Jula før og nå

[Jessica]

Jeg er født på 1960-tallet. Når jeg tenker på barndommens jul så tenker jeg på at det var en del ting som var annerledes den gang. Vår velstand som har gått oppover siden den gang har gjort at vi har økt forbruket betraktelig siden da.

Nå kjøper vi ikke gaver til bare familie, men også til venner og folk vi vil glede. Vi har mye mere julepynt i husene våre nå, og utenfor. Det skal bidras med ting til adventskalendere i SFO, barnehage og skole. På skolen skal vi bake kaker for å ha med for så å kjøpe kaker når vi kommer dit. I tillegg er det loddsalg og vi må bidra med gevinster. Mange barn ønsker seg penger til jul. Det var helt uaktuelt tidligere, slik jeg var vant til. Mine barn får også penger til jul. Gavene som mange gir koster ofte langt mer enn hva som var vanlig på 1960- og 1970-tallet. Nå er prisene noe annet enn da, men gavene som gis nå var uoppnåelige for oss på den tiden.

Jeg vil ikke tilbake til den tiden, men syns samtidig at det er trist å registrere det jaget og de forventningene som følger. Forskjellene er blitt langt større nå. Barn fra en familie med dårlig økonomi merker langt bedre forskjellen på gaveverdien i forhold til venner som har foreldre med bedre økonomi. Mens en familie kjøper seg Playstation som fellesgave til alle kan en annen familie kjøpe Playstation til et av barna som et konkret eksempel.

Er det ting dere tenker over som har forandret seg med julen siden dere var små?

[007]

Jeg var liten på 70-tallet og jeg synes ikke det er så veldig mye som er forandret, botsett fra kjøret med avslutninger. Hjemme har vi mindre stress enn vi hadde i barndomshjemmet, jeg vasker ikke ned alle rom, pusser messing, pusser sølv og baker 7 sorter, slik min mor gjorde. Vi pynter mer med kjøpepynt enn før, da jeg var liten hadde vi mer hjemmelaget julepynt.
Jeg synes jeg har bedre tid til ungene mine i juledagene, hovedgrunnen til dette er at vi farter lite rundt på svære familiebesøk og ha lite besøk hjemme. Og når vi har besøk byr vi oftes på julekvelds, ikke julemiddag.

Vi gir også gaver som var uoppnåelige da jeg var liten, både på grunn av at gavene ikke fantes da (PC, mobil, iPod osv) og dels fordi vi har bedre økonomi.

Det jeg har lagt mest merke til er at det er inn med hjemmelagde julegaver, det var ikke særlig vanlig da jeg var liten. Kjøpegaver var et tegn på velstand, og det var bare kjipe tanter som gav bort strikkesokker i julegave. Mine unger blir henrykt over hjemmestrikkede luer, sokker og tøfler, jeg husker at jeg hang med leppa over slike gaver da jeg var liten.

[Divine]

Hmmm, jeg vet ikke om jeg nødvendigvis har merket det samme som deg. Jeg er også født på sekstitallet, og kommer fra en arbeiderfamilie med ganske stram økonomi. Men jeg synes ikke vi har mer julepynt eller kjøper flere gaver enn det jeg er vant med fra barndommen. Men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg holder igjen. Jeg er for eksempel ikke vant til pakkekalendere, så derfor er ikke det nok jeg ønsker for mine barn. Jeg ser det som ekstravagant. Vi kjøper ikke svindyre gaver til ungene heller. Så for min del er ikke forskjellen så enorm.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det jeg har lagt mest merke til er at det er inn med hjemmelagde julegaver, det var ikke særlig vanlig da jeg var liten. Kjøpegaver var et tegn på velstand, og det var bare kjipe tanter som gav bort strikkesokker i julegave. Mine unger blir henrykt over hjemmestrikkede luer, sokker og tøfler, jeg husker at jeg hang med leppa over slike gaver da jeg var liten.

Det har jeg også merket, siden jeg lager mye sånt. Faktisk ønsker min 16 år gamle niese seg hjemmestrikkede votter til jul. Tante er selvsagt i gang.

[Kitty Bastard]

Født i 82. Mindre julepynt, mindre ståk (mindre familie, tar seg av den delen) og generelt mindre stress nå.

Det eneste virkelig nye for min del er at hjemmelagde gaver er en fin-fin ting (hurra!), og ikke noe som gamle, blakke tante Whatsherface gir.

[Nabojenta]

Født på 70-tallet, og er enig med 007. Jeg gav 3-4-8 venninner julegaver, og fikk også gaver tilbake.

