Hvor galskap er det å få hund?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Veldig mange av oppgavene knyttet til hund starter med å kjennes som en jobb, rett og slett fordi det er oppgaver en ikke er vant til å huske på og gjøre. Men veldig fort blir de en vane. Som at jeg aldri legger meg uten å ha gått en rusletur i gata, at hunden skal ha mat til noenlunde faste tider og at det alltid bør bo noen hundeposer og noen godbiter i alle jakkelommer. Når disse tingene er inkorporert i hverdagslivet så syns i hvert fall ikke jeg at de er et ork, men mer bare noe jeg gjør.

Det var ikke det jeg syntes at var stress med å ha hund. Det var vissheten om at hundens livskvalitet var hundre prosent avhengig av oss. En hund trenger mye oppmerksomhet for å være en lykkelig hund, ikke bare tur, men mental stimuli og kontakt. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet, og det var den psykiske belastningen som var det verste med å ha hund. Vi hadde mer enn nok tid til hunden, men det føltes kvelende at hundens ve og vel kun var vårt ansvar, og at den var fullstendig prisgitt oss. Jeg følte meg bundet, og vi hadde mindre mulighet til å være spontane, og selv om hundevaktene var der, så ville hunden helst være med oss, og jeg syntes det var vondt å se stresset hennes når vi skulle reise.

Jeg er veldig glad for å ikke være hundeeier mer, selv om vi elsket hunden, alle mann.

Dessuten var hun sabla dyr i drift. Vi har brukt MYE penger på veterinær. Og vi har hatt mange bekymringer.