Farfaren min har skrevet bok

[Tusenogtredve]

Jeg sitter og leser i boka som farfaren min har skrevet. Han er 88 år og debuterer som forfatter; jeg er imponert. Og jeg er rørt.

Frem til for et års tid siden hadde mannen aldri rørt en datamaskin. Så gav han etter for utallige oppfordringer fra min mor: Han kjøpte seg en bærbar datamaskin, lærte seg å bruke den og satte seg ned for å skrive sine memoarer. En helt personlig bok med fokus på den tiden han har levd i og de tingene han har vært med på. Jeg grugleder meg allerede til å lese om krigstiden, for jeg vet han har skrevet ting som han aldri har fortalt om.

Jeg fikk også bøker til barna mine. De skal jeg passe godt på og ikke overlevere før de er godt etablerte. I mellomtiden, når de blir gamle nok, skal de få låne min bok, så jeg er sikker på at historien om farfar lever videre.