Shabby chic-stilen

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Samme her. Vi har en del digitale bøker. Det ser ikke så pent ut med harddisker i bokhyllene, selv om mannen min sikkert er uenig i det.

Grøss, det er det verste hjemme hos oss, alt synlig elektronisk utstyr. Jeg har gitt opp litt.

Og jeg håper virkelig ingen ser på bøkene vi faktisk har og trekker noen som helst konklusjoner derfra. Det som faktisk leses er stort sett digitalt eller lånt. Og det er ganske vanlig etterhvert tror jeg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Samme her. Vi har en del digitale bøker. Det ser ikke så pent ut med harddisker i bokhyllene, selv om mannen min sikkert er uenig i det.

[Chanett]

Vi har mye bøker og vi tørker sjelden støv. #sjusker

[Katta]

Det morsomste er jo sånne uthulte juksebøker til å gjemme ting i.

[007]

Vi har heller ingen synlige bøker.
Vi gav bort en drøss med bøker til loppemarked da vi flyttet i fjor, og de bøkene vi har igejn er pakket i kasser på loftet, i bokskap med dør, på soverommet (der slipper ingen inn) og på ungene sine rom.
Vi har kjøpt få bøker de siste 5 årene, det meste er lånt på biblioteket, kjøpt i pocketform og lagt igjen ferdiglest på feriesteder eller ligger digitalt på i-dingser og Kindle.

[Nora H]

Jeg har mange bøker, har måttet kaste en del av dem. Har de fleste inni skap nå for tiden, men liker hjem med masse synlige bøker.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

liker hjem med masse synlige bøker.

Jeg også. Men jeg er klar over at mange leser selv om de ikke har synlige bøker altså.

[noen]

Jeg liker hjem med trivelige folk i. :enkel:

[My]

Foreldrene mine hadde furu før furu kom på moten, da de bygde hus på slutten av 70-tallet, og de andre i bygda hadde mønstrete tapeter og teak. Folk skjønte ikke hva de holdt på med. Vi hadde sofa med karmer i ubehandlet tre, og rød-oransje ullstoff. Alle andre hadde sofaer i mørkegrønn eller mørkebrun plysj. Huset vårt var arkitekttegnet, med åpne løsninger, åpen trapp, åpen himling, og egentlig ganske kult, selv om det var furu eller rød teglstein overalt. Jeg vil likevel ikke kalle dette "furuhelvete", siden det var litt spesielt, og funkis på sett og vis, ble bygget over et tiår tidligere, og skilte seg klart ut fra den syrelutede 90-tallstrenden. Det var mye husflid, som vev, keramikk, smijern etc av høy kvalitet involvert i stilen. Møblene var kvistfrie, ubehandlede og med helt rette linjer, fra Stange Bruk, av denne serien. Spisebordet hadde jeg gladelig tatt imot nå, om jeg hadde fått tilbudet. Så jeg har egentlig ikke noe særlig traumatisk forhold til furuinteriør, hvis det bare er av den rette typen. Men ja, den syrelutede furutrenden som var på 90-tallet har man jo litt i vrangstrupen da. Og vegger dekket av miljøstrie, gjerne malt i gult øverst og blågrønt nederst, adskilt av en blomstrete tapetbord ... Jeg har aldri bodd i et slikt hus, men husker jo godt at det var poppis.

Men jeg mener det er naturlig, på sett og vis, at man disser en tilbakelagt trend, som man har gått lei av, og ikke skjønner for sitt bare liv hvordan man kunne velge. Er det verre å disse furuinteriør enn å disse Miss Sixty-bukser, buffalosko og bar mage? Er det greit å si at man synes at bukser med skjørt utenpå ser helt dust ut, eller er det stygt å si, med tanke på dem som brukte dette på 90-tallet og syntes de var fine da?

Å le av eller gjøre narr av tidligere trender, som vi nå synes er grusomme, er vel egentlig ganske normalt, er det ikke?

[Polyanna]

Jeg syns egentlig enkeltdeler av furutrenden også var fin, jeg. Jeg likte noen av de mer massive syrelutede tingene, for eksempel. Og lutede gamle gulv mot hvite vegger. Lakket furu likte jeg dog aldri. Og ikke når det ble alle møbler, overalt. Sånn er det vel med det meste.

[Candy Darling]

Jeg har ingen bøker, bare Kindle. Det vil si, jeg har en del fotobøker (blant annet Corbinjs om Tom Waits), noen tegneseriepraktverk, noen oppslagsverk om pop og rock og et par kokebøker som aldri kommer seg opp i hyllen. Ellers nada, og enda leser jeg mer enn noen non-FP jeg kjenner. Tenk det.

[zinatara]

Vi har et hus fra tidlig 80-tall der bortimot alt av vegger var furupanel. Noe har vi skiftet ut og noe har blitt malt, men den åpne stue/kjøkkenløsningen har fortsatt umalte furuvegger. Rett og slett fordi vi ikke tar oss tid og ork til å male dem, selv om det er planen på sikt. Er liksom enklere å pusse opp rom som man ikke trenger å bruke konstant og vi prioriterer heller andre ting.

Jeg er ikke shabby chic og har aldri vært det. Og jeg syns det blir veldig feminint og sukkersøtt når folk drar det for langt. Men det er ikke sånn at det plager meg at folk har det sånn hjemme med seg selv.

