Noen voksne tåler visst ikke barn ...

[Cascaye]

I dag koste jeg og snuppa oss på kaffebar.
Jeg med kaffe, hun med en bolle.
På nabobordet satt tydeligvis et foreldrepar og en relativt ung bestemor.
2 unger satt også der, en gutt på ca 3 og en jente på ca 1.
Snuppa er litt urolig skrudd sammen, spør og graver om alt og klarer ikke sitte heeelt stille. Et ganske normalt barn, men litt aktiv.
Plutselig ut av det blå, drar pappaen stolen kraftig bakover inn i stolen til snuppa. Tydelig irritert over hennes tilstedeværelse.
Jeg ignorer det helt.
Så detter stolen til snuppa litt på tvers, men ikke i gulvet, og ikke til noen særlig sjenanse for de andre.
Da tar hun bestemoren og skikkelig irrettesetter snuppa. Nå må du sitte i ro!
Det samme skjer en gang til, og nå blir hun enda sintere, jeg stirrer henne sint inn i øynene.
Barna satt hele halvtimen helt i ro, puslet litt med noen farger, men spurte aldri om noe. Den lille jenta ville legge en fargeblyant på fatet til sin mor, da rev moren henne skikkelig hardt i armen, men jenta skrek ikke eller noe.

Jeg skjønner virkelig ikke at enkelte ikke kan akseptere at barn faktisk er barn og ikke voksne...

[Nenne]

Du verden! Det skal mye til at jeg snakker til andres unger når foreldrene er i nærheten. Å sitte urolig på stolen på en kafe er definitivt ikke én av de tingene jeg ville ha reagert på. Hadde jenta di løpt rundt og hoiet, revet ned jakker som hang på stolene eller på annen måte sjenert denne familien kunne jeg skjønne at de ville ha sagt fra, men ikke slik du beskriver det nei.

[Azi]

Ja det er helt utrolig hvor mange mennesker der ute som tror at det er helt ok å kjefte på andre sine barn på denne måten.

[Mikkeline]

Var det din jente bestemoren snakket til? (I så fall - er det mulig?)
Hva sa du da?

[Maverick]

Åh. En sånn type situasjon hvor løvemammaen vekkes. Sa du i fra?

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Mikkeline, her.

Var det din jente bestemoren snakket til? (I så fall - er det mulig?)
Hva sa du da?

Det lurer jeg også på?

[Susse]

I all verden !

Hadde noen fremmede kjeftet og gjort noe slikt med mitt barn uten virkelig god grunn hadde jeg eksplodert.

[Bluen]

Står det ikke i hovedinnlegget at Cascaye ikke svarte, da, bare stirret sint på dama?

[Cascaye]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Det lurer jeg også på?

Jeg ga bare sinteblikket, jeg satt ved bordet en stund etterpå, og håpet det skulle skje en gang til, angrer som en hund at jeg ikke sa fra.

[lijander]

Er det mulig.

La nå barn være barn!

[GinaK]

Jøss! MAn henvender seg da ikke til andres små barn på denne måten. OM ditt barn hadde vært hyper så kunne de vel heller henvendt seg til deg som er mamman!! Klart barn sitter urolig på stolen!!
Forresten utrolig at så små barn som de kan sitte rolig så lenge .. mine gjør ikke det. De løper litt rundt på kafè og det går bra der vi har vært iallefall..

[Tjorven]

Hjelpes.

Det var godt at de ikke var på kafe med min snuppe. Jeg synes egentlig at hun oppfører seg helt som barn flest og dermed fullstendig akseptabelt, men det hadde tydeligvis ikke holdt for dem.

[Bokormen]

Men i alle dager. Jeg lurer på om hun hadde reagert på samme måte om en voksen satt litt urolig på stolen?

[Guttemammis]

Herre gud! Hun har da ingenting med om barnet ditt er urolig!
Jeg hadde ikke klart å holde munn.

[Koma]

Hmm, det skal mye til før jeg tilsnakker andres barn når foreldrene er til stede. Og det høres jo ikke ut som jenta di var spesielt bråkete, og da virket reaksjonen til damen en smule overdrevet.

