Å gi bort brukte leker/klær i julegave til "fattige" barn

[Lisa]

"Det er på grensa til nedverdigende å pakke inn sine egne brukte ting og gi det i presang til noen som ikke får noe nytt".
http://debatt.nordlys.no/article/pa-...rdigende-pakke

Jeg så denne delt mye på Facebook i dag og må si den har fått meg til å tenke litt da jeg føler meg ganske så truffet. Jeg har videreført en tradisjon fra barnehagen til datteren min hvor de hadde omvendt julekalender i desember. Hver dag hadde et barn med en gammel leke de ikke brukte lenger og rett før jul dro de ned til Universitetsplassen og leverte alle de innsamlede gavene til Frelsesarmeen, slik at "fattige barn" også skulle få julegaver. Jeg husker jeg reagerte litt på ordbruken men ikke noe særlig på konseptet. Og jeg har som sagt videreført dette med å finne frem fine ting i garderoben som kanskje er for lite, eller som nesten ikke blir brukt, som jeg pusher på gis bort i desember. (Jeg skriver pusher, for det er litt motvillig hun gir vekk fine ting, og jeg lurer litt på om det ikke nettopp dette som er litt av motivasjonen min for å fortsette med dette. :dønn ærlig.

Så var det også et innslag på Østlandssendingen i dag om dette tiltaket: http://www.budstikka.no/nyheter/varn...barn-1.8211246 Her ble det forklart viktigheten av at disse barna også får nye klær, at det faktisk spiller en stor rolle i dagens samfunn.

Videre får dette meg til å tenke på et tiltak på skolen som ikke gikk helt etter planen. Det ble reagert på at mange barn ikke hadde "passende" vinterklær. Dette var for noen år siden når det var veldig kaldt, og det var virkelig oppsiktsvekkende at flere barn helt tydelig ikke hadde varme nok klær. Siden det er en god andel elever på skolen fra familier med svært begrensende økonomiske ressurser kom det et forslag med "restkrok" (ja, uheldig ordvalg) på AKS hvor foreldre ble oppmuntret til å legge igjen varme klær de ikke lenger hadde behov for. Så var det fritt frem for de som ønsket å ta det de evt. hadde behov for. Men dette initiativet ble ikke godt mottatt og ordningen ble raskt avskaffet. Det ble sett på som stigmatiserende å forvente at det skulle være greit for noen barn å gå i gamle klær etter andre barn som da lett kunne kjenne igjen klærne, eller til og med gå i samme klasse.

Personlig er jeg veldig delt på dette, jeg ser helt klart begge sidene. Jeg synes det er fryktelig problematisk at gjenbruk blir et problem. Men vi snakker jo her om gjenbruk hos mennesker som stort sett bare lever av "gjenbruk". Og dette med å lette samvittigheten som motivasjon - den kjenner jeg også godt på i desember der jeg gir egen unge en ny "ting" hver dag, i tillegg til julegaver.

Ja, jeg ser definitivt problemet beskrevet i artikkelen.

Langt og rotete men skulle gjerne likt å vite hva andre tenker om dette med å gi bort "gammelt og brukt" til de som har lite fra før nå i disse førjulstider. For å bruke et mye brukt ord disse dager, er det "innafor"?

[Daisy]

Jeg har så mye pent brukte og fine ting som jeg liker å gi vekk ved sånne anledninger. Jeg klarer ikke se problematikken med det. Men jeg er samtidig en person som kan finne på å gi brukt til egne barn rett som det er, til og med til jul. Det er trist at kulturen beveger seg mot at kun helt nytt er godt nok.

[Lisa]

I går var jeg også på en konferanse der et av temaene var barn og forbruk med eksempler fra et sted i Oslo. Der ble begrepet "economy of dignity" brukt og forklart i en kontekst der utenforskap ofte handler om materielle ting barn ikke har tilgang til. Viktigheten av dette i dag ble forklart med hvilke konsekvenser det kan ha for de barna som aldri får noe nytt, eller de som kommer fra hjem uten mulighet til å "gi" i form av at barna vår være med på aktiviteter osv.

