Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

[Toffskij]

Det er viktig for meg. Veldig viktig. Jeg retter ikke på andre folk ubedt, men feil i mer eller mindre "offentlig" tekst kan jeg godt finne på å påpeke. (Da mener jeg ikke vanlige foruminnlegg – men jeg bruker min moddemakt til å rette på overskriftene, fordi de er en del av forumets ansikt utad mer enn de er en del av innleggene.)

Jeg er en veldig lite misjonerende person til vanlig, men akkurat økt språk- og normbevissthet er noe jeg brenner litt for. Jeg synes språknormen er viktig fordi den (tro det eller ei!) gjør det enklere å skrive, ikke minst for dem som ikke er språklige naturbegavelser. Det er mye enklere å forholde seg til én entydig, klar og offisiell norm enn å skrive på øret mens man forholder seg til masse synsing og motstridende meninger. Skriftspråk er ikke det samme som talespråk. Man må lære hvordan man "oversetter" fra det ene til det andre. Det er en av grunnene til at jeg er så aktiv i språktråder på nettet – jeg synes det er verdt å lære flest mulig at det er uendelig mye enklere å slå opp i Bokmålsordboka på nett enn det er å starte en lang diskusjonstråd om hvordan noe staves, med all verdens uautoriserte oppfatninger om at noe "ser rart ut" og "jeg ville ikke skrevet det" og ikke minst "hvordan går det an å henge seg opp i sånne bagateller?".

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg synes språknormen er viktig fordi den (tro det eller ei!) gjør det enklere å skrive, ikke minst for dem som ikke er språklige naturbegavelser. Det er mye enklere å forholde seg til én entydig, klar og offisiell norm enn å skrive på øret mens man forholder seg til masse synsing og motstridende meninger.

Jepp, ingen er bedre i rettskriving enn venninna mi med dysleksi. Hun har pugget ALT, for er det noe hun ikke kan noen regel for så greier hun ikke å "høre" hvordan det skal være.
Er det noe jeg lurer på med rettskriving kan jeg bare spørre henne.

Jeg er opptatt av å skrive korrekt for min egen del, samtidig som jeg jobber med meg selv med ikke å være så forutintatt til folk som skriver dårlig norsk. Jeg vet at det kan være mange grunner til det, men har veldig lett for å lage meg en oppfatning av personen ut fra dette likevel. De jeg har fordommer mot derimot, er de som har holdningen at "hvis man henger seg opp i skrivefeil har man for lite problemer" og som skriver som en fjerdeklassing fordi de ikke gidder å lære seg å skrive ordentlig.

Jeg har problemer med å ta seriøst offentlige brev som kommer med masse skrivefeil. Har man en slik jobb er det ekstra viktig.

[turi]

Jeg liker å skrive ord riktig, men smeller gjerne på noen utropstegn om jeg syns det passer. Og det får en jo røde prikker for her :erfart:

Når jeg snakker i RL så snakker jeg veldig tydeligt, og bruker kropps-språk mye for å understreke det jeg mener, og det blir vanskelig på ett forum.

Syns det er greit med sånne trådet som dette for å si at en blir irritert over skrivefeiil og dårlig norsk, men blir matt av de som synes det skal tilsvare en rød en. Matt, men litt knisete!!

[bina]

Jeg er en pedant både muntlig og skriftlig selv også - men har innsett at det finnes kanaler hvor uttrykk er viktigere enn form. Internett og SMS er blant disse.

Derfor har jeg lært meg til å ikke irritere meg over feilstavinger, voldsom tegnsetting og så videre. Det er fullt mulig å skrive korrekt, men likevel svært dårlig. Likeså er det også mulig å skrive fullt av feil, men likevel godt. Personlig syns jeg på internett at godt språk er viktigere enn korrekt. (Da mener jeg at det er variert, lettlest og "levende" språk.)

Men jeg får faktisk utslett av avisartikler enkelte ganger. For ikke å snakke om enkelte jobbsøknader jeg har sett, og hvor jeg hadde lyst til å melde tilbake at vedkommende burde saksøke skolen han eller hun gikk på...

