Er det galskap å sette fire barn til verden?

[Elisabet]

Jeg tror at det går helt fint med 4 barn, men for meg hadde det ikke vært aktuelt. Men skulle det blitt sånn så hadde det helt sikkert gått fint det også. Har flere venninner som har 4 barn, så jeg tenker ikke over at det er galskap. Har akkurat ei venninne som fortalte at hun ventet nr.5, og det synes jeg er litt galskap når de snakket om at de ikke skulle ha flere barn etter nr. 3, og i alle fall ikke etter at nr. 4 kom litt overraskende.

[Maki]

Nei, selvfølgelig er det ikke galskap å sette fire barn til verden. Hver og en må selv få avgjøre dette, og jeg stoler på at de aller fleste er i stand til å vurdere sin egen situasjon.

Jeg skulle mer enn gjerne hatt fire unger, nå venter vi foreløpig på nr. 3.

[bina]

Tja. Det kommer an på så mangt, selvsagt. Mest av alt på livsførselen. Jeg syns det er galskap å sette fire barn til verden hvis man ikke er i stand til å forsørge dem og ta seg av dem og følge dem opp. Og jeg syns det er galskap også hvis foreldrene jobber så mye at de aldri har tid til barna.

Men hvis man har lagt opp livet sitt slik at fire barn er det man ønsker seg og tilrettelegger for, da ser jeg ikke noe "galt" i det.

[Lucifer]

Nei det er ikke galskap i det hele tatt, selv om det ikke er aktuelt for meg.
Får holde med den tredje som er på vei nå. (Regner jo egentlig den som det fjerde barnet da mannen er et stort barn )

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Vi kjøpte minibuss da vi hadde en ettåring og en treåring. Man trenger da ikke å ha barnehage for å ha minibuss.

Man kan ha en liten barnehage uten minibuss også. Det er vel ni seter som er grensen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg syns det er galskap også hvis foreldrene jobber så mye at de aldri har tid til barna.

Men da er det ikke antall barn som er problemet. Hvis foreldrene jobber hele tiden spiller det ingen rolle om de har ett barn eller ti. (Eller, hvis man har ti må vel foreldrene jobbe hele tiden.)

[Olympia]

Det er vel ikke å stikke under en stol at man bruker mer tid jo flere barn man har? Flere fritidsaktiviteter å følge opp, flere barn å følge til barnehagen/skolen, flere foreldremøter, flere barn å kle på ( Dette sliter vi med om dagen) osv.

Selv om det kanskje er bare minutter så summerer det seg jo. Jeg ser stor forskjell i tidsbruk allerede fra vi hadde ett til vi hadde to barn.

[Chanett]

Det er da mange år siden vi hadde barn å kle på. Da minsta var tre kledde hun seg selv. Unger vokser jo.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Det er da mange år siden vi hadde barn å kle på. Da minsta var tre kledde hun seg selv. Unger vokser jo.

Ja, det med påkledning og mating er jo bare når de er små.

Flere fritidsaktiviteter, flere barnebursdager som skal besøkes, flere legebesøk, flere foreldremøter, osv. Tidsbruk per barn minker jo sikkert jo flere barn man har, men likevel tar det jo mer tid å ha fem barn enn å ha ett barn, i hvert fall av praktiske gjøremål.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns det er galskap å sette fire barn til verden hvis man ikke er i stand til å forsørge dem og ta seg av dem og følge dem opp.

Men da forutsetter man vel egentlig status quo?

Selvsagt bør man ha overskudd før man får enda et barn. Både på penger, tid og krefter. Men det som er skikkelig dumt er jo når noen som i utgangspunktet hadde dette kommer ut for en krise, på linje med mange andre tobarnsfamilier etc. og får servert syrlige kommentarer om barneflokken da.

Selv har jeg nok blitt mer pysete med årene. Vi hadde en periode da vi trengte hjelp. En begrenset periode, heldigvis. Men vi er vel kun en bilulykke fra en helt annen virkelighet vi, som andre.
Viktig presisering:
Jeg ser jo at det ikke var det du skrev, så dette er kanskje litt mer generelt enn det man kunne tro.

Men jeg synes altså at det er litt dumt at man tilsynelatende ikke skal kunne oppleve en og annen regnværsdag fordi man har valgt å få mange barn. At det da plutselig blir valget man har tatt som skal kritiseres. Det er jo ingen som ville ha gjort det samme om livet ga en tobarnsfamilie et slag under beltestedet slik at de plutselig var langt unna utgangspunktet de valgte å få barn i. Det er liksom ingen som ville si at "Der kan du se. Du skulle nok ikke ha fått barna dine", dersom arbeidsløshet, sykdom etc. rammet en tobarnsfamilie. Allikevel kan det se ut til at terskelen er lav for å ta opp den greia der dersom ulykken rammer en stor familie. Da har de liksom seg selv å takke.

