Hvorfor gi/ikke gi noe til konfirmasjon

[Acino]

Dette går jeg rundt å grubler litt på. Mine ble ikke døpt og vi hadde ikke råd/overskudd til å holde noe navnefest. Mine fikk da heller ikke noe tilsvarende det andre får i feks dåp av slekt. Snakket med en venninne om det nå nylig og hun mente at gaver følger selskapet. Men hørt flere som gir til slekt og venner i anledning dåp og navnefest selv om de ikke er bedt i feiringen.

Så over til dette med konfirmasjon. Det følger jo definitivt ikke selskap for om det er vanlig å gi/få gaver, eller har det endret seg i senere år? Jeg blir veldig usikker. Gir jeg/vi til venners barn feks ved konfirmasjon? Vi er ikke bedt i noen. Jeg bare undres litt, hvorfor gir man egentlig til de som konfirmerer seg og ikke til de som velger avstå? I disse tilfellene her, om det skulle ha noe å si, er det snakk om human-etiske konfirmasjoner.

Har snakket med egne barn og det går mest trolig mot ingen konfirmasjon, men de får velge selv og har fortsatt tid til å tenke. En nær slektning har alt spurt: "Dere skal vel holde selskap for de uansett?". Akkurat denne slektningene vet jeg tanken bak at er at hen vil gi det samme som de andre i familien i slik anledning. Men tydeligvis ikke uten selskapet/konfirmasjon.

Nå ble dette veldig rotete, men lurer egentlig på hva du tenker rundt det? Følger gave en fest selv om du ikke er invitert? Gir du uansett konfirmasjon eller ikke? Hvorfor, hvorfor ikke?

[My]

Når det gjelder venners barn, naboer etc, så gir jeg gave selv om jeg ikke er bedt i selskap, forutsatt at det er konfirmasjon (arrangør er ikke relevant). Gir da 200-500 kr, avhengig av relasjon. Men gir ikke til de som ikke konfirmeres. Til familiemedlemmer, som nieser og nevøer, ville jeg gitt det samme til alle, uansett konfirmasjon eller ikke. Til de som har valgt å avstå (hypotetisk, alle har hatt konfirmasjon med selskap) ville jeg kanskje gitt gaven i forbindelse med nærmeste bursdag, eventuelt samme helg/periode som det arrangeres konfirmasjon for årskullet. Tror det er 1500 vi har brukt å gi der. Jeg vet besteforeldrene hadde gjort det samme, samme pengesum til alle barnebarna fra svigers, og mamma hadde sydd bunader til alle uansett om de hadde konfirmert seg eller ikke. Sannsynligvis hadde de fått den til 17.mai det aktuelle året.

Vi ga gave til leieboerens barn selv om hen lot være å konfirmere seg. Det var et litt spesielt tilfelle, dels fordi hen bor i samme hus, dels fordi vi vet at ungdommen har hatt store utfordringer som hen har kjempet seg igjennom, og fortjener alt i verden, dels fordi mannen hadde noe det passet å gi, som denne ungdommen trengte. Mannen betalte ikke noe særlig for gaven, men kunne fått mye for den om han hadde solgt den, og det hadde vært en stor utgift dersom mottakeren skulle kjøpe det samme (PC). De hadde visstnok selskap også da, i form av et ekstraordinært bursdagsselskap senere på året, men i en annen landsdel, der de har familie. Men hen hadde fått gaven fra oss uansett.

Når det gjelder dåp/navnefest så gir vi gave når vi er invitert i selskap. Ellers gir vi barselgave. Hvis det er nær relasjon, der det er flere med samme slektskapsforhold som det er naturlig å gi det samme/like mye til (typisk nevøer og nieser), så gir vi til første jul eller til ettårsdagen det de andre har fått til dåp/navnefest. Til bryllup gir vi gave kun når vi er invitert.

[Sissel]

Jeg tenker at gave ikke nødvendigvis bare gis dersom man er bedt i selskapet, men jeg mener at en gave fordrer at barnet faktisk døpes eller konfirmeres. Ved navnefest i regi av Human Etisk forbund hadde jeg sannsynligvis gitt gave dersom jeg var bedt i selskapet.

Det at man holder nonfirmasjon skjønner jeg meg ikke helt på, og hadde trolig ikke gitt gave ved en slik anledning hvis jeg ikke var bedt. Og synes som sagt at det er en merkelig ting å invitere til. Mulig det er en kontroversiell mening, men det får så være.

