Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jepp. Det mener jeg. Jeg tror vi skal være forsiktige med å behandle en bestemt pasientgruppe som "for ressurssvake" til å tåle å få fakta på bordet. Det blir litt som med diabetes 2. Noen gir sikkert beng når de får informasjon om diagnosen, mens jeg har inntrykk av at ganske mange tar informasjonen til etteretning og forholder seg deretter til det. I likhet med f.eks. mitt lave stoffskifte har jeg inntrykk av at det å forstå bedre også bidrar til at man legger en bedre tilpasset slagplan.

En tilpasset slagplan er supert og jeg gjør _ikke_ overvektige til en ressurssvak pasientgruppe. Jeg er tvert i mot veldig for å kalle en spade for en spade... Jeg tror kanskje bare at spaden like ofte har noe med den enkeltes livstil å gjøre, genetisk disponert eller ei.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

At genetikken spiller inn for fåtallet er jeg usikker på om er realitetene eller en "sannhet" som har blitt fortalt ofte nok til at vi tar det for gitt.

I følge doktorgradstipendiat Teresia Wangensteen ved senter for medisinsk genetikk (tror jeg det het) på Ullevål, har tvillingstudier vist at 70% er arv og 30% er miljø hva tendens til vektøkning angår. Det som har endret seg de siste tiårene og gjort problemet synligere er tilgjengeligheten. Dermed viser det jo at forskning gir et reellt og helhetlig bilde.

Jeg har aldri hørt noen innenfor vitenskapsfeltet si at "dette vet vi nå, så det er bare å gi opp". Snarere tvert imot. Jeg har inntrykk av at det er en felles forståelse i samfunnet, også blant overvektige, om at økt kunnskap er ment for å bedre mulighetene for suksess når man skal få til positive endringer.

At ikke absolutt alle har som mål å bli slanke blir noe annet, synes jeg. For de som ønsker å endre kroppsvekten sin ser jeg ingen grunn til at man ikke skal være etterettelige med informasjonen. Uansett synes jeg det blir for dumt å skulle tilbakeholde eller tåkelegge hva vitenskapen kommer frem til fordi noen frykter det ikke vil være motiverende nok.

Selvsagt skal man ikke gi opp forskning på overvekt, men det blir for meg litt underlig å forske på dette _uten_ å se på utviklingen innenfor gruppene med tanke på kost og mosjon som en av faktorene. Arv og MILJØ! Riktige valg er vel dessuten aldri galt uansett hvilken gentisk disposisjon man har.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

En tilpasset slagplan er supert og jeg gjør _ikke_ overvektige til en ressurssvak pasientgruppe. Jeg er tvert i mot veldig for å kalle en spade for en spade... Jeg tror kanskje bare at spaden like ofte har noe med den enkeltes livstil å gjøre, genetisk disponert eller ei.

Selvsagt skal man ikke gi opp forskning på overvekt, men det blir for meg litt underlig å forske på dette _uten_ å se på utviklingen innenfor gruppene med tanke på kost og mosjon som en av faktorene. Arv og MILJØ! Riktige valg er vel dessuten aldri galt uansett hvilken gentisk disposisjon man har.

Veldig enig. Begge deler hører med.

[Tussa]

I forhold til det å vere flink. Eg meiner at dei som spise sunt, bevege seg og held vekta i sjakk er flinke. Eg forstår ikkje heilt kva det er å le av? Dei er i mine aue veldig flinke til å ta vare egen helse.

Om man kaller overvekt sykdom eller ei eller noe midt i mellom er egentlig ett fett.
Greia er å best mulig faktisk løse de problemene man har som sterkt overvektig. Igjen og for ordens skyld - om man har noen få kilo ekstra så får det være en sak for hver enkelt. Men for de med høy overvekt så må altså dette problemet løses.

Og da er det å fjerne skam et sentralt poeng for mange da skamfølelsen er en pådriver i feil retning.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

I forhold til det å vere flink. Eg meiner at dei som spise sunt, bevege seg og held vekta i sjakk er flinke. Eg forstår ikkje heilt kva det er å le av? Dei er i mine aue veldig flinke til å ta vare egen helse.

Ja, den der stusset jeg også på. Altså, jeg SER at det ikke bare er "uflinkhet" som gjør at folk er overvektige, men det er definitivt flinkhet som gjør at jeg er normalvektig. Jeg er en slikkmunn og en latsabb av natur. Jeg tar valg mot mine "lyster" hver enda dag for å holde vekten. (Jeg suger derimot hoppetau på å gå ned i vekt. Jeg er generelt ikke flink til å ta ting fra 80 % til 100 %).

