Er NAV virkelig så ille?

[Krinoline]

http://www.nrk.no/ytring/dumskapens-system-1.10998630

Mange har vel fått med seg denne kronikken. Nå skal sant sies at jeg ikke har mye erfaring med NAV, jeg kjenner kun et par stk som mottar uføretrygd og jobber svart i tillegg. (Dette er de åpne på). Har selv aldri vært under NAV-systemet, og det heller ingen i nær familie med meg. Jeg er derfor ydmyk for at enkelte sikkert sliter for å få aksept for sine reelle lidelser, og å greie og holde hodet over vannet økonomisk sett ifbm sykdom.
Men, hva er alternativet her (bortsett fra at saksbehandlere såklart skal vise folkeskikk og respekt for sine brukere.)? Er meninga at pengekrana skal åpnes for fullt og at alle og enhver skal få det de har krav på uten å prøve andre løsninger først? Jeg har lest de aller fleste kommentarene under denne kronikken, og det er lite forslag til HVA som skal gjøres annerledes. Hva er det egentlig som feiler alle disse unge menneskene som behøver støtte fra NAV, egentlig? Hvor kan man begynne å jobbe forebyggende for å unngå dette...?

[Niobe]

Vi kan jo begynne med akkurat det, at saksbehandlerene skal ha respekt og vise folkeskikk. Tro meg, det er en del å gå på der.

[Blondie]

Jeg har vært midlertidig ufør siden 2009, så jeg har litt erfaring med det lokale NAV-kontoret. Det verste jeg vet er oppleste og vedtatte sannheter om hvor forferdelig 'systemet' er, men jeg må innrømme at jeg etterhvert har fått en viss forståelse for hvorfor slike ytringer blir fremsatt.

Man er ofte i en nedbrutt eller vanskelig livssituasjon når man forholdet seg til NAV, det kan jo selvsagt være en årsak til at mange reagerer sterkt, men jeg har selv følt i møte med saksbehandler at jeg er en ubetydelig flekk på papiret.

[Nabojenta]

Jeg har ganske mye erfaring med NAV. Joda, alt papirsystemet deres er en spesiell mølle å komme igjennom, men der(på NAV), som alle andre steder, er det alle typer mennesker.

Selv har jeg opplevd å bli møtt med både respekt, forståelse og ønske om å hjelpe meg mest mulig.
Har det muligens litt med hvordan jeg selv har vært i møte med dem? Ja, det tror jeg. Jeg har kommet dit og vist til egeninnsats, vist hvor målrettet jeg er og jeg har kommunisert på en voksen og skikkelig måte.

Jeg vet om flere som ikke har blitt behandlet like bra som meg, men omtrent alle av dem har kommet dit med null egeninnsats, ingen ønsker om å gjøre noe på eget initiativ og har ikke satt seg inn i hva det egentlig er de trenger hjelp til, hva de kan gjøre selv og har egentlig ikke annet mål enn å få hjelp.

Nå håper jeg ikke dere tror at jeg mener alle som blir behandlet dårlig på NAV er tullinger, men det er klart at det er et stort antall av dem.
Samtidig vet jeg om flotte, herlige, og supersmarte mennesker som dessverre har opplevd å få en fullstendig ubrukelig saksbehandler. Det er fryktelig synd, og man bør da prøve å få en ny, og mye bedre, saksbehandler.

[rine]

Latskap satt i system- Norge 2013....

[Maverick]

Jeg har en del kontakt med NAV som arbeidsgiver. Noen ganger slenger jeg på røret i raseri, (eller trykker hardt på knappen, da...), andre ganger er det dyktige saksbehandlere som gjør sitt beste for å få løst opp i problematikken. Mye som i resten av samfunnet, altså.

Skjemaveldet er dog til tider omfattende og komplisert å komme seg gjennom.

[celebelen]

Jeg har møtt på en saksbehandler i Nav som ikke engang gadd å ta meg i hånda eller presentere seg da jeg kom på kontoret. Jeg har sittet og hørt damen som tok telefonen sitte og slafse tyggis mens jeg ventet på at hun skulle få satt meg over til riktig person. Og jeg har møtt saksbehandlere som har gjort jobben sin på en hyggelig og god måte, og som har gjort meg i godt humør tross alt.

Det er bare så synd at man blir avhengig av å møte rette person for å føle at man blir tatt alvorlig.

[Blondie]

Jeg blir rimelig provosert over holdninger som at NAV-brukerne generelt er latsabber som ikke gidder annet enn å karre til seg penger. I lokalavisa her har det vært en stor debatt rundt duster som ikke engang evner å sende meldekort.

Det finnes alle typer mennesker som trenger støtte der også og hvordan du møtes har selvsagt ofte sammenheng med hvordan du selv opptrer. Jeg har dog erfaring med at selv om man er innstilt på å være i aktivitet selv så kan systemet motarbeide det også. Jeg fikk f.eks beskjed om at jeg burde nyte tre år på sofaen når jeg hadde fått innvilget AAP. Det visste jeg dog ville tatt livet av meg, så jeg jobbet for å få en aktivitet tilpasset min arbeidsevne. Ikke alle makter å ta den kampen.