[cora]

Jeg må innrømme at jeg henger meg opp i både skrivefeil og dårlige formuleringer, men det viktigste er at teksten kommuniserer. Det verste jeg vet er uklarheter, der jeg sitter igjen med spørsmålet: Hva mener han/hun her?
Så lenge det er godt språk, er det ikke så viktig at ikke alle ord er stavet riktig.

Nå i det siste har jeg oppdaget at flere blander skylle/skylde, både her på forumet og i avisene. Det klarer jeg ikke å overse.

(Da jeg gikk på ungdomsskolen, hjalp jeg moren min med å rette norskstiler Det synes jeg var artig. :skikkelig arvelig belastet

[~TM~]

Jeg er ikke norsklærer, men har et relativt bevisst forhold til språk. Jeg er tilhenger av proper språkføring, men ingen fanatiker. Jeg henger meg verken opp i skrivefeil som høyst sannsynlig skyldes tempoet fingrene har på tastaturet, eller andre småfeil. Jeg gidder heller ikke lese over egne innlegg før jeg poster for å sikre meg mot slike feil.

Det jeg derimot ser på som problematisk er når hele innlegg mister lesbarhet pga et generelt dårlig språk, håpløs tegnsetting, fravær av punktum, store bokstaver eller lignende. Da orker jeg oftest ikke lese innleggene fordi jeg må konsentrere meg om å forstå det som faktisk står der. Jeg synes det er litt "sløsing med tid". Det kan jo være synd for meg, i og med at innlegger kan ha hatt noe fornuftig på hjertet, sagt noe klokt osv., men det drukner rett og slett i et lite lesbart innlegg.

[Azi]

Det er ikke alle som har fått norsk via morsmelken. Pluss det finnes folk som har dysleksi også.

For min del havner jeg oppi begge av disse gruppene.
Jeg er mye flinkere å prate enn å skrive. Grunnen er vel dialekten min er helt noe annet enn bokmål skriftlig. Ikke at jeg kan skrive noe på dialekt heller.

Men uannset synes det er viktig med rettskriving og setter pris på å bli rettet på. Men helst høflig måte og ikke bli hønet på. Ser heller ikke på det som ufint som sagt hvis det blir gjort på riktig måte.

[him]

For min personlige del er det som er viktig innholdet. Jeg er interessert mer i substansen enn innpakningen for å si det slik. (Og dette minner meg om Ekkir(??) som hadde følgende signatur: "Bæsj blir ikke til konfekt selv om du pakker det inn i silkepapir." )

Når det er sagt: Hvis man veldig gjerne ønsker at bæsjen skal se ut som bæsj og konfekten som konfekt så bør man kanskje gjør seg umaket med å pakke den riktig inn?

Jeg tror også det er viktig å tenke slik for de som får mindre hyggelige tilbakemeldinger på det de skriver - at mange folk reagerer like mye på innpakningen som på innholdet. Tror det er mange som synes det er "ekkelt" å få negative tilbakemeldinger, fordi de tror folk reagerer på dem - og så er det bare innpakningen folk reagerer på!

Jeg også blir påvirket av innpakningen, det er skrivestiler jeg liker bedre, synes er morsommere, klarere, mer interessante etc enn andre Og noen skrivestiler synes jeg er masete, umodne, slitsomme, uklare etc. Men det er sjeldent jeg reagerer på enkeltting som feilstaving av ett enkelt ord.

[Garbella]

Min gamle morfar var en klok mann og sa til meg en gang for mange, mange år siden:

Husk at med et pent språk og gode skrivekunnskaper så fremstår man langt mer seriøs enn om man slurver. Dette er viktig og noe du skal huske på hele livet.

[Dixie Diner]

Angående dette med dyskeksi, er det forskjellige grader av dette eller kommer det an på hvor seriøst dyslektikeren tar dette med å skrive korrekt? Jeg kjenner endel dyslektikere som skriver tilnærmet feilfritt, men de sier det har tatt dem mange år med hard trening. Jeg fikk faktisk sjokk da ei jente fortalte at hun hadde dysleksi, jeg hadde aldri gjettet det.

Dessuten synes jeg det er rart at så mange har dysleksi idag, eller er det det at det er "in" å skylde på dysleksi?

