Bilder av døde barn

[Sitron]

Det er jo, dessverre, en del som er gravide hvor barnet dør i mors liv og ergo er de eneste bildene de har av barnet, bildet som er tatt når barnet er død. (Som forøvrig gjøres veldig smakfullt, når det gjelder de jeg har sett. ) Bilder som de gjerne har behov for å dele, for å vise at de også har et barn, et barn som de ikke vil glemme selv om samfunnet rundt dem kanskje gjør det.

Men; går det en grense for hvor disse bildene kan vises frem? Er det "lov" å ha slike bilder på kontorpulten sin, som man gjerne har et sted hvor mange av sine medarbeidere ferdes? Burde man holde slike bilder til den private sfære, eller er det ikke stort annerledes å vise de enn bilder av barn som lever? Burde andre med bilder av sine levende barn heller ikke få ha de oppe, av respekt for de som har mistet?

[Esme]

Jeg har tenkt på mye av det samme som du skriver her. Og også når det gjelder å legge ut bilder på internett.

Sånn som jeg ser det nå er at det er tydelig veldig viktig for de det gjelder å ha et bilde å dele, som du sier. Jeg mener at om andre reagerer så er det kanskje tildels det at døden er så fremmedgjort i våre industrialiserte, vestlige liv, og tildels det at man ikke er vant til det lenger. Før var det jo vanlig at man tok dødsbilder.

Jeg mener at det må være greit jeg, vi som får en støkk får bare tåle det.

En helt annen ting er at jeg hadde nok ikke gjort det samme selv, men det er jo uinteressant.

[Vimsen]

Jeg har en i barselklubben min som hadde bilde av sin sønn som døde i krybbedød i signaturen sin.

Jeg forstår så inderig godt at hun ønsket å vise han frem, og han var i live på bildet.
Men likevel synte jeg det var guffent å se bilde. Men det sa jeg selvsagt ikke til henne. Det var en så nydelig gutt.

[DM]

At de med levende barn må holde vekke bilder fordi noen har mistet er ikke noen logisk konklusjon.

Bilder av døde barn i magen (ja, de ser levende ut, og bildene er fine), synes jeg hører privatsfæren til. Samme med bårebilder. Dette både fordi det kan støte andre, og fordi jeg mener det ikke vil være noe sunnt å gå rundt å bli minnet på barnet en har mistet hele tiden. (Jeg skjønner at det er med dem i tankene, men man trenger kansje ikke bli mer minnet på smerten og savnet enn det hjernen henter frem ...)

[Sitron]

Er det annerledes på mammafora, der mange går rundt med barn i magen? Er det riktig at de stadig skal minnes på hvor galt det kan gå?

[Vimsen]

RIktig og riktig. Man kan velge selv.

[Sitron]

Nå snakker jeg om det som er riktig helhetlig sett, vi har jo normer og etiske regler å forholde oss til, samt all denne PK-heten som folk snakker om.

[Vimsen]

Pk?

[Sitron]

Politisk korrekt. Som at det er kjempefarlig å si neger.

[Alfa]

Dette blir ei av dei problemstillingane som det er heilt umogleg å gje eit svart-kvitt-svar på. Sjølv trur eg ikkje at eg hadde reagert på om ein kollega hadde eit slikt bilete på kontorplassen sin. Ein kan ikkje sensurere verkelegheita så til dei grader at det både skal vere forbudt å vise (smakfulle) bilete av borna sine.

For foreldre er det viktig å behalde rolla si som foreldre, også som foreldre til barn som ikkje lenger er i live. Difor kan dette med å vise fram bilete av døde born vere den einaste moglegheita til å få vise fram sitt barn, og det synes eg det er viktig å respektere.

Samtidig er det også vktig at foreldre til døde born, både for andre sin del og for eigen del, evnar å skilje mellom å vise fram barnet sitt - og det å brette ut ei personleg tragedie (som det å miste eit barn er).

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Politisk korrekt. Som at det er kjempefarlig å si neger.

Djeez. Når jeg tenker meg om fikk jeg dette forklarti går også. Eller dagen før det.

