hva jeg skal svare til dette engang.

[Polyanna]

I tillegg til problemene med å få til objektive kriterier i det hele tatt, og å klare å gjennomføre det uten et skjemahelvete, så er jeg prinsipielt veldig skeptisk til å blande diskusjoner som skal handle om utvikling hos den ansatte, mellom leder og ansatt, og evaluering som skal gi utslag på lønn. Det blir veldig rotete og det blir krevende å få til gode diskusjoner om for eksempel
- hva får du til, har du kanskje noe der å bygge på og kanskje hjelpe andre med?
- hvor sliter du, hvordan kan du bli bedre, hvordan kan vi hjelpe det å bli bedre?
- hva har du selv lyst til å lære mer om og utvikle deg videre på og hvordan får vi til det?

hvis begge sitter med en tanke om at dette skal bunne ut i en score som skal påvirke lønn.


Jeg syns det skal være rom for å belønne helt konkrete ting som etterutdanning, og kanskje også helt ekstraordinær belastning.

Og så tenker jeg at man kunne brukt insentiver som signeringsbonus ol for situasjoner der er veldig vanskelig å få kvalifiserte søkere, som skoler med skrekkelig rykte, som trenger et løft (da trengs det selvsagt også at man pøser på annet i tillegg, som sosial-lærere og hvahardu), eller i kommuner med fraflytting.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Altså. Jeg vet ikke hva jeg skal svare til dette engang.

Hvorfor svarer du slik?
Vi er mange i det offentlige som har det slik og opplever at det er helt ok, så at jeg lurer på hvorfor lærere er så imot er vel ikke så rart? Ærlig talt!

Jeg har forhandlet lønn for mine medlemmer i fagforening mange ganger (man gjør det jo ikke selv), og opplever at arbeidsgiver absolutt tar lønnsutvikling hos alle på alvor. (Selv om rammen som sådan er latterlig lav de siste år) Så om man ikke vil sende inn krav, så vil arbeidsgiver sørge for deg like vel. Det var bare et svar til de som skrev at de ikke ville ha jobb med slik ordning. Du trenger vel ikke svare med å klaske hånden i pannen av den grunn?

Poly: der jeg har jobbet har slike samtaler vært atskilt. Lønnssamtale er noe annet enn utviklingssamtale.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Hvorfor svarer du slik?
Vi er mange i det offentlige som har det slik og opplever at det er helt ok, så at jeg lurer på hvorfor lærere er så imot er vel ikke så rart? Ærlig talt!

Fordi det du skrev var så fordummende at jeg ble helt satt ut. Jeg er jo selvfølgelig ikke redd for å ikke få lønn. Om du lurer på hvorfor vi ikke vil forhandle vår egen lønn kan du jo heller spørre meg om det fremfor å skrive noe som indikerer at jeg er så dum at jeg ikke skjønner at jeg får lønn engang. Jeg ble ikke fornærmet, krenket eller noe annet i den gata, bare for å ha sagt det før jeg blir beskyldt for det, bare veldig overrasket. Det var ingenting i det du skrev som tydet på at du lurer på hvorfor.

[gajamor]

Hvorfor er dette med individuelle forhandlinger i det hele tatt en diskusjon når et så stort flertall av lærerne er tydelige på at det ikke er noe de ønsker? Kan man ikke heller fokusere på det som er saken: lærere, sykepleiere og bønder må vesentlig opp i lønn i år. Hvor mye er det snakk om? De 50 000 som ble nevnt høyere oppe?

(Jeg er helt enig med utdanningsforbundet. Jeg er i kapittel 5, og tjener vesentlig mindre enn de fleste av mine kollegaer. De som tjener mer er enten blitt ansatt etter meg, eller har søkt andre jobber og brukt jobbtilbudene for å presse opp lønna. Det orker ikke jeg å drive med, men jeg begynner å kjenne at det gnager at jeg blir hengende såpass etter. Det er absolutt ingen sammenheng mellom lønn og dyktighet i jobben hos oss. De som får mest er de som er gode til å krangle seg opp i lønn.)