[Puslingen]

Eg har faktisk tilbrakt desempber med å tenka over akkurat den saken. I forhold til jul då eg var liten, velter me oss omtrent i luksus no. Eg hadde faktisk pakkekalender, men det var ein ferdigkjøpt sak med ein bitteliten ting i kvar dag. På skulen hadde me kalender laga av fyrstikkesker, og i den var det ein smørbukk kvar dag til den heldige. I dag er ungane nesten metta på gåver når jula endeleg kjem.
Barn får større og dyrare gåver, og då gåver som ville ha havna i "voksen" kategorien, som t.d. kamera, mobil, mp3. Dessuten føler eg at jula blir meir og meir travel. Det er fleire og fleire aktiviteter i forbindelse med førjulstida, og nesten alt koster pengar. Om ein ikkje kan kjøpa noko, er det gjerne inngangspengar i staden.

I år er siste året med gåvekalender her i huset, fordi eg ser at mine blir påverka av å få noko kvar dag. Sjølv om det kanskje er ei trusa eller ein pakke tyggis, så er det heila tida eit sug etter å få noko. Så til neste år vert det kun julepynt og aktiviteter i kalenderen, så får dei heller bli litt sure. Eg trur verkeleg dei har litt godt av det.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hmmm, jeg vet ikke om jeg nødvendigvis har merket det samme som deg. Jeg er også født på sekstitallet, og kommer fra en arbeiderfamilie med ganske stram økonomi. Men jeg synes ikke vi har mer julepynt eller kjøper flere gaver enn det jeg er vant med fra barndommen. Men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg holder igjen. Jeg er for eksempel ikke vant til pakkekalendere, så derfor er ikke det nok jeg ønsker for mine barn. Jeg ser det som ekstravagant. Vi kjøper ikke svindyre gaver til ungene heller. Så for min del er ikke forskjellen så enorm.

Jeg har scannet en del gamle bilder og da slo det meg hvordan ting har forandret seg. Mine foreldre var arbeiderklasse og hadde det stramt økonomisk. Når en ser på hvordan det var møblert i hjemmene på den tiden så var det ganske enkelt og få ting man hadde. Jeg husker også at lekerommet vårt hadde minimalt med leker.

Jeg hadde pakkekalendere et par år til barna, men det ble for dyrt. Et år fikk de dele en pakkekalender og åpnet hver sin dag. De ville så gjerne ha det for venner hadde det. Våre barn får 400-500 kroner hver i gave til jul.

Det er veldig artig å høre at det er populært å få hjemmestrikkede gaver. Jeg hekler hodebånd nå og det vil både jenta mi på 18 år ha, ei venninne av henne og minstejenta vår på 10 år. Artig!

[apan]

Tja, jeg er født på 70-tallet. Vi hadde dårlig økonomi da jeg var liten, men jeg kan likevel ikke si at jeg merker den store forskjellen. Det eneste er at jeg vasker mindre til jul enn mamma gjorde . Jeg drysser ikke rundt meg med gaver nå heller. I år får storebror ski og skisko av oss. Det fikk jeg flere ganger også da jeg var barn. Men jeg hører jo at mange andre barn får mye mer.

[Niobe]

Jeg er født i 1980, og de 10 første leveårene mine hadde foreldrene mine ganske stram økonomi. De prioriterte å betale ned på bolig, så ikke verre enn som så.

Jeg synes ikke mye har endret seg, egentlig? Vi hadde stor slekt og kjøpte mye gaver. Vi har færre slektninger nå, men kjøper til venner også. Jeg tror jeg definitivt har mindre julepynt enn min mor på den tiden.

[Maz]

Mine foreldre hadde en langt bedre økonomi på 70 og 80 tallet enn jeg har i dag. Iallefall relatert til alle rundt dem.

Største forskjellen for meg er at jeg ikke orket moderens stress. Har ikke 2*7 slag og hjemmelaget rull osv. Mor var alltid utslitt etter å ha pyntet hus etter jeg la meg.

[Smoothie]

Den største forskjellen synes jeg er at ungene får så mye mer ellers i året nå, at å få noe nytt på juleaften blir ikke så spesielt. Jeg husker jeg kunne ønske meg en dukkevogn til jul f.eks., og det var noe jeg hadde ønsket meg i maaange måneder, og jeg var kjempespent og full av forventning før juleaften. Nå ser jeg jo at mange lurer på hva de i all verden skal gi til barna sine til jul, fordi de har "alt" fra før. Det tror jeg ikke var en problematikk da jeg var liten. Og jeg tror ikke de fleste unger har den samme spenningen før juleaften som før, fordi de ikke går i mange måneder og ønsker seg noe så inderlig.