[Input]

Begge mine barn har hatt "velkommen til verden"-fest (om enn svært begrenset for 2020-barnet), men den eldste fikk mindre gaver/ingen gaver fra deler av familien på farssiden fordi han ikke ble døpt.

Jeg tror jeg ville synes det var litt rart å gi konfirmasjonsgave til en ungdom som ikke hadde noen form for konfirmasjon. Men om det var en ungdom jeg ville gitt konfirmasjonsgave til, men som valgte å ikke konfirmere seg, ville jeg gitt tilsvarende konfirmasjonsgave ved enten 14- eller 15-årsdagen.

[Tallulah]

Om jeg har en spesiell relasjon til barnet, så har jeg kanskje gitt litt ekstra til bursdag det året de skulle blitt konfirmert.

Jeg hadde nok ikke gitt en gave om det kun var en fest jeg ikke var bedt i. Gaver er jo ikke noe man har krav på, så giver bestemmer om man har lyst til å gi, tenker jeg.

[Serafin]

Vi skal jo ha konfirmasjons-selskap neste helg, uten at kurs eller seremoni er fulgt, rett og slett for at ungdommen er i en så krevende situasjon, at det er umulig. Men det var viktig for henne å ha selskap, så selskap får hun.
Vi blir ikke mange, og det er skikkelig tilrettelagt. Men hun har mistet så inni hampen mye, så når hun vil ha selskap, så skal hun få selskap, litt koste hva det koste vil.

Storebror nektet konfirmasjon, og nektet selskap. Han har ikke fått noen gaver i forbindelse med det.

[Mikkeline]

Vår eldste konfirmerte seg ikke, men vi feiret 15-årsdagen litt ekstra. Av familien fikk ha tilsvarende beløp som han ville fått om han ble konfirmert. Det samme gav de næreste vennene og naboene.

Jeg synes det var fint at familien aksepterte valget hans, og hadde en tanke om likebehandling i forhold til de i familien som valgte humanetisk eller kirkelig konfirmasjon.

[Fersken]

Eldste valgte å ikke konfirmere seg og var veldig negativ til ideen å ha selskap i samme tiden. Hos oss tok vi en litt ekstra feiring av 16-årsdagen og hun fikk litt ekstra i gave fra nære familiemedlemmer.

Det er vel normalt å gi litt i pengegave til kjente selv om man ikke er invitert i selskap. Det var noen år jeg ikke gjorde det på grunn av veldig trang økonomi.

[meisje]

Vi hadde ikke navnefest eller dåp for våre barn, og det var kun Oldeforeldre og Mormor/Bestefar som gav større gaver i anledning nytt familiemedlem. Farens familie gav ingen gaver utenom en liten barselsgave, men de kom på besøk, som var en minst like stor kostnad og verdi for barnet.

Når det gjelder konfirmasjon ble det en stor forskjell på mottatte gaver av flere ulike årsaker, begge var oppmeldt til humanetisk konfirmasjon, men den ene ble avlyst og vi hadde da et selskap uten seremoni ett år etterpå. Jeg har valgt å gi den som fikk betydelig mindre, et større beløp for å jevne ut forskjellen (vi snakker om flere 10k i forskjell her.)

[Blå]

Jeg gir bare gave om jeg er invitert i selskap. Men, da gir jeg uansett om jeg kan gå eller ikke.

Min eldste valgte å ikke konfirmere seg. Vi holdt da ett større selskap på 15 årsdagen og inviterte en del av de som vi logisk ville invitert i en konfirmasjon. De færreste takket ja og hun fikk ikke i noen særlig grad ekstra gaver.

[Tjorven]

Ingen av mine barn har konfirmert seg. Snuppa valgte å avholde en nonfirmasjonsfest. Den ble riktignok sterkt amputert av koronapandemien. Hele slekta ble invitert, men de nordpå turte ikke komme til smittepølen Oslo. Hun fikk gave fra de som kom i selskapet + en bestefar og en onkel som ikke kom. Øvrig familie ga ikke noe.

Knerten ville ikke ha fest engang. Min far inviterte ham allikevel ut på middag og ga samme pengesum i gave som de andre barnebarna har fått. (Faren min syntes nok at det var et vel så voksent valg å ikke konfirmere seg.) Ellers ingen gaver, men det var han forberedt på. Knerten har fått beskjed om at han får bunad, som storesøster, når han er utvokst og ønsker seg det.