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

«Jo, jeg har ofte en slags oppfatning av hvem som gjør en god jobb eller ikke. Men veldig ofte tar jeg feil. Og ofte ser jeg at de jeg tenker er flinke, er folk som er like meg selv.

Jeg er også enig i at det fort kan bli sånn, men det er jo ikke meningen at en leder skal «ha en slags oppfatning» i lønnsforhandlinger. Arbeidstakeren skal jo rapportere inn verdifulle egenskaper hen mener bør utgjøre en lønnsøkning. Gjerne i tillegg til det «alle får», som Pelle nevner her.

Jeg er ikke enig i at det er umulig for lærere. Som Oslo78 nevner over her, belastningen med å ha og takle godt svært krevende klasser burde lett vært nevnt i en lønnsforhandling. Generelle termer man blir bedt om å forhandle på er: samarbeidsevne, selvstendighet, endringsvilje, kreativitet, dyktighet, fagutvikling og/eller erfaring.

Jeg mener at også lærere burde/kunne reflektere over de punktene jeg nevner til en leder under lønnsforhandlinger. Mange (ikke bare lærere) har svært godt av å reflektere over hvordan man utfører jobben sin og hvordan man utvikler seg av og til, f.eks når det er lønnsforhandlinger.

Når det gjelder læreryrket spesifikt så er det mange endringer som skjer, og mye man skal tilpasse seg, og som både mor og ansatt i fylkeskommunen så vet jo også jeg at ikke alle lærere gjør en like god jobb, selv om også jeg vet at det ikke er «alt jeg ser/vet». Men noen er helt klart bedre på vurderingsarbeid og oppfølging, relasjonskompetanse, bidrar mer på å lage gode felles rutiner og følger dem, lærer seg nye datasystem raskt, holder frister og veileder kollegaer på alt fra IOP-utfylling til nye læreplaner og konsept med fagfornyelsen osv.

Jeg er for en generell lønnsøking som er lik for alle + mulighet til individuelle tillegg oppå der.

[Isolde]

Jeg savner fast lønn fra kommunen. Selv om lærerne er lønnet utrolig mye bedre enn hva jeg var i barnehagen. Jeg har utdannelse tilsvarende lektor og fikk lønn som barnehagelærer uten videreutdanning. For banrehagen har ikke disse systemene for videreutdanning.

Nå jobber jeg i staten. Må diskutere på lønn. Klarte med vondt i magen å diskutere meg opp 3 trinn når jeg startet. Nå for noen dager siden ble en medstudent som jeg tok master med ansatt på nabo avdelingen. Mindre erfaring enn meg, mindre utdanning. 6 lønnstrinn høyere
Gjør meg forbanna.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Mange (ikke bare lærere) har svært godt av å reflektere over hvordan man utfører jobben sin og hvordan man utvikler seg av og til, f.eks når det er lønnsforhandlinger.

Jeg reflekterer over alle disse tingene og mer minimum to ganger i året i en strukturert og planlagt medarbeidersamtale, og jeg vet at disse refleksjonene er 100 ganger mer nyttige når det som kommer ut av dem er klare mål for hva jeg skal jobbe med, tydelighet på hva lederen min skal støtte meg i, anerkjennelse for det jeg allerede er sterk i - men ikke lønn. Og jeg vet dette fordi jeg har prøvd et yrke der jeg måtte forhandle min egen lønn.

Også vet jeg at de som sluntrer unna, de som ikke bidrar, de som ikke gidder og orker, de hadde vært på akkurat samme måte. Også hadde de i tillegg sutret over at "den og den tjener mer fordi hen slikker sjefen oppetter ryggen". Dette vet jeg også fordi jeg har prøvd. Min erfaring er at individuell lønn gjør ingenting godt for samarbeidsklimaet, og jeg trenger et godt samarbeidsklima mer enn jeg trenger noe annet som lærer. Jeg er også klar over at jeg har valgt dårligere lønn enn jeg kunne fått om jeg var villig til å jobbe et sted der jeg kunne forhandle min egen lønn, og det er helt greit.