Men jeg skal gladelig innrømme at jeg i mine barnløse dager, godt kunne tydelig vist min irritasjon over bråkete unger på cafe. Jeg syntes det var svært lite sjarmerende om ikke irriterende med unger som løper rundt, velter stoler, dunker til meg, plukker på ting etc. Kanskje ville jeg sagt noe eller gitt foreldrene ett ultrastygt blikk eller lignende. Men min toleransegrense har økt betraktelig siden jeg selv ble mor, og mange relaterte kameler er forlengst svelget. (Var vel ihvertfall ett punkt som het: "Når jeg får barn skal jeg aldri ta med meg barnet på cafe/restaurant hvis de ikke kan sitte rolig og oppføre seg")

[Pebbles]

Jeg synes synd på barna deres. Trivelig å være barn i en "barn skal sees, ikke høres" familie...

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Men jeg skal gladelig innrømme at jeg i mine barnløse dager, godt kunne tydelig vist min irritasjon over bråkete unger på cafe. Jeg syntes det var svært lite sjarmerende om ikke irriterende med unger som løper rundt, velter stoler, dunker til meg, plukker på ting etc. Kanskje ville jeg sagt noe eller gitt foreldrene ett ultrastygt blikk eller lignende. Men min toleransegrense har økt betraktelig siden jeg selv ble mor, og mange relaterte kameler er forlengst svelget. (Var vel ihvertfall ett punkt som het: "Når jeg får barn skal jeg aldri ta med meg barnet på cafe/restaurant hvis de ikke kan sitte rolig og oppføre seg")

Jeg irriterer meg fortsatt over veldig urolige og bråkete barn. Dvs, jeg forstår godt at barna har lyst til å løpe rundt, men blir litt da foreldrene ikke bryr seg. Om mine ikke greier å oppføre seg som folk, da går vi heller enn å ødelegge for alle andre som vil kose seg.

Slik jeg leste HI var absolutt ikke hennes datter veldig urolig.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg irriterer meg fortsatt over veldig urolige og bråkete barn. Dvs, jeg forstår godt at barna har lyst til å løpe rundt, men blir litt da foreldrene ikke bryr seg. Om mine ikke greier å oppføre seg som folk, da går vi heller enn å ødelegge for alle andre som vil kose seg.

Slik jeg leste HI var absolutt ikke hennes datter veldig urolig.

Enig i alt dette. Det var veldig ufint av denne bestemora å snakke til jenta, ut fra hvordan situasjonen er beskrevet her.

I langt mer ekstreme situasjoner har jeg flere ganger vært fristet til å si fra (til foreldrene), men det kjennes som et veldig drastisk skritt å ta, så jeg holder tann for tunge. Det forbauser meg hva folk lar ungene holder på med på restaurant - å løpe runde på runde i lokalet og hyle av sine lungers fulle kraft, for eksempel. På en flytur en gang opplevde jeg at en unge satt og sparka meg i ryggen absolutt hele reisen. Det var både ubehagelig og vanvittig irriterende. Jeg prøvde å snu meg og kikke bedende på foreldrene over seteryggen, men de tok ikke hintet, gitt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

På en flytur en gang opplevde jeg at en unge satt og sparka meg i ryggen absolutt hele reisen. Det var både ubehagelig og vanvittig irriterende. Jeg prøvde å snu meg og kikke bedende på foreldrene over seteryggen, men de tok ikke hintet, gitt.

Det har jeg også opplevd flere ganger. Da snakker jeg bare pent til barnet og ber dem la være, og det har alltid funka. Sønnen min sparker også i seter sånn nesten helt automatisk og tenker slett ikke over at det er irriterende for dem foran. Jeg stopper han selvfølgelig med en gang jeg ser at han gjør det.

[Aminta]

Jeg synes det var veldig ufint av hun bestemoren, og jeg hadde aldri godtatt det, hun hadde fått høre hva jeg mente om det ja!