Uansett, dette var også veldig relevant til dette tema når jeg tenker meg om. Barnefattigdommen i Norge handler jo ofte om ting mange synes er problematiske i forhold til at det forventes at "alle" barn skal ha det. Men denne forskeren snakket altså om "the economy of dignity" som ble veldig nyttig som kontekst å forstå dette på.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Jeg har så mye pent brukte og fine ting som jeg liker å gi vekk ved sånne anledninger. Jeg klarer ikke se problematikken med det. Men jeg er samtidig en person som kan finne på å gi brukt til egne barn rett som det er, til og med til jul. Det er trist at kulturen beveger seg mot at kun helt nytt er godt nok.

Men ser du problematikken ut fra at disse barna "vi" gir til, er de som nesten alltid får brukt tøy? Jeg kjøper også brukt tøy til min datter, men det er jo unntaket, det er mest nytt tøy. Derfor synes jeg ikke det blir helt sammenlignbart. Jeg er den type person som er litt stolt når jeg er flink med gjenbruk, men disse barna er jo ofte fra svært fattige familier og har knapt nytt tøy ..... helt annen kontekst, og derfor noe mer problematisk synes jeg.

[Guava]

En problemstilling jeg har tenkt en del på.

Jeg er litt delt. Å gi bort til gjenbruk er bra og det mener jeg man skal fortsette med. Det er skammelig mye som kastes. Samtidig er hovedutfordringen etisk at det kjøpes for mange ting og det å gi bort til gjenbruk veier ikke opp den belastningen det er for miljøet og for de fattige hadde mye vært enklere om ikke kjøpehysteriet i samfunnet var så sterkt. For barn som har lite og blir stigmatisert fordi de ikke har noe nytt ville det vært bedre å få den nye lekebilen enn at egne unger får lekebil nummer fem og blir lei og gir bort som brukt.

Redusere forbruk er viktig av mange årsaker. Nummer to er gjenbruk.

Arbeidet Fretex og andre driver er viktig, men vi trenger ikke handle mye fordi Fretex trenger brukte klær og ting. Det er bedre tross alt å bruke ting til de er utslitt.

[Katta]

Jeg tenker at her må man skille kortene fra hverandre. Restekrok hvor man sørger for gjenbruk og arv av utstyr er i mine øyne utelukkende en bra ting! Men det er fint om det presenteres på en slik måte at det ikke blir de rike som gir til de fattige, men at man heller fokuserer på miljøaspektet. Effekten av at de som ikke har kan hente seg utstyr får man uansett. Jeg tenker at arv er en fin ting, jeg setter veldig pris på å få arve klær og utstyr til mine barn. Vi har ikke dårlig råd, men vi har mange barn og foretrekker vel strengt tatt å bruke pengene på andre ting enn vintertøy x 4 når vi kan.

Det som skal gis som gaver blir noe annet. Det frelsesarmeen samler inn før jul er tenkt som julegaver til barn som ikke får noe særlig julegaver fra familie. De lever med at de aldri når opp utstyrsmessig, at de alltid arver, at de aldri kan ønske seg det jevnaldrende får som en selvfølge. Jeg tenker at det å pakke inn brukte leker i den sammenhengen tjener først og fremst våre egne barn og for de barna som eventuelt pakker opp brukte leker som julegave blir det bare enda et eksempel på det klasseskillet de lever med i hverdagen. Det tenker jeg at er greit at de slipper. I andre sammnehenger kunne det helt sikkert vært fint med arv av de samme lekene, men ikke som julegaver. Hvis man vil trene på å gi bort i den sammenhengen tenker jeg at det er en vel så god øvelse å gi noe av sparepengene sine, enten som en ren pengegave (det blir brukt til å kjøpe gaver som er mer skreddersydd til mottaker) eller at man kjøper en gave som er populær i den aldersgruppen, pakker inn og merker med kjønn og alder.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men ser du problematikken ut fra at disse barna "vi" gir til, er de som nesten alltid får brukt tøy? Jeg kjøper også brukt tøy til min datter, men det er jo unntaket, det er mest nytt tøy. Derfor synes jeg ikke det blir helt sammenlignbart. Jeg er den type person som er litt stolt når jeg er flink med gjenbruk, men disse barna er jo ofte fra svært fattige familier og har knapt nytt tøy ..... helt annen kontekst, og derfor noe mer problematisk synes jeg.

