En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av macy, her.

Mange kan ha skylden. Gener, foreldrene selv, miljøet, samfunnet, barnehagen, sfo, skolen, videregående? Mulig vi tror vi er verdensmestere i alt, og så finner man ut at man ikke kan klare alt, eller være flink i alt, så kommer downtripen.

Vet du macy, jeg tror ikke et sekund på at barn har det verre i dag en de hadde før. Stikk motsatt tror jeg, flere barn blir sett og hørt i dag en de gjorde før. Jeg er SJELEGLAD for den utviklingen som har skjedd for barn og barns oppvekstvilkår generelt og ser på det som STORE fremskritt vi skal være stolte av.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det er ingen som har snakket om stakkars barn i Afrika, herregud noe så tåpelig. Vi snakker om landt rundt oss i Vest Europa hvor de bare kan drømme om å ha de goder vi har som småbarnsforeldre i Norge.

Jeg ser at poenget gikk deg hus forbi.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Jeg har heller ikke sagt at vi ikke er priviligerte...

Jeg tolker innleggene dine sånn.

Bøker, skolemateriell er ikke gratis, mange må jobbe ved siden av studiene, får ikke tid til fritidsaktiviteter pluss fritid pluss jobb osv. Jeg synes det er helt utrolig å sutre slik. Det er virkelig å fokusere utelukkende på det negative. "Hvorfor tenke på at skolen er gratis når ikke bøkene er det, liksom. "

Jeg bare lurer på hva du egentlig forventer? Hvordan din perfekte hverdag ville sett ut? Veldig høy kontantstøtte slik at alle som ønsker det kan være hjemme og ikke tape noe på det finansielt?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg ser at poenget gikk deg hus forbi.

Selvfølgelig, vi kan desverre ikke alle være like smarte som deg

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vet du macy, jeg tror ikke et sekund på at barn har det verre i dag en de hadde før. Stikk motsatt tror jeg, flere barn blir sett og hørt i dag en de gjorde før. Jeg er SJELEGLAD for den utviklingen som har skjedd for barn og barns oppvekstvilkår generelt og ser på det som STORE fremskritt vi skal være stolte av.

Det er jeg også veldig glad for, men det er fortsatt litt skremmende at 2-3 åringer lider av stress-symptomer hvis man skal høre på eksperter og media som har sagt dette.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av macy, her.

Det er jeg også veldig glad for, men det er fortsatt litt skremmende at 2-3 åringer lider av stress-symptomer hvis man skal høre på eksperter og media som har sagt dette.

Hvor utbredt er stress-symptoner hos 2-3 åringer i Norge? Hva slags tall er det du bygger dette på egentlig?

[annemede]

Jeg har også lest at "smårollinger" lider av stress. Men jeg husker ikke hvor små barn. Men det mener jeg er foreldrenes oppgave å motvirke. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha fritidsaktiviteter hver dag. Så får jeg vel heller være en kjip mamma.

[Kråka]

Hvor utbredt det er kan jeg ikke svare på, men jeg har lest om det i media osv. Orker ikke å finne link eller annet som kan gi bedre svar akkurat nå siden jeg snart skal legge meg.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vet du macy, jeg tror ikke et sekund på at barn har det verre i dag en de hadde før. Stikk motsatt tror jeg, flere barn blir sett og hørt i dag en de gjorde før. Jeg er SJELEGLAD for den utviklingen som har skjedd for barn og barns oppvekstvilkår generelt og ser på det som STORE fremskritt vi skal være stolte av.

macys bekymring for at så mange barn sliter psykisk er da virkelig en helt reell ting å bekymre seg for uansett om barnas tippoldeforeldre hadde det sånn eller slik? Dette er da virkelig ikke en konkurranse i lidelse?

Jeg tror ikke noen er uenige i at det på mange måter har vært en positiv utvikling. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Det må da gå an å ha flere tanker i hodet på en gang.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har også lest at "smårollinger" lider av stress. Men jeg husker ikke hvor små barn. Men det mener jeg er foreldrenes oppgave å motvirke. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha fritidsaktiviteter hver dag. Så får jeg vel heller være en kjip mamma.

Nettopp, hvis 2-3 åringer er stresset så er det noe galt i heimen ...

