Skal du se «Utøya 22. juli»?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

I dag har eg sett filmen saman med 13-åringen.
Sterk og god film og eg er glad for at eg valgte å sjå den. Det må har vore heilt grusomt å vere der.
Eg er litt skuffa over reaksjonen til 13-åringen. Det virkar om om ho ikkje syns det var noko big deal. Folk blir drept kvar dag i heile verden og kvifor skal vi i Norge få så masse oppmerksomhet for det, liksom. Det er urettferdig at dei som var på Utøya skal få meir oppmerksomhet enn dei som blir drept av sjølvmordsbombarar i Irak eller Afganistan. Sa ho. Men eg håpar det berre er ein slags forsvarsmekanisme og at ho har ei anna oppfatning når ho får tenkt seg litt om.
Eg er selvfølgelig einig i at folk som lever i krigssoner også fortjener oppmerksomhet. Men det betyr ikkje at det som skjedde på Utøya skal tiast i hel fordi det er andre som også har det ille. Eg tenker også at angrepet på Utøya skiller seg litt ut i forhold til andre terrorangrep fordi det tok såpass lang tid før hjelpa kom og fordi dei som var der var såpass unge.
Eg merka at eg ikkje klarte å diskutere det med ho uten å bli sint, så eg har bestemt meg for å heller vente nokre dagar før eg prøver på nytt.

Det er vel ikke snakk om at noe skal ties i hjel selv om hun ikke helt får den reaksjonen du forventer? Eller mente hun at filmen aldri burde vært laget, og at hendelsen ikke burde snakkes om?

For din datter har jo et poeng. Hver dag er det barn og unge som opplever det samme marerittet som disse ungdommene opplevde. Og for en person som ikke opplevde nyhetssjokket like direkte som vi gjorde, så er det kanskje vanskelig å se den helt store forskjellen. Alle krigs- og terrorhendelser av denne typen er dypt tragiske for de involverte, og når det finnes flere hendelser mye nærmere i tid enn denne, som (i en 13-årings verden) skjedde for lenge siden, så er det vanskelig å reagere sterkere på dette enn f.eks på siste skoleskyting i Florida. Det føyer seg bare inn i rekken av grusomme hendelser der uskyldige blir rammet.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg tenker også at angrepet på Utøya skiller seg litt ut i forhold til andre terrorangrep fordi det tok såpass lang tid før hjelpa kom og fordi dei som var der var såpass unge.

Akkurat dette synes jeg er en veldig spesiell ting å si når det argumenteres mot barn som blir drept i terror i krigsherjede land. Det er vel heller tvert om: disse barna som datteren din mener også bør få oppmerksomhet lever i det samme terrorhelvete i år etter år. De blir født inn i det, de vokser opp i det, og de dør i det, og et bittelite fåtall er så heldige at de kommer seg unna. Det kan på ingen måte sies at det tok lang tid før barna på Utøya fikk hjelp, sammenliknet med hva millioner av barn verden rundt får.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det er vel ikke snakk om at noe skal ties i hjel selv om hun ikke helt får den reaksjonen du forventer? Eller mente hun at filmen aldri burde vært laget, og at hendelsen ikke burde snakkes om?

For din datter har jo et poeng. Hver dag er det barn og unge som opplever det samme marerittet som disse ungdommene opplevde. Og for en person som ikke opplevde nyhetssjokket like direkte som vi gjorde, så er det kanskje vanskelig å se den helt store forskjellen. Alle krigs- og terrorhendelser av denne typen er dypt tragiske for de involverte, og når det finnes flere hendelser mye nærmere i tid enn denne, som (i en 13-årings verden) skjedde for lenge siden, så er det vanskelig å reagere sterkere på dette enn f.eks på siste skoleskyting i Florida. Det føyer seg bare inn i rekken av grusomme hendelser der uskyldige blir rammet.