Ja du har rett det er en annen kontekst.
2/3 av mine klær er brukt og ungene her bruker veldig mye brukte klær. Konteksten er likevel ulik den som fattige barn opplever. Ungene her er ikke stigmatisert som fattige og brukte klær blir ikke fattigdomstegn hos dem. Det gjør det lett hos barn som må holde ut å leve i fattigdom på alle områder.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men ser du problematikken ut fra at disse barna "vi" gir til, er de som nesten alltid får brukt tøy? Jeg kjøper også brukt tøy til min datter, men det er jo unntaket, det er mest nytt tøy. Derfor synes jeg ikke det blir helt sammenlignbart. Jeg er den type person som er litt stolt når jeg er flink med gjenbruk, men disse barna er jo ofte fra svært fattige familier og har knapt nytt tøy ..... helt annen kontekst, og derfor noe mer problematisk synes jeg.

Ja jeg skjønner det. Det var dumt å si jeg ikke skjønner det i det hele tatt. I mitt tilfelle i år da var det snakk om å sende gaver til Romania. De ønsket seg varme gode klær og leker. Jeg har masse av det. Knapt brukt, hjemmestrikket i alpakkaull. Men det var ikke ønsket. Det er så dumt synes jeg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Ja jeg skjønner det. Det var dumt å si jeg ikke skjønner det i det hele tatt. I mitt tilfelle i år da var det snakk om å sende gaver til Romania. De ønsket seg varme gode klær og leker. Jeg har masse av det. Knapt brukt, hjemmestrikket i alpakkaull. Men det var ikke ønsket. Det er så dumt synes jeg.

Her tror jeg man må tenke kulturell kontekst. Vi hadde ikke blitt veldig glad for burka selv om vi frøs. Endel østeuropeiske land har et helt annet forhold til det å være "pen i tøyet" enn vi har her i norge, og vår måte å kle opp barn på kan bli helt feil. Jeg synes ofte det er en nyttig tankeøvelse å prøve å snu på ligningen.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men ser du problematikken ut fra at disse barna "vi" gir til, er de som nesten alltid får brukt tøy? Jeg kjøper også brukt tøy til min datter, men det er jo unntaket, det er mest nytt tøy. Derfor synes jeg ikke det blir helt sammenlignbart. Jeg er den type person som er litt stolt når jeg er flink med gjenbruk, men disse barna er jo ofte fra svært fattige familier og har knapt nytt tøy ..... helt annen kontekst, og derfor noe mer problematisk synes jeg.

Ja, jeg ser helt klart forskjellen. Mine barn vokser opp med at foreldrene deres har råd til bare nye klær og masse fancy duppedingser. Vi velger gi barna en god del brukt tøy og utstyr og setter grenser for mye fancy duppedingser.

Selv hadde jeg masse arvet tøy og omtrent ingenting av det som var kult og "alle andre" hadde fordi foreldrene mine ikke hadde mulighet til å gi meg det, av diverse grunner.

Og det er virkelig ikke det samme, det er jeg enig i.

Jeg synes det er spesielt trist med barn som ikke har gode varme klær ikke bare fordi foreldrene ikke har råd, men som i tillegg har foreldre som ikke evner finne de mulighetene som tross alt finnes i arving, loppemarkeder og Fretex og sånt. Det er ting det er verre å være ressurssvak på enn penger.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Jeg har så mye pent brukte og fine ting som jeg liker å gi vekk ved sånne anledninger. Jeg klarer ikke se problematikken med det. Men jeg er samtidig en person som kan finne på å gi brukt til egne barn rett som det er, til og med til jul. Det er trist at kulturen beveger seg mot at kun helt nytt er godt nok.

Jeg tror faktisk at dette er viktigere for de barna som sjelden eller aldri får noe nytt enn for de som "alltid" får det.

