Stresser du med konfirmasjon?

[Pebbles]

Mine er ikke konfirmert enda, men jeg har i løpet av årene som mor fått med meg at andre mødre (kanskje fedre også, men de har jeg ikke hørt noe fra) omtaler planlegging og gjennomføring av konfirmasjon som et stressende og arbeidskrevende prosjekt.

Jeg har jo planlagt og gjennomført to dåpsfester og det opplevde jeg ikke som spesielt stressende - og jeg lurer på om det er noen vesensforskjell mellom dåp og konfirmasjon eller om jeg bare kan lene meg tilbake og satse på at konfirmasjon ikke kommer til å ta over showet i livene våre i månedsvis?

Jeg innser at jeg nok har en fordel av å a) organisere grupper av mennesker i arbeidshverdagen og b) allerede være vant til store fester ved enhver stor og liten anledning siden den nærmeste familien teller over 25. Men - jeg vil jo helst ikke bli tatt på senga av noen uventede momenter og sitte der og ha det så godt med den nonchalante holdningen min og skjegget i postkassa! Så dette må undersøkes nærmere med en poll.

Planen min er som følger:
- Vi feirer hjemme (partytelt, som vi allerede har, settes opp i hagen. Det er riktignok tidkrevende, men det er Mannens Domene, ergo lavstress for meg. ).

- Vi bestiller mat

- Vi er en stor familie som baker for hverandre - så mange kaker kommer min vei helt av seg selv

- Pynte bord er ikke stress, det er gøy

- Den rosa og blå sangen er ikke vår greie, så sangskriving blir det ikke

- Men taleskriving, DET blir det. Og helt sikkert bildeframvisning og sånn. Det kan jeg nok bli sittende med en stund (Det er Mitt Domene. Lavstress for mannen. .)

- Dress til konfirmant sikres i god tid



Jah - dett var dett? Har jeg glemt noe helt essensielt?

Jeg tror det blir litt styr dagene i forkant - men jeg ser ikke for meg at jeg må tenke på det sånn masse masse over lang tid. Har jeg rett eller har jeg vrangt?

(Det er flervalgspoll, så kryss i vei!)

[007]

Jeg stresset litt første gang, da leget vi all maten til 40 gjester selv. Andre gangen var det bunaden som var mest stress.

Nå bor jeg på vestlandet, så partytelt i hagen hadde stresset meg mye!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg stresset litt første gang, da leget vi all maten til 40 gjester selv. Andre gangen var det bunaden som var mest stress.

Nå bor jeg på vestlandet, så partytelt i hagen hadde stresset meg mye!

Lage all maten selv, ja, DET skjønner jeg er stress. (Jeg og en venninne laget mat til 70 gjester da vi feiret jubileum sammen, og det tok tid!)

(Vi har et skikkelig robust og stort telt som kan lukkes helt og som kan varmes opp - funker fint uansett vær!)

[Blondie]

Nei.

Vi har selskapet hjemme, bestiller mat og inviterer kun venner og familie. Dessuten er vi veldig lite opptatt av stæsj og stas generelt, så vi har kjørt "koselig" som tema.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Nei.

Vi har selskapet hjemme, bestiller mat og inviterer kun venner og familie. Dessuten er vi veldig lite opptatt av stæsj og stas generelt, så vi har kjørt "koselig" som tema.

Det er en plan jeg har sansen for! Jeg har bestemt meg for at lave skuldre og så lite stivt som mulig er en god stemning for konfirmanten også - kleinhetsterskelen er generelt ganske lav for den jevne 15-åring og jo mer høytidelig man legger opp til at det skal være, jo vanskeligere kan det bli for selveste hovedpersonen.

[Kirsebær]

Jeg er ikke vant til å være vertinne for større arrangementer, men jeg er ikke kjent for å stresse heller, så jeg tipper konfirmasjonen til Poden (om 5 år) blir koselig, og stressfri. Kjøper mat, baker noen kaker. Ingen har eller får bunad. Nå vil ingen ha heller da. Men om Poden ønsker seg bunad kan jeg vurdere å gi ham det når han er ferdigvokst.

Stesnuppa valgte å ikke konfirmere seg, men mor holdt et lite selskap for henne likevel. Jeg stresset svært lite med akkurat det.

[Stompa]

Jeg er usikker på hva du legger i å stresse. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli spesielt stresset av forberedelsene (lokale er 99 % sikkert i boks, vi må bestille mat, og kaker får jeg nok tak i), men jeg synes generelt det er noe pes å arrangere fester, så jeg kommer til å være uendelig glad når det er over (om ett år, tre dager og noen timer ).

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg er usikker på hva du legger i å stresse.

Det er igrunnen jeg og. Jeg registrer bare at det er innmari mye prat om konfirmasjonsorganisering og kommentarer som "Jaja, når er det VÅR tur!" (megetsigende blikk og sukking), Og ordent "konfirmasjon" blir sagt med sånn ærefrykt at det høres ut som om det er noe helt utenom det vanlige det skal handles inn og pyntes til.

