Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Esme]

Siden sykepleie blir så diskutert, det er på mange måter "det mest typiske kvinneyrke", så vil jeg si noe om det som eksempel. Det andre typiske kvinneyrket er vi jo imot.

Anyways. De 19-åringene som velger sykepleie gjør det ikke bare av ren interesse for sykepleiefaget altså. De velger vel så mye ut fra rollemodeller, de har kvinnelige slektninger som er sykepleiere, og det er et velansett yrke. Og jeg tror mange av de 19-åringene aldri vurderer f.eks ingeniør, selv om noen gjør det.

Men det er jo klart at knapt noen av disse som kommer rett fra videregående aner hva sykepleiyrket faktisk går ut på og velger feil. Det er mange sykepleiere som ikke egner seg spesielt godt i jobben, og det er mange av dem som virkelig mistrives i klassisk sykepleierjobb på sengepostene for eksempel. Svært mange ønsker å videreutdanne seg og komme seg vekk. For de blir lei. De blir lei av mas og gnål og stress.

Jeg tror at det er en Fin Ting om kjønnsmarkedet var mer fritt fra kjønnsrollemønster, flere jenter som ellers hadde valgt sykepleieyrket hadde valgt noe de faktisk passer for. Og det hadde kommet flere menn til yrket. Det er ikke bare for å få opp lønna, det er jo en Fin Ting i seg selv å få flere menn inn på en kvinnedominert avdeling. For det første så blir det jo bedre arbeidsmiljø, og det trengs nå jammen, det er mange sykepleiere som er utbrent og sykemeldt på grunn av et shitty arbeidsmiljø.

@Milfrid: Du sier det rykker i irritasjonsnerven når man sier at det Ikke er en Fin Ting at kjønnsmarkedet er så kjønnsdelt, og det skjønner jeg ikke altså. Det er da aldri snakk om at kvinner som har lyst å være sykepleier skal tvinges til å bli ingeniør, men at man heller fanger opp de kvinnene som egner seg bedre og kommer til å trives bedre som ingeniør enn sykepleier. Men det er vel kanskje den siste greia der hvor det blir kræsj i denne diskusjonen.

Du og dine makkere mener at det er best for kvinner (som gruppe) å velge tradisjonelt fordi det ligger en tanke at det er mest naturlig for en, jeg og mine tror at kjønnsrollemønster gjør at man mange ganger velger feil i forhold til hva man egentlig hadde egnet seg til.

Siste ting: En ting som jeg også stusser på er det at det er så få som tenker at tradisjonelle valg rett og slett også kan være feil for gruppen. Om man nå følger stereotypen om at kvinner er flinke til å multitaske og er mer sosialt kompetente enn menn og mer ryddige: Da passer de jo bedre som prosjektledere i industrien enn hva menn gjør. Og jeg synes ikke at sykepleieryrket passer spesielt godt for kvinner egentlig, jeg synes det passer vel så godt for den stereotypiske mann som den stereotypiske kvinne.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Anyways. De 19-åringene som velger sykepleie gjør det ikke bare av ren interesse for sykepleiefaget altså. De velger vel så mye ut fra rollemodeller, de har kvinnelige slektninger som er sykepleiere, og det er et velansett yrke. Og jeg tror mange av de 19-åringene aldri vurderer f.eks ingeniør, selv om noen gjør det.

Jeg kom til å tenke litt på denne. For en av grunnene til at jeg ikke valgte ingeniør var bl.a. at jeg ikke var så god eller interessert i de fagene som er mest relevante der.

På den annen side opplevde jeg, ved et innføringskurs i matte før jeg tok noen fag på BI, at matte faktisk kunne være både kult og noe jeg mestret. Jeg ble rett og slett litt sjokkert over hvor godt dette faget funket for meg.

Jeg vet ikke hvorfor, men når vi prater om forventninger så er det vel ikke så utenkelig at disse kjønnsforventningene også går på det faglige i skolen? Jeg kan ikke huske noen gutter gå inn i matteundervisningen med en tanke om at "dette blir vanskelig for meg" eller at "dette er ikke min greie", men jeg vet om flere jenter som gjorde det. I tillegg kan det jo også hende at man påvirkes av de forventningene man møtes med. Forventet lærerne mine at matte skulle komme like lett for meg som det gjorde for gutta? Ble det kommunisert noe på flere måter enn via språket? Og hvordan ble jeg møtt da jeg gjorde det bra i språk? Hva ble jeg møtt med da jeg strevde (på linje med alle andre som skal lære noe nytt) i matte?

(Svaret på det siste: Det ser ut til at man mente at alle mennesker har en viss kvote med evner og begavelser, så siden jeg gjorde det veldig bra i norsk, engelsk, samfunnsfag osv. så ble det gjerne en del av forklaringen. Og med på å senke forventningene til at jeg skulle kunne bli like god i matte. Jeg hadde på en måte brukt opp kvoten min i de andre fagene, så det var ikke så rart at matte ble tungt...)

Jeg husker i alle fall at jeg selv, hvor det nå enn kom fra, gikk inn i timer med engelsk, norsk etc. med en helt annen "can do"-holdning enn jeg gjorde da jeg skulle ha matte, gym etc. Selv før undervisningen hadde startet.

Dette tror jeg var med på å forme meg frem til den dagen jeg skulle begynne å tenke fremover på videre utdanning. Ikke for det, jeg ville ikke bli sykepleier heller. Jeg ville bli psykolog, jeg. Men alternativene fra de mer mannsdominerte yrkene lå egentlig aldri på bordet en gang. Fordi dette "lå jo ikke for meg" og jeg ville bare bli ferdig med de fagene jeg ikke mestret. Samtidig, når jeg tenker etter, så var ikke karakterene i de fagene dårlige heller. Det "lå bare ikke for meg", allikevel...

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du og dine makkere mener at det er best for kvinner (som gruppe) å velge tradisjonelt fordi det ligger en tanke at det er mest naturlig for en, jeg og mine tror at kjønnsrollemønster gjør at man mange ganger velger feil i forhold til hva man egentlig hadde egnet seg til.

Hvem er "du og dine makkere"? Jeg kjenner meg ihvertfall ikke igjen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er da aldri snakk om at kvinner som har lyst å være sykepleier skal tvinges til å bli ingeniør, men at man heller fanger opp de kvinnene som egner seg bedre og kommer til å trives bedre som ingeniør enn sykepleier.
.....

....jeg og mine tror at kjønnsrollemønster gjør at man mange ganger velger feil i forhold til hva man egentlig hadde egnet seg til.

Jeg bare kjenner at dette måtte gjentas og få stå og skinne for seg selv littegranne.