Når det er sagt, jeg er utrolig takknemlig og ydmyk over å få muligheter via dette systemet som jeg aldri hadde hatt en sjanse til å få hvis jeg hadde tapt i fødselslotteriet og kommet til verden et annet sted i verden.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har en del kontakt med NAV som arbeidsgiver. Noen ganger slenger jeg på røret i raseri, (eller trykker hardt på knappen, da...), andre ganger er det dyktige saksbehandlere som gjør sitt beste for å få løst opp i problematikken. Mye som i resten av samfunnet, altså.

Skjemaveldet er dog til tider omfattende og komplisert å komme seg gjennom.

Det er min erfaring også, både som arbeidsgiver (tidligere) og som «Nav-bruker». Det er stor variasjon fra hvem du møter, og hvordan du blir tatt i mot. Jeg har møtt det meste. Men jeg når jeg først var «inne», så synes jeg både kommunikasjon og det praktiske har gått veldig bra. Og jeg har ikke hatt noen problemer med å få tak i de eller å få svar på spm mine.

Så alt i alt har jeg god erfaring med NAV, sånn totalt sett.

[Mjau]

Jeg har også totalt sett vært fornøyd med NAV som stønadsmottaker. Og har en saksbehandler som gjør jobben sin, men som helt klart ikke er noe venninnemateriale for å si det slik. Jeg har fått noen kommentarer i fleisen fra henne, men har heldigvis en helt super sjef og fastlege som har satt henne litt på plass siden de tross alt kjenner meg bedre enn hun som sitter med skjemaene sine.

Snakket med dem på tlf i dag faktisk, og de beklaget sen behandling av sak og beklaget at jeg måtte ta to ekstra telefoner. Og mitt inntrykk er vel at det meste går fint om man er hyggelig og grei.

Syns også det er rolig mye NAV-sutring for ingenting. Og syns det er provoserende siden vi faktisk har et ganske fantastisk opplegg her i forhold til i andre land. Jg er sykt glad for å bo her når jeg først har behov for litt hjelp. Og jeg syns folk burde være litt mer takknemlig selv om jeg forstår at det er mye pes også.

Gjennom min arbeidsgiver ser jeg at systemet er ganske tungrodd og tidkrevende, og det kreves veldig mye, men de kan ikke kreve tilbake i form av effektivitet og fleksibilitet. Det skjønner jeg godt at er frustrerende, siden tiden i seg selv faktisk er en ekstrakostnad for firmaet.

[Engasjert]

Denne ytringen er skrevet av en dame som utgir seg for å være ansatt i NAV, mens hun i virkeligheten er ansatt i en av NAVs leverandørbedrifter. For meg skjærer det seg litt allerede der, og selv om slike ytringer skal skrives slik at de treffer og er satt på spissen, blir det feil når hun ikke er ærlig om hvilken posisjon hun skyter fra.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11...88381481237582

Hilsen en NAV-ansatt...

[Nessie]

Problemet med et system (og ikke nødvendigvis bare NAV) er jo at det er ganske firkantet. At det er litt lite rom for skjønn og individuelle tilpasninger, synes jeg.

Da pappa var alvorlig kreftsyk, så måtte han likevel levere inn meldekort hver 14.dag, noe som ikke alltid var like enkelt å huske på midt oppi alt som skjedde. Og i slike tilfeller skulle man tro at det gikk an å få en ordning på at man slapp å levere over en lengre periode. Det er jo ikke sånn at man plutselig er på jobb uka etter, når man ligger klar for beinmargstransplantasjon, og ikke vet om man vil overleve liksom.

Så jeg skjønner at det kan oppleves vanskelig og vrient av noen. For ulempen er jo at om man feks ikke har en god sjef oppi alt, som faktisk hjelper og støtter, kan det være fryktelig tungt å ta denne «kampen» alene.

[Mjau]

Ja, det som har med fleksibilitet å gjøre kan nok ganske ofte være et problem.
Da kan man skjønne at det fort kan oppstå veldig vanskelige situasjoner om man feks ikke har familie rundt seg som kan hjelpe til og passe på så man ikke faller utenfor systemet.

[Tinka]

Alt innen NAV er veldig personavhengig, er min erfaring innen systemet.

[shute]

Jeg har NAV, både sosial og trygd, som en nødvendig samarbeidspartner i jobbsammenheng, og opplever vel at ja, det er ganske mye som ikke virker. For eksempel fremstår hele NAV-reformen som en forhastet greie som mange steder slett ikke fungerer. Sosial vet ingenting om trygd, trygd vet ingenting om sosial, de kommuniserer ikke seg i mellom til tross for at de sitter i samme hus og det hele går ut over klienter. Som gjerne er i situasjoner hvor man ikke har all verdens ressurser til å ta ørtogførti telefoner, fylle ut fjorten søknader, levere bortrotede kopier for åttende gang og forklare saksbehandleren lovverket.

