Gir man julegaver uten å avtale?

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hvis jeg er ute på tur og plutselig kjøper en gave til en venninne fordi jeg fant noe som passet, så er det noe helt annet enn å kjøpe en julegave. Det er utrolig mange sosiale normer knyttet opp til akkurat julegaver (hvem gir man til, hva gir man, når gir man det, hvordan skal det pakkes inn, hva skal stå på merkelappen osv.).

Jeg har tydeligvis ikke lært de samme sosiale normene som deg.

[Anne]

Til hvem er nok vesentlig, men jeg kan ikke si at jeg var klar over at det fantes normer og regler for hvordan den skulle pakkes inn og hva som står på kortet.
De fleste av mine gaver har de ansatte i butikkene de er kjøpt pakket inn.

[Lykken]

Jeg synes det er veldig rart å gi gaver uten å ha avtalt det på forhånd eller at man har gitt hverandre i så lang tid at det ville vært naturlig å avtale å ikke gi mer.

[Mei]

Jeg har heller ikke hørt om disse strenge normene gajamor. Jeg gir gaver til de jeg føler for å gi gave til - som et tegn på at jeg setter pris på dem.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg synes det er veldig rart å gi gaver uten å ha avtalt det på forhånd eller at man har gitt hverandre i så lang tid at det ville vært naturlig å avtale å ikke gi mer.

Den siste kan jeg være enig i. Har man gitt gaver til hverandre fast i mange år så er det kanskje rart å ikke kjøpe et år. Da ville jeg nok fortalt hvorfor.

[LaLuna]

På seg selv kjenner man andre. Det tenker jeg når jeg leser denne tråden.
Folk som får uventede gaver og som opplever det som uhøflig og frekt fordi de er sikker på at giveren forventer gave tilbake, tenker antakelig sånn selv hvis de gir bort gaver. De gir ikke bort noe uten å forvente å få noe igjen.
Ganske trist.

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

En eller annen samfunssviter (husker ikke hvem) har sagt noe sånt som at "there is noe such thing as a free gift".

Det heter faktisk "There's no such thing as a free lunch", og har ingenting med spontane gaver å gjøre.

[Anne]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Den siste kan jeg være enig i. Har man gitt gaver til hverandre fast i mange år så er det kanskje rart å ikke kjøpe et år. Da ville jeg nok fortalt hvorfor.

Det ser jeg også på som en selvfølge, jeg har selv gjort det i år til en venninne. Har alltid kjøpt til alle barna hennes, fra nå av kjøper jeg kun til fadderbarnet mitt, rett og slett fordi jeg har så mange å kjøpe til totalt sett.
Kunne ikke bare latt være, uten å si noe. Vi ble enig om å gjøre det sånn, hun hadde tenkt på det selv.

[gajamor]

Mulig jeg er litt for strengt oppdratt hjemmefra Jeg har ihvertfall alltid fått innprentet dette med at man MÅ gi noe tilbake hvis man får noe, og det nytter ikke bare å legge ting i en plastikkpose og si værsågod.

På samme måten er jeg vant til at man aldri gjør noen en tjeneste som de ikke har mulighet til å gjøre gjengjeld til. Hvis tanta mi hjelper meg med å vaske vinduer, så hinter hun gjerne om at hun kunne tenkt seg en boks med sirupssnipper når jeg baker til jul. Det er et ønske hun vet er enkelt for meg å oppfylle, og så slipper jeg å føle at jeg står i gjeld.

[Skremmern]

Trist tråd. Er veldig enig med Divine og trøtt.

I min verden er det ikke det minste frekt å gi en gave sånn helt utav det blå, men jeg hadde muligens kjøpt noe i retur uten at det hadde medført stress og gråe hår. Jeg hadde sikkert ikke lagt ned så mye penger i gaven, bare ønsket å gi noe for å glede henne i retur.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av LaLuna, her.

Det heter faktisk "There's no such thing as a free lunch", og har ingenting med spontane gaver å gjøre.

Det er mulig noen har sagt det om lunsj, men at det også er sagt om gaver, vet jeg. Det er skrevet uttallige bøker og artikler om temaet av sosiologer og antropologer.

Jeg undres litt over at folk i denne tråden står så knallhardt på at de er utelukkende uegenyttige og uselviske når de gir gaver og ikke evner å sette seg inne i situasjonen at folk synes det er vanskelig å motta når de ikke kan gi tilbake. "Jeg forlanger å gi deg denne uselviske gaven uten at du trenger (eller ha muligheten til) å gi meg noe tilbake, og hvis du ikke utelukkende blir fylt av glede og takknemlighet, så er du frekk." Pussig holdning.

[Anne]

Det var det at mottaker syns det er frekt at en mottar gave uten avtale først, jeg reagerte på. At noen syns det er ubehagelig å motta og ikke gi, har jeg skjønt, selv om jeg ikke opplever det som pinlig selv.

[Fadese]

Jeg avtaler ikke å gi gave til folk, nei. Det hadde jeg funnet mye mer ubehagelig enn å motta gave fra en jeg sjøl ikke hadde kjøpt til. "Du, skal vi kjøpe gaver til hverandre?". Det gjorde vi på barne- og ungdomskolen, ikke nå.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg avtaler ikke å gi gave til folk, nei. Det hadde jeg funnet mye mer ubehagelig enn å motta gave fra en jeg sjøl ikke hadde kjøpt til. "Du, skal vi kjøpe gaver til hverandre?". Det gjorde vi på barne- og ungdomskolen, ikke nå.