Vi har et hjem som er en miks av gammelt, nytt, kjøpt og arvet. Og det er egentlig helt ok. Hadde jeg vunnet i lotto, så kunne jeg nok tenkt meg å skifte ut endel. Men i forhold til økonomi, prioriteringer og miljø, så velger vi å heller skifte ut når det trengs. Ikke er jeg noe flink med interiør og ikke klarer jeg å få meg til å bruke masse penger på nips og dekor, så tror nok aldri vårt hjem kommer til å se ut som noe hjem fra et interiørmagasin. Og det lever jeg godt med.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Er det verre å disse furuinteriør enn å disse Miss Sixty-bukser, buffalosko og bar mage?

Jeg synes ikke det (jeg vet at enkelte tilhengere av hvitt, grått og beige synes at alle fargene mine er horrible, men jeg bryr meg ikke), men jeg kan jo skjønne at enkelte kan bli både såret og snurt over at noen synes hjemmet deres er lite tiltalende interiørmessig. En bukse er en bukse, mens et helt hus blir så mye mer.

[emm]

Jeg synes for så vidt det er en forskjell i å si ting som furuhelvete, spyShabby osv. enn å si at "stua til emm er spystygg". Og sistnevnte har jeg heldigvis ikke hørt noen si eller skrive.

Moren og faren min har møblene sine i årevis, og selv om de ikke er på høyden motemessig synes jeg det er koselig der. Hjemmekoselig. Og når jeg tenker meg om synes jeg det om de fleste hjem jeg frekventerer. Det handler om atmosfære mer enn om mote.

Men kjøper jeg et interiørmagasin, eller ser på nettet kan jeg ha sterkere meninger. jeg forstår at det bor folk i de bildene også, men jeg regner med at det er laget mer for å synes, se, inspirere osv. Det er jo oppstylet for å vise en stilmessig retning.

[LaBanga]

Jeg har en fransk venn som bor i en utrolig flott leilighet i Paris med høy takhøyde og stukkaturer i taket som jeg besøkte for et par år siden. Han er over snittet interessert i design og ekspert i å gjøre bruktkupp, gjerne i retrostil. Jeg ble nesten litt overrasket da han lovpriste det skandinaviske furustilen, som jo faktisk i flere år har vært på vei inn igjen hos Ikea.
Denne her synes jeg for eksempel er veldig stilig:

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Men jeg mener det er naturlig, på sett og vis, at man disser en tilbakelagt trend, som man har gått lei av, og ikke skjønner for sitt bare liv hvordan man kunne velge. Er det verre å disse furuinteriør enn å disse Miss Sixty-bukser, buffalosko og bar mage? Er det greit å si at man synes at bukser med skjørt utenpå ser helt dust ut, eller er det stygt å si, med tanke på dem som brukte dette på 90-tallet og syntes de var fine da?

Å le av eller gjøre narr av tidligere trender, som vi nå synes er grusomme, er vel egentlig ganske normalt, er det ikke?

Ikke i min verden. Jeg kan godt si at "jeg liker" eller "jeg liker ikke", men har ikke noe behov for å gjøre narr av eller disse det andre synes er fint. Jeg synes det er en god ting at folk har forskjellig smak, og jeg synes det er bra at ikke alle er like opptatt av klær og interiør.

[Java]

Vi la furugulv for 2 år siden. Har aldri hatt noe gulv jeg har vært mer fornøyd med enn det. Jeg synes furu er en vakker tresort. "Furuhelvetet" er noe helt annet. Det er for meg beskrivelse av en type stil som ble dominerende da den store massen kastet seg på den nasjonalromatiske stilen med møbler ala det som ble vist tidligere i tråden. Dette i tillegg til lakkede furugulv og gulnede furuvegger så blir det for mye (for mange). På samme måte som Shabby Chic har blitt det nå.

Som noen liker jeg hjem med trivlige mennesker. Det gjør ingenting om personligheten og interessene til menneske gjenspeiles i hjemmet, snarer tvert i mot.

[rine]

Hva er denne englestilen da?
:Vil også ha en stil:

[Røverdatter]

Jeg laget en tråd om dette med stil en gang. Fordi det virket som at alle hadde en veldig definert og enhetlig stil i en diskusjon om lysestaker. Det viste seg at nesten ingen hadde egen stil. De visste bare hva som IKKE var deres stil.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Ikke i min verden. Jeg kan godt si at "jeg liker" eller "jeg liker ikke", men har ikke noe behov for å gjøre narr av eller disse det andre synes er fint. Jeg synes det er en god ting at folk har forskjellig smak, og jeg synes det er bra at ikke alle er like opptatt av klær og interiør.

Det som er synd er at mange som ikke er opptatt av interiør ofte ender opp med å kjøpe hele huset i en og samme stil, fra et og samme sted, som er in akkurat da. Det virker enkelt og greit. Så endres trenden og man er ut, kaster ut alt og kjøper inn nytt i en ny stil.

Akkurat det med å skifte ut alt i eget hjem gjør vel også mange som er opptatt av interiør også, men jeg tror de oftere har en mer bestemt oppfatning av hva de selv liker.

Det er bruk og kast-mentaliteten jeg sliter med. Ikke hvordan det ser ut hos andre. Hvor mange sofaer trenger man egentlig i løpet av, tja, 40 år?