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Selvfølgelig, vi kan desverre ikke alle være like smarte som deg

Jøss.
Hva for et nivå er det du diskuterer på egentlig?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

macys bekymring for at så mange barn sliter psykisk er da virkelig en helt reell ting å bekymre seg for uansett om barnas tippoldeforeldre hadde det sånn eller slik? Dette er da virkelig ikke en konkurranse i lidelse?

Jeg tror ikke noen er uenige i at det på mange måter har vært en positiv utvikling. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Det må da gå an å ha flere tanker i hodet på en gang.

Mye av diskusjonen baserer seg på at samfunnet har "blitt så forferdelig" - er det ikke da legitimt og relevant og spørre om tingene var noe bedre før?

Selvfølgelig er det lov å syte og klage så mye man bare orker og har energi til. Men det er av og til nyttig og tenke på den utviklingen som har vært positiv også, bare for å sette tingene litt i perspektiv.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jøss.
Hva for et nivå er det du diskuterer på egentlig?

Legger meg ned på ditt.

[Marge]

Jeg sier ikke at vi ikke har det godt, for det har vi, altfor godt. Ihvertfall materalistisk. Men jeg tror det gjør noe med oss som familier når samfunnet blir mer og mer lagt opp til at barn og voksne skal være fra hverandre store deler av dagen.

[annemede]

Jeg er ikke sikker på om man var så mye mer med hverandre før. Det har vært noen diskusjoner på det tidligere. Ungene gikk laus hjemme mens foreldrene jobbet, og av og til var det ikke ufarlige jobber heller.

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg tolker innleggene dine sånn.

Bøker, skolemateriell er ikke gratis, mange må jobbe ved siden av studiene, får ikke tid til fritidsaktiviteter pluss fritid pluss jobb osv. Jeg synes det er helt utrolig å sutre slik. Det er virkelig å fokusere utelukkende på det negative. "Hvorfor tenke på at skolen er gratis når ikke bøkene er det, liksom. "

Jeg bare lurer på hva du egentlig forventer? Hvordan din perfekte hverdag ville sett ut? Veldig høy kontantstøtte slik at alle som ønsker det kan være hjemme og ikke tape noe på det finansielt?

Jeg forventer at en mann eller ei dame kan tjene så godt at i hvert fall den ene kan velge å jobbe redusert, eller ikke jobbe mens ungene er veldig små. 0-3 år ca. eller gjerne mer. Jeg skal være dønn ærlig nå og si at jeg ikke ønsker å jobbe igjen før minsten er over 8-9 år. Jeg ønsker ikke fulltid på SFO for begge gutta mine. Hvis jeg lufter denne tanken for mine omgivelser så lurer jo alle på om jeg ikke flyr på veggene snart av kjedsomhet, jeg må forgå av å ikke treffe folk, være sosial osv. Jeg er sosial, vi møter folk hver eneste dag. Det er ikke bare bare å være hjemmeværende i dag, de får like mye pepper de, akkurat som de som jobber mye og er mye borte fra ungene. Ingen blir fornøyd uansett hvordan en lever livet.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Legger meg ned på ditt.

Jaja. Om jeg har tråkket deg på tærne så beklager jeg det. Synd at du ikke klarer å forholde deg saklig.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Jeg sier ikke at vi ikke har det godt, for det har vi, altfor godt. Ihvertfall materalistisk. Men jeg tror det gjør noe med oss som familier når samfunnet blir mer og mer lagt opp til at barn og voksne skal være fra hverandre store deler av dagen.

Jeg tolker heller ikke innlegg der man påpeker forbedringspotensiale i dagens samfunn som "alt var så mye bedre før" eller at man ikke vet å sette pris på det som er bra.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg er ikke sikker på om man var så mye mer med hverandre før. Det har vært noen diskusjoner på det tidligere. Ungene gikk laus hjemme mens foreldrene jobbet, og av og til var det ikke ufarlige jobber heller.

Oki, har ikke nok kunnskaper til å kunne uttale meg der.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Oki, har ikke nok kunnskaper til å kunne uttale meg der.

Begge foreldrene mine f.eks. har vokst opp med at andre enn foreldrene har passet på dem. Ene bestemora mi var i full jobb, og hun andre hadde ikke så god helse.

Begge bestemødrene til mannen min var også i jobb. Svigermoren min ble forresten forsøkt kvalt av "dagmammaen".

Det som kanskje var bedre før var ordningene de hadde dersom mor ikke var istand til å ta seg av barna, som husmorvikar etc. Er man i permisjon fra arbeid nå så mister man alle rettighetene man hadde som arbeidstaker.