Fullstendig enig!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg undres litt over at folk i denne tråden står så knallhardt på at de er utelukkende uegenyttige og uselviske når de gir gaver og ikke evner å sette seg inne i situasjonen at folk synes det er vanskelig å motta når de ikke kan gi tilbake. "Jeg forlanger å gi deg denne uselviske gaven uten at du trenger (eller ha muligheten til) å gi meg noe tilbake, og hvis du ikke utelukkende blir fylt av glede og takknemlighet, så er du frekk." Pussig holdning.

Det var en pussig holdning, ja. Jeg lurer på hvem du mener det er som har hevdet noe slikt?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg avtaler ikke å gi gave til folk, nei. Det hadde jeg funnet mye mer ubehagelig enn å motta gave fra en jeg sjøl ikke hadde kjøpt til. "Du, skal vi kjøpe gaver til hverandre?". Det gjorde vi på barne- og ungdomskolen, ikke nå.

Det var min assosiasjon også. Men jeg kan jo se for meg at det går an å avtale sånt som voksne mennesker også. Kanskje til og med som en slags metadiskusjon? Noe i retning av "Jeg synes det er veldig hyggelig å gi julegaver til vennene mine, men jeg kjenner mange som synes at dette blir bare stress og mas, så jeg har lært meg å spørre pent på forhånd: hva er din holdning til dette?" Sånn for å unngå den typen sårede følelser og høyt blodtrykk som jeg aner ut fra denne tråden.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hadde du hatt FRYKTELIG lyst å gi meg dette perfekte i gave, så kunne du vært såpass empatifylt at du hadde skjønt at du kunne gitt det utenom julen.

Jeg er tydelig stikk motsatt. Jeg kan godt spare en slik gave nettopp til jul, om den er kjøpt på høsten.

Det har aldri før falt meg inn at det å kjøpe gaver til noen ansees som frekt.

[Toffskij]

Veldig diplomatisk tilnærming, Skilpadda.

Men det er klart at det er masse uskrevne regler og forventinger og følelser på kryss og tvers knyttet til gavegiving. Jeg synes sjelden det er vanskelig å ta imot gaver, men ganske ofte går jeg rundt og grubler på om det er riktig å gi gaver til folk jeg egentlig har lyst til å gi noe til, eller om det på noen måte blir vanskelig eller pinlig for dem. Jeg er også kjent for å overtenke ganske kraftig når det gjelder priskategori og sånt på gavene jeg gir, samtidig som jeg blir blid og glad for det aller meste jeg får selv, og vi skal snakke om påfallende avvik i den ene eller andre retningen før jeg skjenker prisen en tanke.

Altså tror jeg andre går rundt og tenker på ting jeg ikke går rundt og tenker på selv. Og denne tråden kan vel tyde på at jeg gjør rett i det.

[Polyanna]

Gajamor: Det du skriver om gave"retur" er rett og slett trist, synes jeg. Og det om at tjenester alltid må balanseres enda tristere.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg synes sjelden det er vanskelig å ta imot gaver, men ganske ofte går jeg rundt og grubler på om det er riktig å gi gaver til folk jeg egentlig har lyst til å gi noe til, eller om det på noen måte blir vanskelig eller pinlig for dem. Jeg er også kjent for å overtenke ganske kraftig når det gjelder priskategori og sånt på gavene jeg gir, samtidig som jeg blir blid og glad for det aller meste jeg får selv, og vi skal snakke om påfallende avvik i den ene eller andre retningen før jeg skjenker prisen en tanke.

Det hørtes, ikke overraskende, veldig kjent ut. (Pluss det ekstra nivået som oppstår dersom jeg får en gave og straks lurer på om giveren dermed havner i den leie situasjonen at h*n bekymrer seg over om dette ble pinlig for meg. Det vil jeg jo helst ikke utsette vennene mine for.)

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Altså tror jeg andre går rundt og tenker på ting jeg ikke går rundt og tenker på selv. Og denne tråden kan vel tyde på at jeg gjør rett i det.

Du går jo faktisk rundt og tenker på dem selv, da, bare at du gjør det på et metaplan. (Det er der den mest interessante tenkningen foregår uansett, er det ikke?)

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Anne M, her.

Frekt å gi en gave? Makan

Det er frekt å være utakknemlig, syns jeg.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det var en pussig holdning, ja. Jeg lurer på hvem du mener det er som har hevdet noe slikt?

Det var først og fremst det første sitatet jeg tenkte på, men jeg ser at Anne M har spesifisert etterpå, og dermed ikke hevder det jeg leste henne som. Mulig jeg var for krass i min diskusjonsiver her jeg surrer rundt mellom chutney-koking og barnegråt.

Jeg har aldri avtalt å gi gaver til noen, men jeg har avtalt med de fleste av vennene våre å ikke gi gaver i forbindelse med jul. De fleste jeg kjenner har mer enn nok med familie og er lei julestresset.