Mine barn (eller, mitt barn som er så stor at han kunne hatt et bevisst forhold til slikt) aner ikke om de har nytt eller arvet på seg og registrerer sjelden om jeg har kjøpt noe nytt (hvis det blir registrert er det i fotballdrakt og treningstøykategorien vi befinner oss).
Jeg tror rett og slett de er så vant til en jevn flyt av nytt at de aldri har tenkt over det eller følt på noen "annerledeshet" i forhold til det. Derfor synes min gutt at det å arve er fantastisk, for det er jo unntaket at han får noe brukt, og da etter noen han ser opp til.
For de barna der det at det er nytt er viktig, er det totalopplevelsen av å sjelden få delta på lik linje med "alle" andre som gjør sånne "bagateller" viktig, tenker jeg.

Jeg skjønner helt klart problematikken i HI. Det er flott at man gir fullt brukende klær og ting til gjenbruk. Samtidig tenker jeg at om alt alltid er gjenbruk, og det fordi noe annet er utenfor de økonomiske rammene man har, da ser man det neppe på den måten vi som gir gjør.

[zinatara]

Her jeg bor har slike aksjoner i stor grad vært rettet mot barn i andre land, gjerne barnehjemsbarn. Da tenker jeg at de nok setter like stor pris på pent brukte gaver som nye.

Men jeg vet også at julegaveinnsamlingen til barna på asylmottaket her har måttet si at de bare vil ha ubrukte gaver og at de åpner og pakker inn på nytt gaver som er innepakket. Og jeg tenker at disse barna kan fortjene en fin og ny gave når medelevene deres på skolen får i overflod.

Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på gjenbruk. Vi har kjøpt mye brukt, også ting til ungene. Men dersom man er i den situasjonen at bortimot alt man eier enten er brukt eller billige varer i dårlig kvalitet, så kan det jo være fint og av og til få noe nytt. Så får heller vi andre som forbruker mye og har valget mellom nytt og brukt bli flinkere til gjenbruk.

Hva som er fattigdom er jo basert på hva som er vanlig i det samfunnet man lever i. De fleste fattige her i norge har jo tilgang til tak over hodet, mat, skolegang og klær. Men det er noe med det å være utenfor i et samfunn der veldig mange aktiviteter koster penger og vi i stor grad viser hvem vi er ved hjelp av klær og andre eiendeler.

[Guava]

Også barnehjemsbarn og fattige i andre land ønsker seg nye ting aller mest og ikke minst så ønsker de seg klær og ting som selges lokalt og som er slik andre barn i deres omgivelser har, ikke nødvendigvis rare ting fra Norge selv om klærne fra Norge er lite brukt.

[jolie]

Vi er ikke fattige, men vi har dårlig råd. Jeg har gått "åpent" ut med det på fx salgsgrupper på Facebook for å høre om noen er villige til å arve bort tøy. Det synes jeg er helt fantastisk, både fordi jeg kan kle barna mine uten at det går utover matbudsjettet og fordi jeg synes gjenbruk er knall. Likevel kjenner forbrukeren i meg også på dette med nye ting i julegave. I år får kidsa likevel noe brukt. Jeg har kjøpt en brukt ps3 (vet enda ikke om den virker - super gave, eh?) og Disney Infinity. Den blir til familien fra familien, men de får ikke noe annet utenom fra meg.

Så jeg vet ikke helt hva jeg mener. For oss er det ikke forbundet med vonde følelser på noen måte, men en måte å få noe vi ønsker oss/trenger uten å måtte spare i mange år først. Men jeg kan se argumentet at det er sårt for de som virkelig er fattige.

En liten avsporing: Jeg så "reklame" for adressas juleinnsamlig, og i et øyeblikk der jeg ikke ante hva det gikk ut på tenkte jeg at jeg kunne søke om å få et juletre (jada, supernaivt, men det er det barna ønsker seg i år, og jeg vet ikke helt om jeg får råd til å oppfylle det ønsket siden vi ikke har pynt eller lys eller fot). Men så leste jeg litt mer og så at de delte ut gavekort på dagligvarer. Hver familie som fikk søknaden innvilget fikk et kort på 2000 kroner. Og der er jo ikke vi i det hele tatt, men fantastisk at de faktisk gir bort en så stor sum til familier som virkelig trenger det (eller 1000 for enslige).