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om man kaller overvekt sykdom eller ei eller noe midt i mellom er egentlig ett fett.
Greia er å best mulig faktisk løse de problemene man har som sterkt overvektig. Igjen og for ordens skyld - om man har noen få kilo ekstra så får det være en sak for hver enkelt. Men for de med høy overvekt så må altså dette problemet løses.

Og da er det å fjerne skam et sentralt poeng for mange da skamfølelsen er en pådriver i feil retning.

Det med individuelle løsninger er jeg så enig i! Men, jeg er ikke helt med på at det at man er sterkt overvektig nærmest automatisk kvalifiserer til å ha store problemer av den ene eller den andre sorten. Det tror jeg faktisk mange ville synes er litt støtende, det også...

Jeg tror at mange som skammer seg over at de ikke klarer å gå ned i vekt, _kanskje_ har en større hang til å lete etter andre årsaker enn at de spiser for mye eller trener for lite. Jeg VET det er lite PK å si det, men som en som både har overspist, underspist, kastet opp og ovetrent, tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg mer enn èn gang opp gjennom årene GJERNE skulle hatt noe å skylde på. Stoffskifte, diabetes u name it.

I etterhånd ser jeg jo at kroppsproblemene i ungdommen kom av helt andre årsaker enn overvekten jeg sliter med i dag. I dag VET jeg at det er regnskapet som er feil. At jeg var lykkeligere som tynnere er også bare tull, for meg har det handlet om selvsikkerhet og modenhet i forhold til å være noe mer enn bare utseende mitt.

Det som blir galt i forhold til flinkhet er at det rammer i skammen for de som ikke er det. Og gjør det verre å endre.

Selvsagt er man flink om man holder seg selv i øret støtt. Det burde gå an å være stolt av flinkhet uten at det skal medføre noe i andre enden av skalaen syns jeg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det som blir galt i forhold til flinkhet er at det rammer i skammen for de som ikke er det. Og gjør det verre å endre.

Så de som kan være flinke bør ikke være det av hensyn til de som ikke har det så bra? Jeg synes det stemmer av og til, men som oftest blir en slik argumentasjon noe ala "spis maten din, tenk på alle de sultne barna i Afrika". Om man spiser eller ikke spiser maten sin har ingen betydning for de sultne barna i Afrika. Jeg vil ikke si at det er de normalvektige som "rammer i skammen" for de som er overvektige.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så de som kan være flinke bør ikke være det av hensyn til de som ikke har det så bra? Jeg synes det stemmer av og til, men som oftest blir en slik argumentasjon noe ala "spis maten din, tenk på alle de sultne barna i Afrika". Om man spiser eller ikke spiser maten sin har ingen betydning for de sultne barna i Afrika. Jeg vil ikke si at det er de normalvektige som "rammer i skammen" for de som er overvektige.

Det er bare en fastslåelse av at det blir to sider av å si joda - Poly er flink. Nemlig den andre hvor en annen da ikke er flink. Så får man avveie hva som er viktigst å si da - at Poly er flink eller at SF ikke er det.

(Fritt valgte eksempler.)

[Polyanna]

Den der forstår jeg rett og slett ikke, SF? Det blir helt utrolig unyansert og svart-hvitt!

Dere kan da ikke vente at jeg skal uttrykke meg skikkelig i to raske tråder på en gang - skjønner dere ikke at jeg egentlig sitter og jobber?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Den der forstår jeg rett og slett ikke, SF? Det blir helt utrolig unyansert og svart-hvitt!

Det er jeg helt og fullstendig enig i.
Når jeg takker nei til kakestykke nr. 2, velger vann fremfor cola, dropper chips på lørdagen, velger å lage wok til middag i stedet for en grandis, dropper sofakos til fordel for en times trening og trener litt ekstra den lørdagen jeg skal på fest og jeg vet at det blir både vin og snacks, så er jeg søren meg flink! Om andre tar andre valg for være opp til dem, men jeg er flink når jeg tar kloke valg for den fysiske og psykiske helsen min.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dere kan da ikke vente at jeg skal uttrykke meg skikkelig i to raske tråder på en gang - skjønner dere ikke at jeg egentlig sitter og jobber?

Skjønner det er vanskelig, men du er da kvinne? Kvinner Kan Multitaske

Ellers litt enig med Polyanna i at hvis det er feil å si at noe er bra bare fordi at noe annet da automatisk blir dårlig, blir det litt for Jantelovete for meg.