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Dessuten synes jeg det er rart at så mange har dysleksi idag, eller er det det at det er "in" å skylde på dysleksi?

At noen sliter mer enn andre er nok helt sikkert, men jeg tror så absolutt at enkelte bruker denne diagnosen bevisst som unnskyldning fordi de ikke gidder å gjøre en innsats for å skrive mest mulig feilfritt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

At noen sliter mer enn andre er nok helt sikkert, men jeg tror så absolutt at enkelte bruker denne diagnosen bevisst som unnskyldning fordi de ikke gidder å gjøre en innsats for å skrive mest mulig feilfritt.

Det er nettopp det jeg også har en mistanke om. Det er blitt så "lettvindt" å skylde på dysleksi idag.

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det er nettopp det jeg også har en mistanke om. Det er blitt så "lettvindt" å skylde på dysleksi idag.

Omtrent som denne AD/HD-diagnosen. Har man et veldig aktivt barn, har barnet sikkert AD/HD.

[Pepper Lemon]

"jeg er lei meg mannen min sitter så mye å chatter med jenter de ser ut som om de ikke er eldre enn 14 å jeg har født mange barn og føler ikke at jeg får alle di komplimangene som jeg trenger for å føle meg selv sikker å fin å det gjør meg så lei meg....... jeg spurte om han var utro og da sa han at jeg burde finne meg en håbby å jeg bejynte å grine å lurte meg til å lese på mobilen hans å der fant jeg masse skumle mellinger fra en som kalte seg daisy."

Du kjenner igjen teksten, ikke sant? Typisk innlegg fra forumverden. Jeg skjønner fint lite av hva som blir sagt. Stort sett gidder jeg ikke lese hele innlegget. Og enda oftere sitter jeg igjen med en følelse av at det må være særdeles ressurssvake mennesker som står bak disse innleggene. Jeg synes det er viktig å jobbe med det skriftlige språket. Det er en stor fordel å kunne kommunisere godt.

For øvrig har jeg stor forståelse for at ikke alle har de samme mulighetene til å skrive korrekt. Selv er jeg inni en periode med preposisjonsblindhet. Det går fullstendig i surr. Tegnsetting er heller ikke alltid like enkelt, særlig kommareglene roter jeg med. Dog tror jeg de fleste kan lære seg å bruke stor forbokstav ved egennavn og etter punktum, kolon og utropstegn. Doble konsonanter er ikke alltid så greit for dyslektikere, men det er nå ikke alltid det som er mest slitsomt av skrivefeil i en tekst heller.

Så for å svare deg, Elinblu, jeg synes det er viktig å skrive korrekt, eller i det minste forståelig, norsk.

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

"jeg er lei meg mannen min sitter så mye å chatter med jenter de ser ut som om de ikke er eldre enn 14 å jeg har født mange barn og føler ikke at jeg får alle di komplimangene som jeg trenger for å føle meg selv sikker å fin å det gjør meg så lei meg....... jeg spurte om han var utro og da sa han at jeg burde finne meg en håbby å jeg bejynte å grine å lurte meg til å lese på mobilen hans å der fant jeg masse skumle mellinger fra en som kalte seg daisy."

Seriøst - jeg får pustevansker av sånne setninger!

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Stort sett gidder jeg ikke lese hele innlegget. Og enda oftere sitter jeg igjen med en følelse av at det må være særdeles ressurssvake mennesker som står bak disse innleggene. Jeg synes det er viktig å jobbe med det skriftlige språket. Det er en stor fordel å kunne kommunisere godt.

Ja, kanskje er mange av dem ressurssvake. Og kanskje er det nettopp derfor de kommuniserer på nett? De er kanskje lei av å bli møtt med ovenfra-og-ned-holdninger når de prøver å stauke seg gjennom et skjema eller ber om hjelp fra et offentlig kontor. Nettet er "fristedet" for alle, både med og uten ressurser. Her kan også de ressurssvake få lov til å fortelle om hva som plager dem eller bekymrer. Og heldigvis har jeg inntrykk av at flertallet ikke er fullt så blærete som deg. Flertallet legger godviljen til, og greier utmerket godt å forstå hva vedkommende mener. Og i tillegg forstå at vedkommende sliter, og kanskje er ressurssvak, og ikke har så mange andre steder å "gå" med sine problemer.

