Avsporing foreldregavetråden: Hva slags forhold har du til gaver og ønskelister?

[Filifjonka]

Det er den der bestillingsfeelingen som gjør at jeg får piggene veldig ut. Nå har jeg antagelig verdens minst materialistiske foreldre, så det er kanskje derfor dette føles så feil for meg (selv om jeg setter pris på både det ene og det andre av fine ting selv). Hos oss er det ingen som skriver ønskeliste, men barna blir jo spurt hva de ønsker seg og har full anledning til å si det til besteforeldre også.

[C3PO]

Jeg er ganske enig med deg Lille My. Jeg tror på at man bør kjenne folk og kunne finne på gave til dem. Men når man ikke bor i samme by som tantebarn er det praktisk med ønskeliste. Jeg følger den da ikke slavisk, og bruker den bare som pekepinn. Niesen vår på 13 har nå kommet med en liste med bare veldig dyre saker, så den ser vi bort fra av prinsipielle årsaker.

[kokosbolle]

Jeg synes ønskelister er fint, men jeg blir ikke sur om folk går utenfor den og finner noe som er perfekt. Samme håper jeg at folk sier om mine gaver. Jeg tror de 9 (!) som får hjemmestrikka luer av meg i år har ønsket seg det, de bare vet det ikke selv enda.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det er den der bestillingsfeelingen som gjør at jeg får piggene veldig ut. Nå har jeg antagelig verdens minst materialistiske foreldre, så det er kanskje derfor dette føles så feil for meg (selv om jeg setter pris på både det ene og det andre av fine ting selv). Hos oss er det ingen som skriver ønskeliste, men barna blir jo spurt hva de ønsker seg og har full anledning til å si det til besteforeldre også.

Jepp, jeg får også litt pigger av bestillingslister, men jeg tar meg selvsagt bryet med å gruble litt på hva mottakeren vil sette pris på. Jeg vet jo ofte hva han/hun har fra før, hvilken smak de har, om de liker vin og sjokolade osv. Er jeg helt i det blå, satser jeg på sistnevnte, det kan aldri bli helt feil.

[Filifjonka]

Ja, jeg går ikke heller ut og kjøper en hvilken som helst plastnisse jeg kommer forbi - jeg kjenner jo de jeg kjøper julegave til. Og jeg tenker at noe av poenget med en gave er at det ikke er noe en har funnet på selv og bestilt. Med det mener jeg ikke at en aldri skal ønske seg noe, men bestillingslister med nøyaktige beskrivelser liker ikke jeg å få fra voksne. Vi har vel kun en person i familien som driver med det, hun nærmer seg 40 og jeg har forresten ikke sett noen liste i år.

[Skilpadda]

Ingen i familien leverer ønskelister i vanlig forstand. Vi ender stort sett opp med å kjøpe, eller i det minste koordinere, alle gaver til Poden fra oss og foreldrene våre, siden vi har mer oversikt over hva han har, trenger, liker og passer (og hva han får fra de andre). Når vi skal kjøpe til venners og søskens barn spør vi ofte om hva de ønsker seg, evt. sjekker konkrete ideer med foreldrene for å finne ut om de har tingen/boken/filmen fra før.

De voksne i familien leverer ikke ønskeliste, og det gjør heller ikke vennene våre. Jeg har vel aldri fått en gave jeg var misfornøyd med fra noen av dem, så jeg er antagelig heldig med å kjenne/være i slekt med folk med god smak som kjenner meg/oss ganske godt.

Jeg er enig i at det er dumt både økonomisk, miljømessig og hygge-messig med gaver som overhodet ikke passer, og ønskelister er helt OK for å forebygge det. Men jeg liker veldig godt å finne på en gave selv som jeg tror mottaker vil like - og så kjøper jeg ganske ofte ting som kan byttes, og synes det å bytte gaver er en veldig bra og lur ting dersom man får noe man ikke liker eller som ikke passer. Den gode tanken bak forsvinner jo ikke selv om tingen gjør det.

