En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg ser ikke nødvendivis likhetstegn mellomå ta vare på barna sine og å være hjemme med dem.

Nettopp for disse barna, og for barna som blir neglisjert av foreldrene sine, kan både barehage og SFO være et gode, fordi de møter voksne omsorgspersoner som kan gi dem verdifull tid, tilbakemelding, leksehjelp og sosial trening.

Veldig mange foreldre er gode omsorgspersoner. Og ikke bare det, de er glade i barna sine, og vil dem alt godt. De hjelper barna med lekser og følger dem til tannlegen. Noen har også et sosialt nettverk, venner, naboer eller andre med barn i forskjellig alder.

Jeg sier ikke at hjemmeværende er "best" - men jeg vil heller ikke være med på at det er "dårligst". Med normalt oppegående og fornuftige foreldre vil hjemme og barnehage / SFO kunne være supplement til hverandre - eller til erstatning for hverandre - uten at barnet lider overlast i noen av tilfellene.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Foreldrene skal følge opp. De skal stille opp. Men for guds skyld ikke være hjemmeværende og faktisk ha tid til alt de blir bedt om?

Den der har jeg også lurt litt på. Særlig etter uttalelser fra enkelte politikere. Noen ganger lurer jeg på om de egentlig ønsker seg at foreldre utvikler overnaturlige egenskaper.

"Foreldre skal mer inn i skolen."
"Foreldre skal mer inn i barnas hverdag."
"Vi skal kreve mer av foreldrene."
"Foreldre skal mer ut i arbeidslivet."
"Foreldre skal mer inn i lokalpolitikken."
"Foreldre skal mer inn i frivillig arbeid."

Jeg forestiller meg at noe som blir strukket og strukket i alle mulige retninger til slutt blir ganske tynnslitt og egentlig ikke er tilstede noe sted?

[Sitron]

Det er sikkert noen barn som har godt av å være hjemme og de foreldrene som er hjemme med dem gjør en god jobb. Hadde jeg vært hjemme med f.eks. Iben, hadde det grenset til barnemishandling.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Den der har jeg også lurt litt på. Særlig etter uttalelser fra enkelte politikere. Noen ganger lurer jeg på om de egentlig ønsker seg at foreldre utvikler overnaturlige egenskaper.

"Foreldre skal mer inn i skolen."
"Foreldre skal mer inn i barnas hverdag."
"Vi skal kreve mer av foreldrene."
"Foreldre skal mer ut i arbeidslivet."
"Foreldre skal mer inn i lokalpolitikken."
"Foreldre skal mer inn i frivillig arbeid."

Jeg forestiller meg at noe som blir strukket og strukket i alle mulige retninger til slutt blir ganske tynnslitt og egentlig ikke er tilstede noe sted?

Godt sagt! Måtte jo utheve litt med rødt - for det er nesten sånn det føles. Man skal - som foreldre - engasjere seg i alt. Du glemte forresten at man skal engasjere seg i idrettslag, korps og kulturliv.

Over alt skal vi være. Til stede for barna. For barnas beste. Og det samtidig med at vi skal være flittige små mus og samle mange nøtter.

Jeg vet forresten om en sånn nesten overnaturlig mor. Hun jobber vel ca 80 % tror jeg, er engasjert i lokalpolitikken, sitter i FAU både på skolen og i barnehagen, er primus motor i idrettslaget, sitter som leder eller noe i fritidsklubben, pluss diverse andre ting.

Hun går på møter nesten hver kveld, hun, for å fortelle de som kommer at her må vi satse på barn og unge, prioritere barn og unge, jobbe for barn og unge, bruke tid på barn og unge.

Og det er flott! Vi trenger ildsjeler som henne. Men... hva med hennes egne barn? Når ser de egentlig moren sin?

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og det er flott! Vi trenger ildsjeler som henne. Men... hva med hennes egne barn? Når ser de egentlig moren sin?

Godt spørsmål!

[Olympia]

Jeg er rimelig lei at det går på kvantitet og ikke kvalitet når vi snakker om hvordan vi bruker tid til barna. (Sier ikke det mtp hun übermammaen bina refererer til, men generelt)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er rimelig lei at det går på kvantitet og ikke kvalitet når vi snakker om hvordan vi bruker tid til barna. (Sier ikke det mtp hun übermammaen bina refererer til, men generelt)

Kvantitet og kvalitet er da ikke nødvendigvis motstykker? Det er jo ikke sånn at hvis man har kvantitet så kan man ikke ha kvalitet samtidig. Må man velge?

Min erfaring er at den virkelig gode kvalitetstiden ikke kan bestilles til "lørdag mellom 15 og 17:30". Kvalitetstiden oppstår der og da, når alle er i godt humør, uthvilte, og man gjør noe hyggelig sammen. Kvalitetstiden kan oppstå uansett om man tilbringer 50 timer sammen i uka, eller 5. Men sjansen for å "treffe" i de 5 timene er mindre enn sjansen for å treffe når man har 50 timer å ta av.