[Madicken]

Jeg gir bort brukte ting, men bare om tingene er hele og pene / noe jeg kunne gitt egne barn om de ønsket seg det / hadde bruk for det. Så lenge tingene ikke bærer preg av å være (mye) brukt, ser jeg ingen grunn til å ha dårlig samvittighet, men gleder meg heller over at de forhåpentligvis kommer til nytte for noen som har glede av dem.

[Serafin]

For frelsesarmeen er det jo et problem at folk pakker inn utrolig mye rart.
X- Svigermor er med og pakker opp og pakker om alle gavene. Det kan stå til "jente 5 år" på, også er det en pakke pornoblader. Det er klær som er hullete. Lekebiler som mangler jul. Dokker uten arm. De bruker ekstremt mye tid og ressurser på å gå gjennom alle gavene.

[veobra]

Barnehagen vår pleier samle inn til Frelsesarmeen. De siste årene har vi fått beskjed om at de ønsker klær og ikke leker. Fordi de får så mye som ikke er egnet å gi i gave, slitte og ødelagte leker. Jeg har antatt at klærne går i den vanlige haugen som selges. Jeg tenker det er helt ok og at barnehagebarna uansett har en opplevelse av å gi noe til andre.

Jeg har hørt ønsket om nye gaver til voksne også. En av de store organisasjonene arrangerer julekveld for mange som ikke har noe sted å bo. De samler inn gaver, men presiserer at det skal være nye ting. De har opplevd å få så mye det ikke er ok å få som gave julaften. Mye brukt er sikker like fint som nytt, men mye er det dessverre ikke.

[Røverdatter]

Vi har pleid å gi nye ting i julegave gjennom skolen. De første årene fikk vi beskjed om å pakke inn og merke med alder, men de siste årene har vi fått beskjed om at det er unødvendig siden alt uansett blir pakket opp og gått gjennom. Det har vært så ujevnt nivå på gavene som samles inn at det må gås gjennom.

[Input]

Jeg var ett av de barna som var "fattige" da jeg vokste opp. Vi hadde ofte ikke nok mat, alle klær var arvet og jeg husker vintrene som kalde og jævlige fordi jeg ikke hadde nok klær. I 5. klasse stjal jeg vinterjakken til mammaen min, den var sikkert minst 15 år gammel og veldig mye for stor, men den var i det minste varm. Julegaver var noe vi fikk en sjelden gang, jeg tror jeg kan huske 3-4 julegaver jeg fikk som barn.

Jeg er veldig positiv til gjenbruk og mitt barn har stort sett bare arveklær. Samtidig er jeg mer takknemlig enn jeg kan beskrive med ord for at jeg har klart å gi ham noe annet enn det foreldrene mine klarte å gi meg; mitt barn kan få den fine vinterdressen med stjerner på som han ønsker seg over alt i verden. Og han kan få noe han ønsker seg til både jul og bursdag, selv om han likevel er veldig langt unna å få på samme nivå som de fleste andre norske barn på hans alder.

Jeg forstår veldig godt motivasjonen for å ikke gi brukte ting, for jeg synes også det er en enorm forskjell på arv til "hverdags" og arv til gaver. Jeg synes også det er innmari kjipt gjort at de som aldri får noe nytt, skal være "ansvarlige" for samvittigheten til de som har i overflod.

[him]

Jeg synes det blir litt flisespikking. Ja, det er kanskje bedre å gi nye leker/klær i gave til "fattige" barn, men det er uansett bedre å gi en gave enn ingenting.

Det blir litt som jeg føler om svigerforeldrene mine - alt jeg gir de er jo bare "tull". Vi har lagt oss i en prisklasse som gjør at de lett kan kjøpe alt vi gir de selv, og det blir litt gjetting på hva de ønsker seg innimellom - mao ikke innertier hver år. Men det at gaven ikke er perfekt gjør den jo ikke totalt verdiløs?

Og det er det jeg føler denne artikkelen gjør. Den peker på et reellt problem, men hvis alternativet er at det ikke blir gitt noe, så er det skivebom. Og jeg skjønner godt at de som er ansvarlige for gavene alltid pakker de opp for å skjekke tilstanden, om de er aldersadekvate og kvaliteten, men det er alikevel et bra tiltak.

Ikke la det beste bli det godes fiende.