Ikke gjør internett til et "elite-sted" hvor bare de som har toppkarakter i norsk skal få lov til å uttrykke seg.

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det er nettopp det jeg også har en mistanke om. Det er blitt så "lettvindt" å skylde på dysleksi idag.

Det er ikke bare bare å få diagnose, det samme gjelder når det kommer til AD/HD. Og det litt feil å si at folk er late derfor dem skriver feil.
Det blir det samme å tro at folk som er kraftig ikke gjør noe annet enn å spise på sjokolade hele dagen lang! Bare for å si ett annet eksempel!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Det er ikke bare bare å få diagnose, det samme gjelder når det kommer til AD/HD. Og det litt feil å si at folk er late derfor dem skriver feil.
Det blir det samme å tro at folk som er kraftig ikke gjør noe annet enn å spise på sjokolade hele dagen lang! Bare for å si ett annet eksempel!

Det sa jeg ikke. Jeg sier bare at det nok er mange som bruker dysleksi til å unnskylde et slurvete skriftsspråk.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det er nettopp det jeg også har en mistanke om. Det er blitt så "lettvindt" å skylde på dysleksi idag.

Der er jeg mildt sagt fryktelig uenig med deg. Det finnes grader av dysleksi, og det er også stor forskjell på hva slags hjelp de har fått, og på hvilket tidspunkt. Når dysleksi oppdages tidlig, og de får god hjelp, vil de oftest fremstå nesten som om de ikke har dysleksi. Men de som ikke har fått hjelp (kanskje ikke hatt foreldre som var ressurssterke nok), og som har blitt betraktet som klassens taper, de vil slite langt opp i voksen alder, og kanskje ikke en gang være i stand til å fylle ut de enkleste skjemaer.

Jeg har selv sittet og hjulpet folk med å fylle ut SVÆRT enkle skjemaer. Godt voksne, til og med eldre, som sitter med brillene stikkende opp fra veska og forteller at "jeg har glemt brillene mine, skjønner du..."

Dysleksi er nok ganske utbredt, og jeg syns det er synd å nærmest "mistenkeliggjøre" folk som sier at de har dysleksi.

Jeg for min del vet ikke hvor "grensen" går mellom dysleksi (diagnosen) og dårlig rettskrivning / dårlige leseferdigheter. Kan godt hendte at det er stor grad av underdiagnostisering.

Uansett om folk har eller ikke har diagnoser, så må man bare akseptere at ikke alle har "blikk" for språk. Ikke alle har blikk for farger heller, uten at vi ugleser dem av den grunn.

Jeg blir litt engasjert... Det er en del diagnoser som stadig mistenkeliggjøres, og jeg liker det dårlig. Dysleksi er en av dem, ADHD en annen. Det er fortsatt litt for lett for andre, som ikke har slitt ett sekund, å sitte og se ting utenfra og skylde på for lite oppfølging av foreldrene, eller at vedkommende er lat, slurvete og sjuskete. (Kjenner antagelig litt for mange personer med en eller begge av nevnte diagnoser....)

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Angående dette med dyskeksi, er det forskjellige grader av dette eller kommer det an på hvor seriøst dyslektikeren tar dette med å skrive korrekt? Jeg kjenner endel dyslektikere som skriver tilnærmet feilfritt, men de sier det har tatt dem mange år med hard trening. Jeg fikk faktisk sjokk da ei jente fortalte at hun hadde dysleksi, jeg hadde aldri gjettet det.

Dessuten synes jeg det er rart at så mange har dysleksi idag, eller er det det at det er "in" å skylde på dysleksi?

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men følte meg kallet på dette innlegget

En dyslektiker kan skrive riktig, men slite med lesinga. En annen sliter med å lytte ut lydene (fonemene) i ordene og skriver feil av den grunn....osv. Det er veldig mange varianter av dysleksi. Mange kan ved riktig opplæring få strategier som hjelper dem. Vi vet mer om dysleksi i dag enn for bare 20 år siden. Det er nok noe av grunnen til at flere har diagnosen i tillegg til at vi har fått et samfunn som krever høyere lesekompetanse enn for ikke langt tilbake.