Bytter feminister etternavn?

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg har dessverre ikke planlagt skilsmissen min i detalj - enda. Burde jeg?

Ja, du bør nbegynne å tenke på den, i hvertfall hvis du nærmer deg 7 års krisen
Sånn egentlig er ekteskapet som institusjon også litt gammeldags. Og, ja, jeg er gift selv

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Men da binder du jo selvstendigheten til et navn, selv om du sier at du ikke gjør det?

Jeg sier at for meg så ligger det en symbolsk selvstendighet i å beholde mitt eget navn. Jeg hadde følt det veldig ubehagelig å ta sambos navn. Hva andre gjør får være opp til dem, men jeg personlig syns det er rart at man kan gir slipp på navnet sitt så lett.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Folk må ikke være så hårsåre og ta alt så personlig. Selv om ikke jeg kunne tenke meg å bytte navn eller skjønner at noen kan tenke seg å gjøre det, så gjør jo alle det som er riktig for dem. Jeg skjønner heller ikke de som vil ha 12 barn eller at noen liker katter som husdyr. Men dem om det. De som har katt trenger ikke bli såret over at jeg nærmest er for kattehater å regne? Hvorfor kan ikke jeg få mene det jeg mener og tenker uten at navneskifterene skal ta det så personlig???

Kanskje det kan ha sammenheng med at du henvender deg nokså direkte til folk i dine tidligere innlegg - med oppfordringer og karakteristikker? Da må du nok kanskje tåle å få svar på tiltale.

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu

Man har tross alt hatt sitt eget etternavn i kanskje 30 år og det er en del av ens egen identitet. Og da er det merkelig å bytte navn om man gifter seg. Og dersom hele familien skal hete det samme kan det vel i såfall like godt være kvinnens etternavn?

Nei, folkens, vi er i 2008 med en skilsmissestatistikk på 25%.
Behold ditt eget navn!

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu

Ja, må jo frem litt med pekefingeren her!!!
Neida, var ikke sånn ment, folk gjør akkurat som de vil, men jeg klarer bare ikke å SKJØNNE at noen vurderer å bytte navn når de gifter seg engang. Det er så fjernt fra hva jeg ville gjort og virker både gammeldags og kvinnediskriminerende. Det er liksom litt sånn: "Jeg er din kvinne og din eiendel nå og selfølgelig tar jeg ditt navn, samtidig som jeg underkaster meg deg og vil gjøre alt for å tilfredstille deg" . Hm, kanskje jeg er mere feminist enn jeg har trodd?

[Veronal]

KlaraKu: Det er vel mest det at du fremstår som veldig unyansert og enkel i det du skriver, noe som gjør at du totalt sett fremstår som litt usjarmerende. Ikke ta det personlig.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg har dessverre ikke planlagt skilsmissen min i detalj - enda. Burde jeg?

Nei - jeg tror det er en slik "arbeidsoppgave" som man utsetter til det blir aktuelt - med mindre du er "filthy rich"...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Hvorfor kan ikke jeg få mene det jeg mener og tenker uten at navneskifterene skal ta det så personlig???

Fordi da blir det ikke så morsomme diskusjoner.

Eller mer seriøst: Det er forskjell på å si at man selv ikke kunne tenke seg å skifte navn, fordi man er knyttet til navnet sitt og ville føle det som å gi slipp på en del av identiteten sin, og å si at når andre bytter navn virker det som om de underkaster seg mannen sin, oppfatter seg som hans eiendel og gjør alt for å tilpasse seg ham. Den ene varianten får sure og fornærmede reaksjoner, den andre ikke. Hvilken som gjør hva overlates til leseren som en øvelse.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Man må ikke. Men er det ikke mest redelig å gjøre det?

Redelig? Det bestemmer man da selv
Vet om mange som ikke har gjort det, nettoop fordi de ikke savner sitt gamle -sen navn og fortsatt vil hete det samme som barna sine.

[emm]

Skilpadda: Det er en nyanseforskjell i argumentasjonen, men jeg som undertrykt husmor trenger tid til å finne ut hva det er

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Skilpadda: Det er en nyanseforskjell i argumentasjonen, men jeg som undertrykt husmor trenger tid til å finne ut hva det er

Ta den tiden du trenger. Og husk at på denne oppgaven er alle hjelpemidler tillatt.

[emm]

Også kokebok?

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg sier at for meg så ligger det en symbolsk selvstendighet i å beholde mitt eget navn. Jeg hadde følt det veldig ubehagelig å ta sambos navn. Hva andre gjør får være opp til dem, men jeg personlig syns det er rart at man kan gir slipp på navnet sitt så lett.

Ja, men jeg skjønner godt ditt ståsted altså! Og jeg har mange venner som lever glitrende gode liv med hvert sitt etternavn (og i et tilfelle - forskjellig etternavn på barna også...).