...og så har jeg litt inntrykk av at førstelinjen på sosialbiten lider av samme syka som barneverntjenester ofte gjør: Jobben er superhektisk til luselønn, med klassisk kommunal mangel på fleksibilitet og fint lite takknemlighet å spore. Dermed flytter folk videre straks de er erfarne nok til å gjøre et solid stykke arbeid, og alt for mange av de ansatte er bortimot nyutdanna, uerfarne og usikre. Det hjelper ikke på verken servicenivå eller effektivitet. Gud vite hvor mange ganger jeg har måttet forklare sosialtjenesteloven til saksbehandlere som skal ha den som grunnlag for jobben sin. For ikke å snakke om "og så står det jo noe om skjønnsbruk her, da..."

Og NAV Forvaltning er jo en slags Festung NAV hvor det er bortimot umulig å få snakke med rette vedkommende om noe som helst. Som privatperson har jeg opplevd det fullstendig umulig - hvilket minner meg på at jeg skal purre for tredje gang på en henvendelse fra november i fjor som fremdeles ikke er besvart - og som samarbeidspartner setter jeg glatt av en hel arbeidsdag på å få tak i noen som kanskje kan besvare ganske simple spørsmål.

Jeg heller mot å droppe reformen og gå tilbake til sosialkontor og arbeidskontor/trygdebit. De henger ikke sammen, det blir bare massivt og byråkratisk. (Skjønt, jeg vet at dette fungerer mye bedre mange andre steder enn der jeg har min erfaring fra - men det er jo et par år siden de ble slått sammen nå...) Og jeg tror det er et strukturelt og ledelsesmessig problem i langt større grad enn det handler om enkeltpersoner. Selv om man selvsagt merker mer til rigide nek i saksbehandlerposisjoner når disse ikke befinner seg innenfor en halvetisk anlagt bedriftskultur. Jeg tror også det går an å få det til å fungere noenlunde i dagens system, med god ledelse. Det er veldig merkbar forskjell fra bydel til bydel i hvert fall.

...og selvfølgelig møter man mye rare folk som NAV-ansatt. Folk som både har manglende selvinnsikt og absurde forestillinger om samfunnets ansvar vs. eget ansvar. Men det er nå liksom en del av jobben, det da. Det handler ikke om at folk skal få og få, men at de skal oppleve å bli møtt på en ålreit måte.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Latskap satt i system- Norge 2013....

Sleivete, rine.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Latskap satt i system- Norge 2013....

Det kan være lett å tenke det om man aldri har vært der at man trenger dem, Rine. Frem til det evt skjer bør det bare være en tanke, og ikke noe man sier høyt, for det vitner om veldig lite kunnskap og innsikt, og er ganske usjarmerende i grunnen.

Jeg forstår det slik at du antakelig takket nei til permisjonspenger om du har barn også? Og kommer selvfølgelig aldri til å bli sykemeldt over tid?

[Bamsemums]

Har bare en erfaring med NAV selv.
Da datteren vår ble født ble det noe kludd med papirene til sykehuest, å jeg ble aldri oppført som far.
Vi tok da turen til NAV, skrev under en bunke med papirer, leverte de og gikk.
6 mnd etterpå reiste vi til den lokale politistasjonen for å skaffe pass til datteren vår. De ber da om bare underskriften til samboeren min. Jeg var ennå ikke oppført som far! Ifølge registeret var samboeren min alenemor til henne.
Ringte da til NAV, forklarte saken ''Nei vi har ikke fått noen papirer?''. Er det mulig? Jeg hadde da stått i skrangen å fyllt ut papirene, med hjelp fra saksbehandleren, levert de til samme personen. Så nekter de for å ha fått papirene?
Vet om flere som er på NAV, samtlige gruer seg like mye til å gå dit hver gang. Alle er nok ikke slik, men er ikke uten grunn NAV har et så dårlig rykte.

[Blondie]

Det er selvsagt bare latsabber som blir syke eller mister jobben.

:himler:

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har en del kontakt med NAV som arbeidsgiver. Noen ganger slenger jeg på røret i raseri, (eller trykker hardt på knappen, da...), andre ganger er det dyktige saksbehandlere som gjør sitt beste for å få løst opp i problematikken. Mye som i resten av samfunnet, altså.

Skjemaveldet er dog til tider omfattende og komplisert å komme seg gjennom.

Jeg jobber innimellom tett opp mot Nav og dette er også min erfaring.

I tillegg må jeg tilføye at jeg noen ganger blir sjokkert over hvordan enkelte mennesker kan behandle andre, spesielt når man har en jobb der det betyr mye hvordan man møter menneskene. Når dette er sagt har jeg møtt noen fantastisk mennesker på Nav også.