[polarjenta]

Jeg gir gave til dåp kun dersom jeg er invitert, rett og slett fordi jeg ikke har oversikt over når og hvor barn døpes. Når det gjelder konfirmasjon gir jeg til venners barn uansett om jeg er invitert eller ikke(de som bor her, jeg sender ikke). Når eldste ble konfirmert fikk han gaver av folk vi egentlig ikke kjøpte(f.eks ei som jobba på nærbutikken, hun ga alle konfirmantene flaxlodd) Yngste valgte å ikke konfirmere seg, da ønsket han å ha selskap og da fikk han gaver fra de som kom, han var ganske overrasket for han hadde ikke regnet å få gaver i det hele tatt.

[Bokormen]

Jeg har gitt gaver til nære venners barn selv om vi ikke har vært i selskapet. Det er ikke så mange det er snakk om. De som ikke har dåp/navnefest, konfirmasjon (eller bryllup for den del ) får ikke dåpsgave, konfirmasjonsgave eller bryllupsgave selv om andre får. Men i forhold til egne barn og eventuelle barnebarn så ønsker jeg å fordele eventuelle verdier likt. Foreløpet er det ikke så mye å snakke om , men om jeg tar en lottogevinst så kommer nok det til å bli holdt utenfor disse merkedagene, og heller bli fordelt på annet vis.

[Myria]

Vi gir gave til de vi har en relasjon til enten vi kan gå i selskapet eller ikke. De som ikke konfirmerer seg får heller ikke gave. Vi gir jo heller ikke gave til babyer som ikke døper seg eller par som ikke gifter seg. Hvis noen ikke ønsket å konfirmere seg, men likevel ville holde en fest slik Tjorven beskriver ville jeg gitt en gave bare hvis vi deltok i selskapet. Vi har aldri hatt tradisjon for å gi til venners barn (da tenker jeg på venner hvor bare de voksne er venner og ikke barna også), men konfirmanten selv gir til venner som konfirmerer seg.

[Niobe]

Vi gir gave til venners barn, uavhengig av om vi er bedt i festen eller ikke. Nå har alle aktuelle hatt en form for feiring, så det har ikke vært oppe til vurdering om vi hadde gitt gave uansett. Men jeg ser vel ikke for meg at vi hadde gitt gave, uten at det var en form for markering av noe slag.

[Palmen]

Noen av mine nevøer og nieser er ikke konfirmert, det er ikke tradisjon for det på den siden av familien. Jeg vil ikke gjøre forskjell på «mine», så de fikk en gave tilsvarende konfirmasjonsgave i påfølgende bursdag. Tror dessverre de færreste tenker på slike ting, men at det er invitasjon til selskap som trigger gaven og ikke alderen?

[tink]

Festinvitasjon = gave
Nære relasjoner som har markering uten å invitere, eller som jeg ikke kan delta i = gave
Vi har gitt en 200-lapp til konfirmerte naboer og barnas venner og et par barn av nære venner.

Jeg har to tantebarn som er født samme år: den uten navnefest/dåp fikk samme type gave som navnefestgaven. Det minner meg om at vedkommede har et fått et søsken som også burde få en litt større bursdagsgave ved neste korsvei...

Samboere og nonfirmasjoner som jeg ikke er invitert til ville jeg ikke gitt til, med enkelte unntak som noen av de som beskrives ovenfor: barn/unge med særlige behov eller lite nettverk (hvor vi plutselig kommer tettere på).

[Magica]

Jeg tenker at jeg ville gitt en litt større gave til neste bursdag ja, hvis det var en person jeg naturlig hadde blitt invitert i konfirmasjon til.
Jeg er ikke konfirmert selv, men fikk likevel bunaden som farmora mi hadde holdt på å brodere på til meg, en stund (takk og pris). Fikk også en liten pengegave fra mine foreldre, men ikke noe annet fra andre.

[007]

Jeg gir gave til seremoni/selskap. Om vi gir gave uten å være invitert kommer helt an på relasjonen vi har til familien.

Jeg gir ikke gave til dåp/navnefest/konfirmasjon der det ikke er en form for markering, altså der de dropper alt. På lik linje med at jeg heller ikke gir bryllupsgave til par som er samboere og ikke gifter seg.

[venla]

Jeg har gjort det slik.

Invitert i selskap = gave
Ungdommer en kjenner godt (venner, nabo osv) = gave (200 kr)
Ingen konfirmasjon = ingen gave

I år skal jeg i tre konfirmasjoner (inkludert eget barn) og har flere i kategorien kjenner godt i tillegg, så det blir litt gaver.