Det er en ting jeg synes er litt rart. At man forventes å kunne spå om fremtiden.

Når det er sagt; Jeg ville nok ha følt et veldig ansvar for å ha diverse ting på plass før jeg eventuelt ble gravid igjen nå. Både fordi jeg vet at ting kan skje, men også fordi jeg har hatt bekkenløsningsvansker i noen svangerskap. Altså ville jeg nok nå ha tenkt en del på økonomi, avlastning og ivaretakelse av de barna jeg har i tilfelle jeg f.eks. ble sengeliggende etc. i et nytt svangerskap. Jeg ville nok også ha vurdert overskuddet i forhold til eventuelle tilleggsproblemer et nytt barn ville ha hatt. Som astma, adhd etc. Ikke at jeg skulle ha satset på en superkvinnetilværelse der man aldri ble sliten og lei, men at jeg visste med meg selv at vi, som familie, hadde overskudd til et nytt barn.

Jeg babler fælt her nå. Men dette er jo kanskje forståelig nok noe som opptar meg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men jeg synes altså at det er litt dumt at man tilsynelatende ikke skal kunne oppleve en og annen regnværsdag fordi man har valgt å få mange barn. At det da plutselig blir valget man har tatt som skal kritiseres. Det er jo ingen som ville ha gjort det samme om livet ga en tobarnsfamilie et slag under beltestedet slik at de plutselig var langt unna utgangspunktet de valgte å få barn i. Det er liksom ingen som ville si at "Der kan du se. Du skulle nok ikke ha fått barna dine", dersom arbeidsløshet, sykdom etc. rammet en tobarnsfamilie.

Det er jeg enig med deg i. Allikevel er endel av disse tingene med i beregningen når hvertfall vi tenker på hvor mange barn vi skal ha. Fordi vi ikke ville greid å håndtere flere enn kanskje to barn rent økonomisk hvis en krise skulle oppstå så er det heller ikke aktuelt å få flere barn enn kanskje to. De er selvfølgelig en hel haug andre ting inne i bildet også, men jeg syns man bør tenke litt på at fremtiden ikke nødvendigvis er lik den man er i når man får barn.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei det er det ikke.

Men helt seriøst: Hvordan løse det med bil?

Vi snakket om det her om dagen. Scenario som følger: Tredjemann i magen hadde vært 2 stk. Hvordan løse det med 4 barnestoler + tvillingvogn?

Vi hadde ikke hatt råd til en relativt ny bil av type Caravelle, og måtte kanskje ha satset på en gammel og dårligere løsning. Ikke så ideelt det da, men...

3. barn i magen for meg, var 2 stk. Dermed 4 barn. Klart det er utfordring med bil! Hus/leilighet også. Vi hadde ikke råd til ny bil. Noen ganger kan man rett og slett ikke få det man vil. Vi måtte selge bilen vi hadde, og kjøpe en som hadde plass til mange barneseter og tvillingvogn. Kjørecomforten måtte komme i siste rekke. Men man må jo bare takle det, da! Hva annet skal man si, da? Nei, takk -jeg tar bare den ene med meg hjem? Fy søren så lei jeg ble av alle kommentarer av typen "Jeg er så glad det ikke er meg, jeg hadde ALDRI klart det" og "Skjønner ikke hvordan du klarer det, jeg, det hadde aldri jeg greid". Klare? Er det noen annen mulighet enn å "klare, orke og greie"?

:holder munn:

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

3. barn i magen for meg, var 2 stk. Dermed 4 barn. Klart det er utfordring med bil! Hus/leilighet også. Vi hadde ikke råd til ny bil. Noen ganger kan man rett og slett ikke få det man vil. Vi måtte selge bilen vi hadde, og kjøpe en som hadde plass til mange barneseter og tvillingvogn. Kjørecomforten måtte komme i siste rekke. Men man må jo bare takle det, da! Hva annet skal man si, da? Nei, takk -jeg tar bare den ene med meg hjem? Fy søren så lei jeg ble av alle kommentarer av typen "Jeg er så glad det ikke er meg, jeg hadde ALDRI klart det" og "Skjønner ikke hvordan du klarer det, jeg, det hadde aldri jeg greid". Klare? Er det noen annen mulighet enn å "klare, orke og greie"?

:holder munn:

Sånne kommentarer kan folk spare seg for.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er jeg enig med deg i. Allikevel er endel av disse tingene med i beregningen når hvertfall vi tenker på hvor mange barn vi skal ha. Fordi vi ikke ville greid å håndtere flere enn kanskje to barn rent økonomisk hvis en krise skulle oppstå så er det heller ikke aktuelt å få flere barn enn kanskje to. De er selvfølgelig en hel haug andre ting inne i bildet også, men jeg syns man bør tenke litt på at fremtiden ikke nødvendigvis er lik den man er i når man får barn.