[apan]

Jeg er enig med Smoothie; og synes utviklingen med at så mange unger får noe hele tiden er mye verre enn at man eventuelt har hevet standarden på julegaver noe. Jeg ser at enkelte barn får noe hver eneste gang de er på butikken eller hver eneste lørdag, kommer stadig hjem med nye greier, og jeg er like fascinert hver gang.

[Chanett]

Jeg merker ikke så stor forskjell selv om vi har vesentlig bedre økonomi enn mine foreldre hadde. Og ikke stresser vi særlig heller. Vi har god tid til hverandre i adventstida og gjør mye sammen. Vi kjøper gaver til familien og jeg kjøper til to venninner. Da jeg var barn gjorde jeg som mine barn og kjøpte til flere venner. Vi laget også mye pynt og gaver da jeg var barn og det gjør vi nå også. Og her ønsker ungene seg gaver i mange måneder, faktisk mange år. Det ungene får til jul i år har de ønsket seg i mange år. Og vaske, det kan vi gjøre en annen gang. Nå skal vi kose oss.

Min voksenjul er ikke så veldig ulik min barndoms jul. Til forveksling lik, faktisk.

[Molo]

Jeg savner at mamma kjøper gavene slik at jeg ikke vet hva som er i 99% av gavene under treet. :rosasky:
Jeg savner mormor og morfar og at alle var samlet hos de hver jul.
Jeg savner det å stå opp julaften morgen til ferdigpyntet tre som lukter granbar.
Jeg savner å sitte foran TV hele julaften formiddag og bare ha NRK, Donalds jul og Tre nøtter til Askepott og ikke alle de andre dølle tv-kanalene som barna på død og liv skal se på.

Jeg liker derimot at vi har greid å lage våre egne tradisjoner, hvor VI kan invitere våre familier hjem hos oss. Juletreet er det jeg selv som sirlig pynter, jeg vet 99% av innholdet i pakkene under treet men elsker de forventningsfulle ansiktene til barna mine mens de ser haugene under treet.
Og Askepott får INGEN ta fra meg!

[Puslingen]

Det med at born i dag har mykje meir enn før, merker eg spesielt no når det er gaveshopping på gang. Eg held igjen med mine i løpet av året, så til jul får dei ein større ting dei har ønska seg lenge. Men å kjøpa gaver til andre sine born kan vera ein prøvelse. Romma er smikkfulle og foreldrene kan ikkje koma med tips, siden dei ikkje veit sjølv kva dei skal kjøpa.

[Irma]

Det tok ikke to timer å komme ut av parkeringshuset på Strømmen storsenter i 1985. Det er iallefall ganske sikkert.

[Skilpadda]

Den norske levestandarden generelt er mye høyere enn på 60- og 70-tallet. Og jeg er ganske sikker på at det gjelder dem i den nederste delen av spekteret også - at det var mange familier på 60-tallet som ikke hadde råd til julegaver i det hele tatt (hvis man med "julegaver" mener "strengt tatt unødvendige ting og leker"), mens de som har "tilsvarende dårlig råd" nå kjøper gaver til barna for et par hundre kroner. Det å tilhøre nedre middelklasse for 40 år siden var noe helt annet enn nedre middelklasse i dag, og naturligvis er de i øvre samfunnslag også enda rikere enn det de "rike" var den gangen.

Jeg er aldeles ikke overbevist om at barn i familier med dårlig økonomi i 2010 merker forskjellene bedre enn det barn i familier med dårlig økonomi gjorde i 1970. Og helt sikkert er det i alle fall at "dårlig økonomi" betyr noe annet nå enn da. At barn forventer seg en annen materiell velstand enn det barn for 30-40 år siden er naturligvis sant - de lever jo i en helt annen virkelighet.

[Molo]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det tok ikke to timer å komme ut av parkeringshuset på Strømmen storsenter i 1985. Det er iallefall ganske sikkert.

Det er helt villt!

[millact]

Jeg er enig med Smoothie og Apan; barn får mye ting hele året nå i stedet for kun til jul og bursdag. Jeg er født på tidlig 70-tallet og måtte ønske meg ting lenge. Nå kjøper vi ting til barna våre uten at de har bedt om det og uten at de har sagt de ønsker seg det. Jeg tror vi fratar barna i dag gleden over å kunne ønske seg noe før de får det, og det er trist.