[Sitron]

Og med de som har mindre smakfulle bilder, Alfa? Skal man da eksludere de f.eks. fordi barnet deres var dødt så lenge i magen at det er blitt påvirket av dette?

[SmarteSmelt]

Jeg tror det kommer litt an på arbeidsplassen også. Et bilde av et dødt barn kan potensielt virke støtende. FOr den eldre generasjonen er jo døden forstsatt tabu, og har man en arbeidsplass hvor mange mennesker, kjente og mindre kjente, stadig kommer bort til en tror jeg jeg ville være forsiktig.

På et mammaforum/gravide snakkes det uansett veldig mye om hva som potensielt kan gå galt, så argumentet om at gravide kan føle frykt ved å se bildet synes ikke jeg veier veldig tungt.

Jeg ville ikke blitt støtt tror jeg. Har aldri opplevd det. Jeg blir i alle fall ikke støtt av bilder på nett...

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av SmarteSmelt, her.

På et mammaforum/gravide snakkes det uansett veldig mye om hva som potensielt kan gå galt, så argumentet om at gravide kan føle frykt ved å se bildet synes ikke jeg veier veldig tungt.

Er ikke potensielt galt og galt to ulike ting?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Og med de som har mindre smakfulle bilder, Alfa? Skal man da eksludere de f.eks. fordi barnet deres var dødt så lenge i magen at det er blitt påvirket av dette?

Det er sjølvsagt vanskeleg å seie kvar overgangen mellom smakfullt og ikkje smakfullt går, men her er eg vel såpass naiv at eg ikkje trur at foreldre ønskar å ha direkte groteske barnebilete (eg vel å ikkje gå nærare inn på definisjonen av eit grotesk barnebilete er) framme slik at gud og kvarmann kan sjå, verken av levande eller døde born.

[SmarteSmelt]

Jo, det kan du si. Men det er jo også mange som snakker om SA og MA osv.
Så ikke bare "potensielt galt" men som faktisk går galt også da... (det snakkes om det altså)

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av SmarteSmelt, her.

Jo, det kan du si. Men det er jo også mange som snakker om SA og MA osv.
Så ikke bare "potensielt galt" men som faktisk går galt også da... (det snakkes om det altså)

Selvsagt, men igjen; er det ikke annerledes å miste et barn i uke 6 enn i 36?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det er sjølvsagt vanskeleg å seie kvar overgangen mellom smakfullt og ikkje smakfullt går, men her er eg vel såpass naiv at eg ikkje trur at foreldre ønskar å ha direkte groteske barnebilete (eg vel å ikkje gå nærare inn på definisjonen av eit grotesk barnebilete er) framme slik at gud og kvarmann kan sjå, verken av levande eller døde born.

Det tror jeg noen gjør og som jeg nevnte over her; de har gjerne trang til å vise at også de har barn. Det gjelder jo ikke mindre for dem.

[SmarteSmelt]

Selvsagt er det annerledes. Eller, det vet jo ikke jeg, for jeg har ikke opplevd det siste, men uansett, det vil jeg tro.

Poenget er at når man er på gravideforaer og mammaforaer tror jeg mange av oss har blitt paranoide til tider. Jeg har i alle fall opplevd å trekke meg tilbake en tid (som gravid), fordi jeg synes det var ubehagelig å lese om hva andre opplevde.

Å få se et bilde av det, eller bare lese om det uten bilder vet jeg ikke om ville gjøre den helt store forskjellen for meg....

[Mams]

Dette er et spørsmål med tusen svar.
Det må nesten bli opp til hver enkelt hva de vil gjøre med bilder de har av sine døde barn. Det som kan føles helt feil for en person, kan føles helt riktig for et annen menneske.
Om man kun har bilder av barnet når det er dødt så blir det jo naturlig nok det som er det eneste de kan vise fram.
Eneste som ville fått meg til å reagerer (tror jeg) er om noen velger å vise fram et bilde av barnet hvor det er dødt, og de har flere bilder fra barnet levde. (f.eks om det dør i krybbedøs elelr av sykdom osv)
Da tror jeg at jeg ville følt at fokuset ville vært feil. At fokuset var på at barnet ikke lengre levde, i steden for å ta vare på minnene fra tiden hvor barnet var i live.