Ja. Noe bør man ta høyde for. Men skulle man ta høyde for alt burde man jo strengt tatt ha sterilisert seg før man fikk et eneste barn.

Jeg mener vel også at en hypotetisk risiko for arbeidsløshet i en begrenset periode ikke nødvendigvis betyr at et barn som er ønsket ikke skal bli til. Livet må ikke nødvendigvis være en dans på roser for at valget om å få barn skal være riktig.

Som sagt tar vi høyde for en del ting. Det bør være overskudd nok til å f.eks. takle at det potensielle barnet f.eks. fikk astma, at jeg hadde bekkenløsning under svangerskapet etc. Altså bør man regne med overskudd til et "vanlig" barn og forløp, men også noe ekstra. Men alle eventualiteter? Nei.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men da er det ikke antall barn som er problemet. Hvis foreldrene jobber hele tiden spiller det ingen rolle om de har ett barn eller ti. (Eller, hvis man har ti må vel foreldrene jobbe hele tiden.)

Selvsagt spiller antall barn en rolle her. Det tar mer tid med 4 barn enn med 1 barn. Barna har (etter min oppfatning) krav på både tid og oppfølging fra foreldrene. Foreldre som konstant jobber 150 % får svært lite tid til barna sine. Har man da bare ett barn kan i det minste foreldrene bruke den lille tiden de har på dette ene barnet. Men har de mange barn går omsorgen fra barna over fra å være personlig til nærmest industri.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men da forutsetter man vel egentlig status quo?

Men jeg synes altså at det er litt dumt at man tilsynelatende ikke skal kunne oppleve en og annen regnværsdag fordi man har valgt å få mange barn. At det da plutselig blir valget man har tatt som skal kritiseres. Det er jo ingen som ville ha gjort det samme om livet ga en tobarnsfamilie et slag under beltestedet slik at de plutselig var langt unna utgangspunktet de valgte å få barn i. Det er liksom ingen som ville si at "Der kan du se. Du skulle nok ikke ha fått barna dine", dersom arbeidsløshet, sykdom etc. rammet en tobarnsfamilie. Allikevel kan det se ut til at terskelen er lav for å ta opp den greia der dersom ulykken rammer en stor familie. Da har de liksom seg selv å takke.

Det er en ting jeg synes er litt rart. At man forventes å kunne spå om fremtiden.

Til en viss grad forutsettes selvsagt status quo. For å illustrere hva jeg mener:

Hvis man i utgangspunktet er arbeidsufør, med store helseproblemer og dårlig inntekt bør man tenke seg om to ganger før man får barn i det hele tatt. Og tenke seg om igjen og igjen før man får enda ett barn, og enda ett barn, og enda ett. Selvsagt kan man fantasere om at livet vil ta en vending, at man vil vinne i lotto eller arve en rik onkel man ikke visste om.

Motsatt er det klart at de fleste av oss egentlig er bare en bilulykke unna problemer i tilværelsen. Jeg syns det er feil å alltid ta høyde for at man kan dø en voldsom død - i såfall burde man jo ikke få barn i det hele tatt. Men å sette barn til verden når man i utgangspunktet VET at man gjør seg avhengig av hjelp fra andre, det syns jeg er galt. Og så er det jo så enkelt at ett barn kan de fleste håndtere, også om helsa ikke er på topp og økonomien halter. Men for hvert barn man får strekker man strikken litt lengre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Selvsagt spiller antall barn en rolle her. Det tar mer tid med 4 barn enn med 1 barn. Barna har (etter min oppfatning) krav på både tid og oppfølging fra foreldrene. Foreldre som konstant jobber 150 % får svært lite tid til barna sine. Har man da bare ett barn kan i det minste foreldrene bruke den lille tiden de har på dette ene barnet. Men har de mange barn går omsorgen fra barna over fra å være personlig til nærmest industri.

Hvis foreldrene jobber 150 % har de ikke tid til ett engang.

[Anne]

Jeg har tre og vurderer stadig nr 4, syns ikke det er galskap.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke det er noe ekstremt i det hele tatt med fire barn, og syntes det heller ikke før jeg fikk det selv. Hvis det er "galskap" å få fire barn så er det vel temmelig vilt å få to eller tre også. Jeg tror de aller fleste som sier at de "aldri ville klart" å ha fire barn ville fått det til om de virkelig hadde fått det.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg syns ikke det er noe ekstremt i det hele tatt med fire barn, og syntes det heller ikke før jeg fikk det selv. Hvis det er "galskap" å få fire barn så er det vel temmelig vilt å få to eller tre også. Jeg tror de aller fleste som sier at de "aldri ville klart" å ha fire barn ville fått det til om de virkelig hadde fått det.

Hvordan er overgangen fra to til tre og fra to til fire?