[Che]

Jeg liker folk som har flere ting på ønskeliste - uten at det skal være spesifikt. Jeg synes det er mye kjipere med de som ønsker seg gavekort/penger. Da gir jeg virkelig heller penger til redd barna/kirkens bymisjon etc. Min mor ønsker seg gavekort i år - men det er fordi hun ønsker seg en spesifikk ting som medfører at hun må få gaverkort fra flere fo rå ha råd til. - da synes jeg det i og for seg er ok.

Selv liker jeg aller best å bli overrasket - men om noen spør meg om hva jeg ønsker meg - og jeg gir svar, så blir jeg likevel litt "irritert" om man kjøper noe helt annet. (ønsker jeg meg mascara, vil jeg ikke ha bodylotion)

Mannen er veldig flink til å handle gaver ut fra hva han tror jeg vil ha. Han har truffet overraskende godt bestandig - og det setter jeg veldig stor pris på.

[celebelen]

Det er veldig kjekt at gaver kan byttes, men det er enda kjekkere om man tar en telefon og sjekker klesstørrelsen til barnet før man drar ut og handlet etter ren gjetning. Særlig når plagget ikke finnes i mindre størrelser...

Det er i hvert fall min konklusjon etter at Ville (nok en gang) fikk klær som var 2-3 størrelser for store av oldeforeldrene.

De er kanskje ikke alene i å ha litt for stor tiltro til egen evne til å finne gavene mottakeren "helt sikkert kommer til å elske"?

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

[...] Jeg gir ikke ønskelister til folk som ikke har bedt om det.

Ikke vi heller, men vi har ønskelister alle mann. Listen er også for å huske på hva vi kunne trengt eller hatt glede av å skaffe oss ved en eller annen anledning, når vi får råd eller har lyst eller...

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg liker ikke å få ting jeg ikke har bruk for eller liker. Vi har ikke all verdens lagringsplass, og jeg syns det er et miljømessig problem at man produserer ting som ikke kommer til nytte. [...]

Rent bortsett fra at vi har ganske stor lagringsplass, kjenner jeg igjen det safran sier her. Det er ikke akkurat noe stort problem, de vi gir gave til og de som gir til oss kjenner oss stort sett så godt at det er full klaff om de går langt utenfor ønskelista også. (Bortsett fra om min mor handler klær til meg. )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Selv liker jeg aller best å bli overrasket - men om noen spør meg om hva jeg ønsker meg - og jeg gir svar, så blir jeg likevel litt "irritert" om man kjøper noe helt annet. (ønsker jeg meg mascara, vil jeg ikke ha bodylotion)

Det synes jeg kommer tett opp til å "bestille" ting. Klart, har jeg sagt (på forespørsel) at jeg ønsker meg hvitvinsglass i en bestemt serie, fordi det er den vi har fra før, så ville jeg synes det var snodig og kanskje litt irriterende om jeg i stedet fikk hvitvinsglass i en annen serie - men jeg ville synes det var helt greit om jeg i stedet fikk dessertskåler. Et ønske er jo bare et ønske, og jeg synes det er rart å bli irritert over å få en annen ting enn det ønsket man kom med.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Ikke vi heller, men vi har ønskelister alle mann. Listen er også for å huske på hva vi kunne trengt eller hatt glede av å skaffe oss ved en eller annen anledning, når vi får råd eller har lyst eller...

Hehe, samme her. Jeg har til enhver tid en ønskeliste på mobilen min. Der står alt jeg har lyst på, men ikke har råd til eller kan prioritere. Og hvis jeg skaffer meg en ting på listen, så stykes det ut. Men den blir aldri tom. Problemet med listen er at det stort sett er litt dyre ting der, ting andre ikke kjøper til meg, bortsett fra mannen min, kanskje. Det er liksom ikke særlig sannsynlig at noen andre ville kjøpt Geneva-høyttalere til meg...

[Joika]

Jeg har også reagert litt med dette at noen kommer med en "bestilling" mer enn et ønske. De passer på å ønske seg kun EN ting av hver person, og forskjellige ting så de ikke skal måtte komme til å bytte noe (få noe bryderi). En gang kjøpte jeg en bursdagsgave til en av barna deres som IKKE stod på ønskelisten fra mor. Det var en gave barnet fortalte meg at det ønsket seg. Da ble faktisk moren litt sur... "Jeg hadde ikke tenkt at hun skulle få det før neste år jeg ".

Je je.