Så hårsåre kan vi ikke være at vi ikke kan kalle flinke folk (som gjør gode og sunne, men tøffe, valg) for "flinke", i tilfelle de som ikke gjør det blir lei seg?

[Irma]

Jeg orker ikke scrolle tilbake og lese smilefjes, men jeg trodde at du siktet til det at man ikke automatisk kan tenke slank = flink, siden tross alt langt fra alle slanke er flinke med kosten. Jeg misforsto kanskje?

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg orker ikke scrolle tilbake og lese smilefjes, men jeg trodde at du siktet til det at man ikke automatisk kan tenke slank = flink, siden tross alt langt fra alle slanke er flinke med kosten. Jeg misforsto kanskje?

Jeg forsto det også sånn, men jeg har allerede i dag bevist en gang at jeg ikke forstår alt som alle andre, så her tenkte jeg det var meg som tok feil igjen.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg orker ikke scrolle tilbake og lese smilefjes, men jeg trodde at du siktet til det at man ikke automatisk kan tenke slank = flink, siden tross alt langt fra alle slanke er flinke med kosten. Jeg misforsto kanskje?

Jeg forsto det også sånn.

Alle har rett - jeg uttrykte meg ikke godt. Jeg mener at man er flink om man tar grep for helsa si såklart. Også var det planen å si noe veeeldig fort om skamfølelse så alle skulle Se Lyset. Men dere er jo rett og slett ikke smarte nok.


Altså - om man bekjemper sine demoner på daglig basis så er man kjempeflink. Men det er ikke sikkert at man nødvendigvis kan betegnes som ikke-flink om man ikke greier det. Noen ganger er det for mye som ligger i veien til at det går, og da må dette ryddes i først, så er det mulig å være flink etterpå. Og den største fartsdumpen er etter min erfaring (igjen snakker jeg altså om de med alvorlige vektproblemer) er gjerne skamfølelsen. Rusen av mat kombinert med skammen over det samme ødelegger hele opplegget.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er bare en fastslåelse av at det blir to sider av å si joda - Poly er flink. Nemlig den andre hvor en annen da ikke er flink. Så får man avveie hva som er viktigst å si da - at Poly er flink eller at SF ikke er det.

Jeg er enig med deg i at enkelte tilfeller så blir det at noen er flink som en lyskaster mot de som ikke er så flinke. Og dette synes jeg man bør unngå så fremt man klarer. Men det er ikke bestandig det er mulig å unngå det, og det er heller ikke i alle tilfeller det er ønskelig å unngå det. For hvis det skulle skje i alle tilfellene så måtte jo de flinke ha utslettet seg selv for at det skulle ha fungert.

Jeg ville aldri ha sittet oppi fjeset til noen og sagt at jeg er så stolt av mine skoleflinke barn, hvis jeg hadde vært klar over at deres barn slet på skolen. Men jeg går heller ikke inn for å skjule at jeg har flinke barn. Det er en forskjell på å vise hvem man er og det å vise seg frem. Selv om balansegangen kan være vanskelig av og til. Synes jeg.

[kie]

Jeg ser på "flinkhet" i forhold til anstrengelser mer enn resultater. For å sammenligne med fag: Jeg var ikke spesielt flink da jeg fikk S i norsk på ungdomsskolen, men da jeg på kort tid (fra en prøve til en annen) satte alle kluter til og gikk fra G/Ng til M+ i matte, var jeg superflink.

Det samme gjelder trening. En utrent person som virkelig går på er flinkere enn en veltrent person som daffer seg gjennom rutinene. Selv om den veltrente kanskje har mer fart og stigning på tredemøllen etc. Flinkhet for meg handler om å strekke seg etter neste nivå. Akkurat som tvangsspiseren bestiller første psykologtime men fortsatt har handlekurven full av drit. Vedkommende er etter mitt syn sabla flink som har begynt å foreta seg noe.

Flinkhet har altså for meg litt å gjøre med hvor mye man yter utifra utgangspunktet man har.

[007]

Men det er vel det alle sier her, kie?
Jeg er flink når jeg klarer noe som er vanskelig, som å si nei til cola på glassflaske, som jeg virkelig elsker men som ikke er sunt. Jeg er flink når jeg går tur i pissregn, i stedet for å sløve i sofaen. Jeg er flink når jeg klarer en vanskelig strikkeoppskrift og når jeg setter foten ned om noen behandler meg dårlig. Jeg er flink når jeg tar lure valg og sliter meg ned 5 kg på 6 uker.