Ho sa faktisk at ho meinte at filmen ikkje skulle ha vore laga. Og ikkje av samme grunn som andre som har vore kritiske til filmen. Meir fordi ho meinte at det ikkje var viktig nok samanlikna med alt det andre grusomme som har skjedd dei siste ti åra.
Men du har rett i at ho ikkje opplevde dette på samme måte som det vi gjorde. Ho var nesten 7 år då det skjedde og vi prøvde jo å beskytte ho mot nyhetsbildet så godt vi kunne. Ho såg Supernytt og vi snakka eindel om det, men likevel blei ho beskytta. Det som skjedde i Manchester i fjor har ho nok opplevd som mykje nærmare fordi ho då fulgte aktivt med i nettavisene og på Twitter sjølv.
Men eg tenker likevel at eg vil ta ein ny prat med ho om eit par dagar og prøve å forklare korleis eg opplevde dette i 2011 og kvifor det gjorde så sterkt inntrykk på meg. Og kvifor eg meiner det er viktig at filmen blei laga. Det er klart det er urettferdig at ikkje andre hendingar får oppmerksomhet. Men det at andre hendingar ikkje har fått ein film betyr ikkje at denne hendinga ikkje skal ha det. På samme måte som at vi ikkje skal droppe å ta i mot flyktningar fordi vi ikkje kan hjelpe alle. Verden er urettferdig og vi får aldri gjort alt riktig, men vi kan gjere litt!

[My]

Men for meg er det forskjell på at noe ikke er viktig nok til å fortjene en film, og på at noe "ties i hjel". Det siste innebærer en mer bevisst holdning om at det er noe man ikke bør snakke om, at det på en eller annen måte er tabu, ikke bare at det ikke er viktig nok.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men for meg er det forskjell på at noe ikke er viktig nok til å fortjene en film, og på at noe "ties i hjel". Det siste innebærer en mer bevisst holdning om at det er noe man ikke bør snakke om, at det på en eller annen måte er tabu, ikke bare at det ikke er viktig nok.

Ja, eg er einig med deg i det. Tie i hel var mine eigne ord, ho sa ikkje det. Eg blei berre litt satt ut over at ho ikkje syns det er viktig. Men det kan som sagt vere ein slags forsvarsmekanisme også for å sleppe å ta det innover seg.
Men viss ho virkelig ikkje meiner at dette fortjener oppmerksomhet og dette er gjengs oppfatning blant dagens 13-åringar meiner eg det understreker at det var viktig å lage denne filmen og også andre filmar om det som skjedde. Eg vil ikkje at dette skal bli sett på som ein liten filleting om 20 år når hennar generasjon styrer landet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Ja, eg er einig med deg i det. Tie i hel var mine eigne ord, ho sa ikkje det. Eg blei berre litt satt ut over at ho ikkje syns det er viktig. Men det kan som sagt vere ein slags forsvarsmekanisme også for å sleppe å ta det innover seg.
Men viss ho virkelig ikkje meiner at dette fortjener oppmerksomhet og dette er gjengs oppfatning blant dagens 13-åringar meiner eg det understreker at det var viktig å lage denne filmen og også andre filmar om det som skjedde. Eg vil ikkje at dette skal bli sett på som ein liten filleting om 20 år når hennar generasjon styrer landet.

Det trenger vel ikke være en filleting selv om det ikke blir sett på som mer verdt å huske på enn alle som blir drept i Syria, Irak eller Afghanistan? Den store forskjellen er jo at på Utøya var det en enkelt gjerningsmann, som ble tatt og uskadeliggjort, mens når det gjelder annen terror, som forårsakes av store organisasjoner, så vet vi at folkene som står bak fortsatt finnes, de er der ute, vi vet at de kommer til å slå til igjen. Vi vet bare ikke hvor eller når. Det betyr ikke at Utøya var en filleting, og for meg gjorde det et voldsomt inntrykk, som fortsatt sitter i, i den grad at jeg ikke engang orker å se filmen. Men jeg kan skjønne at en 13-åring ikke føler at det er det som er det viktigste å fokusere på i nåtiden.

Men jeg mener også at det er viktig å huske denne hendelsen, for å sørge for at holdninger som hans ikke får grobunn i samfunnet som kan føre til at det kommer flere og gjør noe lignende. Og fordi det er en viktig hendelse i historien vår, som har påvirket veldig mye av hvordan vi tenker.