Forøvrig syns jeg at begrepet kvalitetstid ofte misbrukes. Det er nesten blitt synonymt med at man må gjøre noe aktiv med barna. Tur til badeland, åpen gård eller museum - da er man flinke foreldre og tilfører kvalitet i tiden man tilbringer med barna. Men det trenger jo ikke være sånn. Turen til badelandet kan bli fullstendig fiasko fordi ungene vil ha is og foreldrene sier nei. Og tilsvarende kan kvalitetstiden oppstå når man sitter hjemme i sofaen og leser for barna.

[kie]

Jeg husker jeg fikk en støkk på et foreldremøte. En av de veldig engasjerte mødrene var der og hun virket som om hun hadde all verdens tid. Både til å foreslå nye tema, til å delta aktivt i selve møtets innhold og til å trashe de forferdelige foreldrene som ikke stilte på møtet. I tillegg til å henge utenfor en god stund etter at møtet var ferdig og være enda mer engasjert.

En eller annen gang i den nesten uendelige talestrømmen der ord som "engasjement", "stille opp", "bryr seg", "viktige barna" osv. kom det frem at hennes eget barn hadde bedt henne pent om å bli hjemme. For ungen var mørkeredd og måtte være alene hjemme mens mamma var ute og engasjerte seg.

Noen ganger tror jeg vi glemmer hvem det egentlig er som skal bedømme hva slags foreldre vi er. Vi glemmer hvem som skal avsi den viktigste "dommen".

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er rimelig lei at det går på kvantitet og ikke kvalitet når vi snakker om hvordan vi bruker tid til barna. (Sier ikke det mtp hun übermammaen bina refererer til, men generelt)

Kvalitet og kvantitet er viktig begge deler. Ingen av delene er godt nok alene. For meg bidrar det å ha andre arenaer enn mamma-arenaen til å heve kvaliteten på samvær med ungene. Samtidig tror jeg ikke all verdens kvalitet kan veie opp for det dersom kvantiteten blir for liten. Tilstedeværelse og tilgjengelighet er viktige kvaliteter i seg selv også. Og det er vel nettopp det som er noe av kvaliteten på tiden foreldre som jobber fulltid har med barna før leggetid?

[Michayla]

Hun har noen poeng...

Er mange som klager over for liten tid til familien, samt at de føler at de ikke kjenner hverandre så godt pga de ser lite til hverandre...

Det er en god grunn til at mange vil jobbe redusert etter de får barn.

Og det er også en grunn til at min mann har skaffet seg ny jobb, han hadde lite energi når han kom hjem fra jobb, samt liten tid igjen av dagen til å få gjort noe som helst.
Det går i middag, lekser så er det kveldsmat, kveldstell og legging.

Nå som har er borte 2 uker, så har ungene meg etter skolen, hele ettermiddagen og kvelden, rolige dager og når han kommer hjem så blir han hjemme i 3 og 4 uker.
Da håper han at han får god tid til å vedlikeholde huset samt å ha god tid til ungene.

Nå blir allt forfallent arbeid og vedlikehold gjort i feriene. Er jo ikke det ferien skal brukes til heller.

Synes samfunnet er lite tilrettelagt for at vi skal ha mest mulig tid med barna, så der er jeg enig.
Er og enig at hjemmeværende skal få mere pensjonspoeng, og at det skal være mulig å leve greit av en inntekt mens ungene er små.

Men det er jo bare en ønsketekning og ikke noe som kommer til å skje.

Jeg kommer til å jobbe dagtid (ikke fullt) når min mann har friperiodene sine.

Vi håper med dette å få bedre tid sammen,samt for gjort litt i huset.

[Lisa]

Jeg synest det norske samfunnet er utrolig godt tilrettelagt for å kunne kombinere full jobb med barn. Vi har korte arbeidsuker (basert på standard 37.5 timer), vi har krav på fri når barna våre er syke osv. Det er utrolig mange ting vi tar for gitt som ikke er noe rettighet i andre vesteuropeiske land.

Vi er utrolig priviligerte som kan velge å ta både høyere utdannelse (gratis til og med!!) og få masse barn som denne kvinnen har fått, og ha en karriere!! I mange land må man jo velge det ene eller det andre, vi tar disse tingene som en selvfølge fordi samfunnet vi lever i er så godt tilrettelagt for barnefamilier.

[Michayla]

Når har høyere utdanning vært gratis?

Min mann har da vitterlig 300.000 i studielån..

[Michayla]

"Vi er utrolig priviligerte som kan velge å ta både høyere utdannelse (gratis til og med!!)"

Når har høyere utdanning vært gratis?

Vi har da vitterlig studielån på 350.000 tilsammen...

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Når har høyere utdanning vært gratis?

Min mann har da vitterlig 300.000 i studielån..

I Norge betaler du 0 kr i skolepenger for en universitetsutdannelse. Det koster mange hundretusen i mange andre land. Her tar du kun opp lån for å dekke levekostander, vi betaler ikke et øre i skolepenger. (Hvis han ikke gikk på BI da)

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synest det norske samfunnet er utrolig godt tilrettelagt for å kunne kombinere full jobb med barn. Vi har korte arbeidsuker (basert på standard 37.5 timer), vi har krav på fri når barna våre er syke osv. Det er utrolig mange ting vi tar for gitt som ikke er noe rettighet i andre vesteuropeiske land.