Å være dyktig i jobben sin er ikke det samme som å være dyktig til å kreve lønn. Jeg er flink i jobben min. Jeg vet det fordi jeg får gode, konstruktive og tydelige tilbakemeldinger fra elever, kollegaer og lederen min. Jeg får likevel en klump i magen når jeg tenker på at jeg snart må minne arbeidsplassen min på at jeg har tatt tilleggsutdanning og derfor har rett på høyere lønn. Da jeg på en tidligere arbeidsplass leverte dokumentasjon på at jeg hadde tatt master og skulle lønnes som lektor, og de forsøkte seg på å flytte meg til adjunkt med tilleggsutdanning, orket jeg nesten ikke gå på jobb. Selv om fagforbundet mitt tok saken og fikset det umiddelbart. Dette er jo bare meg, og noe man godt kan tenke at jeg må ta konsekvensene av selv (og det er jeg enig i), men jeg tror bestemt at det ville være negativt for arbeidsmiljøet om vi hadde individuell lønn. Og noen over her i tråden sier jo at det er deres erfaring også. Mindre samarbeid, mindre vilje til å dele osv. Det vil være så utrolig ødeleggende for læreryrket.

[Gaia]

Jeg skjønner at man kan oppleve det om ubehagelig å forhandle egen lønn, men det er jo ikke meningen at man skal gjøre - det er de tillitsvalgtes jobb å forhandle med ledelsen.

I forkant av de lokale lønnsforhandlingene bruker jeg mye tid på å veilede mine medlemmer i hva det er vi trenger av informasjon fra dem for å forhandle godt. Det handler ikke om "innsalg", men informasjon om arbeidsoppgaver og resultater. Noe av poenget med å være en god tillitsvalgt er jo å bistå de som ikke snakker seg selv opp, men som likevel leverer. Og det er også den enkelte leders ansvar. Vurdering av de ansatte skal ikke skje på bakgrunn av om man liker vedkommende eller ikke, men om det er en person som leverer på forventingene.

Nå leser jeg her er at lærere ikke ønsker den type vurderinger, og mener det er ødeleggende for arbeidsmiljøet. Men jeg tror også at manglende mulighet til å vurdere mer individuelt også er med på å holde gruppen nede lønnsmessig, fordi arbeidsgivere ofte har en innebygget motstand mot å "belønne" de som ikke leverer. Og da ender de opp med å tenke at da er det bedre at ingen får, for at de som leverer ikke skal lønnes for høyt.

[Blondie]

Jeg tenker at det er tegn at de aller fleste lærere ikke synes det er en god idé.

Jeg mener ikke at det vi gjør nødvendigvis er usynlig, men det er veldig mye av jobben som ikke er direkte målbar. Et kollegie som jobber i team og i stor grad baserer seg på samarbeid og erfaringsdeling, vil alltid ha elementer som gjør veldig mye mer enn andre. Jeg har en tendens til å gjøre ting selv istedet for å vente på at andre skal gjøre det, noe som helt sikkert oppleves like irriterende for dem i andre enden. Min leder har ikke nubbsjans til å ha oversikt over denne dynamikken og det vil være tilnærmet umulig å få til et rettferdig system.

Når det er sagt, jeg hadde en kollega som tjente 235 000 mer enn meg i året (pga ansiennitet og kompetanse), som gjorde nada hele den tiden vi samarbeidet. Det var hylende frustrerende for meg og opplevdes selvsagt fryktelig urettferdig, men det er nå en gang sånn systemet fungerer. Studiepoeng og ansiennitet er i det minste målbart.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Når det er sagt, jeg hadde en kollega som tjente 235 000 mer enn meg i året (pga ansiennitet og kompetanse), som gjorde nada hele den tiden vi samarbeidet. Det var hylende frustrerende for meg og opplevdes selvsagt fryktelig urettferdig, men det er nå en gang sånn systemet fungerer. Studiepoeng og ansiennitet er i det minste målbart.

Jeg tenker jo det er en stor mangel ved dagens system, at det er helt irrelevant hva du bidrar med. Det er bare studiepoeng og ansiennitet som teller. Men hvis det er sånn lærerne ønsker å ha det, så er det tross alt deres fagforeninger som er med på å bestemme det.