(Men klok av skade, så vet jeg at når jeg humrer av andre, så er det instant dårlig karma - bare sjekk med meg om under to år, da er det sikkert jeg som løper rundt og huffer meg og har panikkangst fordi det var tomt for en eller annen tøyrull det skulle pyntes på bordene med. Eller det var tomt for blå hortenisa. Eller pynt til bordkortene.

[Kirsebær]

Jeg skulket sikkert den dagen det ble delt ut pynte/fikse/tema-gen, så jeg har aldri stresset med slikt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg skulket sikkert den dagen det ble delt ut pynte/fikse/tema-gen, så jeg har aldri stresset med slikt.

Lurt!

Jeg elsker å pynte, så det er bare stas og ikke stress.

[Vind]

Skal vi se: ja, jeg synes det var stress! Hvorfor?
-Maten; Vi lagde koldtbord selv, og jeg er ikke god på sånt. Men det gikk jo strålende, med litt hjelp fra folk i familien som har gjort det før.
-Dekorasjoner; Hovedpersonen hadde ganske klare planer for pynting. Det var litt stress. Ikke fordi det var så dyrt det hun ville ha, men hun hadde veldig detaljerte ønsker som tok litt tid å få kjøpt inn.
Klærne og talen var ganske lite stress. Så egentlig gikk det veldig greit. Men jeg gleder meg ikke til ny runde om et år, akkurat. Selv om jeg har litt lavere skuldre før vi skal igang, håper jeg iallefall.

Har arrangert to dåper, og det var mindre stress. For oss så er visst konfirmasjon mer høytid enn dåp?

[Pebbles]

Detaljerte ønsker til pynt blir det nok ikke her, om ikke gutta forandrer personlighet helt til den store dagen.

[Blondie]

Jeg tror jeg vinner på at jeg generelt er dårlig på/uinteressert i matlaging samt at jeg som designer tross alt liker at ting harmonerer. Jeg pyntet ikke veldig til eldstes konfirmasjon i fjor, neste år vil sikkert bli planlagt i detalj av hovedpersonen selv.

Vi er heldige med at vi slipper ekser, nye kjærester og bonusbarn da, det ville nok stresset meg.

[007]

Jeg er perfeksjonist og setter skyhøye krav til meg selv. Lånte duker fordi papirduk er fy, fikk tak i høye lysestaker da blomstene var lave osv... Jeg startet derfor planleggingen i god tid, og da gikk det veldig greit.

[Éowyn]

Jeg stresser sjeldent, men liker ikke å ikke vite seremonidato og å jakte på lokale.

Siden det nylig ble bestemt hvilken type konfirmasjon, men påmelding i dag, vet jeg ikke hvilken dag seremonien blir. Dermed kan vi ikke bestille lokale. Kan jo ikke oppta lokale for 2 dager, heller. Og all familie kommer tilreisende, så de trenger også å vite i god tid hvilken dato det blir.

[GydaG]

Har ikke arrangert enda, men ja, det stresser meg.
Ikke selve selskapet og servering og sånt, men fordi vi har en mildt sagt kronglete familiegreie akkurat nå. Som sannsynligvis ikke kommer til å endre seg noen gang, og det kjenner jeg litt mentalt stress på allerede.
Men sånn ellers tipper jeg vi tar selskapet hjemme, og mat lager vi selv, og kakebaking er vi i grunnen også helt selvhjulpne med så jeg tror det går seg til jeg.

[Strutsen]

Ja.

Jeg er stresset pga. familietull, og fordi jeg virkelig ikke liker å være vertinne.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er perfeksjonist og setter skyhøye krav til meg selv. Lånte duker fordi papirduk er fy, fikk tak i høye lysestaker da blomstene var lave osv... Jeg startet derfor planleggingen i god tid, og da gikk det veldig greit.

Må lysene være høye om blomstene er lave?! Å gud, da må jeg skaffe høye lysestaker jeg også. Ja jeg stresser visst litt, jeg er som 007 perfeksjonist. Men samtidig er jeg litt for avslappet innimellom også, og tror jeg har god tid til det motsatte er tilfelle.

[Esme]

Jeg skal sjekke inn på tråden når jeg har hatt konfirmasjon, men jeg tror neppe jeg kommer til å stresse. Jeg har ofte middagsselskaper, bursdagsselskaper, teselskap etc etc mange ganger i året og stresser lite da også.

[007]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Må lysene være høye om blomstene er lave?! Å gud, da må jeg skaffe høye lysestaker jeg også. Ja jeg stresser visst litt, jeg er som 007 perfeksjonist. Men samtidig er jeg litt for avslappet innimellom også, og tror jeg har god tid til det motsatte er tilfelle.

Alt kan være lavt, men alt bør ikke være høyt. Sier min blomsterdekoratørvenninne og min hovmestersøster...