Vi er utrolig priviligerte som kan velge å ta både høyere utdannelse (gratis til og med!!) og få masse barn som denne kvinnen har fått, og ha en karriere!! I mange land må man jo velge det ene eller det andre, vi tar disse tingene som en selvfølge fordi samfunnet vi lever i er så godt tilrettelagt for barnefamilier.

Jeg er så utrolig enig. I mange land, der det er en selvfølge at kvinner enten trapper ned jobbingen eller er hjemme med barna de første årene så har kvinner ikke råd til flere enn ett, maks to barn. De kan ikke velge hvor mange barn de vil ha, i motsetning til norske mødre, der det ikke går på eksistensen løs om man har tre eller fire barn. Utdanning er uansett ikke noe tema, ettersom den a) ikke er gratis og b) ikke ville passe inn med å være mamma. I tillegg til at fars arbeidsdager er lengre og vanskeligere å kombinere med fleksible løsninger til familien. Man har ikke valgefriheten som man har her, og det er det faktisk en del mennesker her i landet som ikke er klar over.

Jeg er selv fra ett av de landene der det er så å si umulig å kombinere familie med jobb, og mine (mange av dem høyt utdannede) venninner har allerede lagd klare planer om å føde så sent som mulig slik at de får best mulighet å ta utdanning og jobbe i så mange år som mulig før de får barn og slutter i jobben. Barnehager er så dyre at det så å si ikke lønner seg å jobbe, for å ikke snakke om at de ikke er åpnet fra 7 til 5 og vanskelig lar seg kombinere med en arbeidsdag. Kvinner må jobbe deltid, ikke fordi de ønsker det, men fordi de må for å få dagene til å gå rundt. Jeg må for rettferdighetens skyld si at det er nok en annen kultur og det å gå hjemme blir sett på som viktigere enn det det blir her, men valgfriheten mangler. (kontantstøtte kan man selvsagt se langt etter)

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

I Norge betaler du 0 kr i skolepenger for en universitetsutdannelse. Det koster mange hundretusen i mange andre land. Her tar du kun opp lån for å dekke levekostander, vi betaler ikke et øre i skolepenger. (Hvis han ikke gikk på BI da)

For ikke snakke om voksenopplæringen. Det å kunne ta artium gratis og komme a jour med skolegangen (og det man har forsømt) er et utrolig stort gode.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

I Norge betaler du 0 kr i skolepenger for en universitetsutdannelse. Det koster mange hundretusen i mange andre land. Her tar du kun opp lån for å dekke levekostander, vi betaler ikke et øre i skolepenger. (Hvis han ikke gikk på BI da)

Levekostnader, hybel, skolebøker..
Selve undervisningen er gratis ja, men ikke bøker og annet matriell.

Ikka alle er heldige å bo så sentralt at man kan bo hjemme under studiene.
Mange må jobbe i tillegg til studiene for å ha råd til å ta utdannelsen man vil ha hvis man ikke er så heldig å få bo gratis hjemme.
Ikke alltid de som bor hjemme som får bo gratis heller, men må betale for husrom og maten til sine foreldre og.

Men ja, vi er heldige som kan ta studielån, men det er ikke gratis.

[Marge]

Det er vel en grunn for at barn er mer stresset i dag enn de var før, det er rett og slett for mye som skjer: Skole, sfo, idrett, fritidsaktiviteter, data, reiser, besøk osv. Jeg føler selv jeg går stadig rundt med dårlig samvittighet for alt jeg gjerne skulle gjort eller prøvd, men ikke får tid til. Man skal jobbe, studere, trene, gå på møter, reise, dra på turer, drive med forskjellige hobbyer, holde kontakt med venner og familie, og midt oppi alt dette har man gjerne 3 unger som skal følges opp, et hjem som skal være i orden og ikke minst tid til å pleie forholdet. Og bor man i byn så florerer det av tilbud til ting man kan være med på. Men jeg mener ikke at det er kvinnen sin rolle og ta seg av hjem og barn, og jeg kjenner også frysninger på ryggen når hun nevner ordet embryodrap osv.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Levekostnader, hybel, skolebøker..
Selve undervisningen er gratis ja, men ikke bøker og annet matriell.

Ikka alle er heldige å bo så sentralt at man kan bo hjemme under studiene.
Mange må jobbe i tillegg til studiene for å ha råd til å ta utdannelsen man vil ha hvis man ikke er så heldig å få bo gratis hjemme.
Ikke alltid de som bor hjemme som får bo gratis heller, men må betale for husrom og maten til sine foreldre og.

Men ja, vi er heldige som kan ta studielån, men det er ikke gratis.

Ja nettopp, undervisningen er gratis. Ingen tuition fees så vi trenger kun ta opp lån for å dekke levekostander. Det er det mange som misunner oss skal jeg love deg. Vi har også utrolig generøse stipendandeler i forhold til andre land.

[Michayla]

Og jeg vil ikke sammenligne oss med andre land, det er en annen diskusjon.