Nå er det jo litt slik at man har ulike utgangspunkt også da. Det etternavnet jeg hadde var det korteste og kjedligste -sen-navnet som finnes i Norge og det var aldri et navn jeg følte noen spesiell tilhørighet til. Kanskje fordi 52 621 andre har det etternavnet i Norge per i dag? Hadde jeg vokst opp med min mors etternavn, tror jeg bestemt at vi hadde valgt en annen løsning.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Også kokebok?

Jada, alle hjelpemidler. Kokebok, Kalkulator og Krykker.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Fordi da blir det ikke så morsomme diskusjoner.

Eller mer seriøst: Det er forskjell på å si at man selv ikke kunne tenke seg å skifte navn, fordi man er knyttet til navnet sitt og ville føle det som å gi slipp på en del av identiteten sin, og å si at når andre bytter navn virker det som om de underkaster seg mannen sin, oppfatter seg som hans eiendel og gjør alt for å tilpasse seg ham. Den ene varianten får sure og fornærmede reaksjoner, den andre ikke. Hvilken som gjør hva overlates til leseren som en øvelse.

(Klara - du lærer etterhvert!)

[Irma]

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

For de som synes det er uproblematisk at det knapt finnes enn mann som tar kvinnens etternavn så stiller saken litt annerledes. Jeg synes det er helt ufattelig at man ikke ser at dette er et likestillingsproblem. Det er ikke så lenge siden jeg i et nytt amerikansk program på TV så en hjemmefrue svare noe slikt i telefonen; "Officer Watsons House please". Selv om vi er et godt stykke derfra så synes jeg allikevel det sier litt om den tradisjonen vi er med på å videreføre, og jeg synes det er svært viktig å gjøre noe med det. Hovedproblemet er ikke de kvinnene som aktivt ønsker seg et nytt navn på grunn av familiehistorie eller at man er misfornøyd med eget etternavn, problemet er at svært mange kvinner synes det er naturlig å ta mannes navn. Og at menn i all hovedsak ikke ønsker å ta kvinnens, ikke en gang som mellomnavn. At enkelte her kjenner hauger med menn som har byttet navn og kvinner som beholder sitt eget tror jeg sier mer om hva slags miljø man vanker i, enn trenden samfunnsmessig. Men at det går framover er sikkert, det ser man f.eks ved at barna nå får dobbeltnavn dersom foreldrene beholder sine egne.

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

KlaraKu: Det er vel mest det at du fremstår som veldig unyansert og enkel i det du skriver, noe som gjør at du totalt sett fremstår som litt usjarmerende. Ikke ta det personlig.

Neida, hvorfor skulle jeg det?

Jeg har ikke sagt at de som skifter navn underkaster seg mannen sin, men i MITT hode dukker sånne tanker opp når jeg tenker på navneskifte!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeez, da tror jeg du bør prøve å lese med andre, mer velvillige briller.

Eller kanskje det er de rette brillene i og med at det er ganske mange som reagerer på det? Jeg syns du er en av dem som er noe unyansert og antyder at man er lite gjennomtenkt om man endrer navn. Du sier for eksempel

Sitat:

Man opprettholder symbolske tradisjoner som jeg ikke nødvendigvis syns noe om.

og

Sitat:

Og det er jo faktisk litt pussig, og demonstrerer at man følger i inngåtte tradisjoner, tradisjoner som har en negativ symbolverdi, samme hvor likestilt man er.

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Folk må ikke være så hårsåre og ta alt så personlig. Selv om ikke jeg kunne tenke meg å bytte navn eller skjønner at noen kan tenke seg å gjøre det, så gjør jo alle det som er riktig for dem. Jeg skjønner heller ikke de som vil ha 12 barn eller at noen liker katter som husdyr. Men dem om det. De som har katt trenger ikke bli såret over at jeg nærmest er for kattehater å regne? Hvorfor kan ikke jeg få mene det jeg mener og tenker uten at navneskifterene skal ta det så personlig???

Jo jøss, du får mene det du vil. Men du må også regne med at folk reagerer når du uttaler deg veldig bastant om hva de skal gjøre.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg sier at for meg så ligger det en symbolsk selvstendighet i å beholde mitt eget navn. Jeg hadde følt det veldig ubehagelig å ta sambos navn. Hva andre gjør får være opp til dem, men jeg personlig syns det er rart at man kan gir slipp på navnet sitt så lett.

Det får så være, men la være å antyde at de som ikke ser det på samme måte er gammeldagse og lite gjennomtenkte. Det fins så mange grunner til at man ønsker å endre navn, for meg hadde det føltes svært ubehagelig å beholde mitt fødenavn og videreføre det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

Jeg er enig med deg i at tråden generelt har vært saklig, men jeg oppfatter det ikke som om det er de saklige påpekningene folk primært reagerer på. Det er nok likevel sant at man gjerne reagerer litt personlig når man får antydet at ens eget personlige valg både skyldes og opprettholder en foreldet og patriarkalsk tradisjon, og det er det egentlig ikke noe rart i. (Uten at jeg mener at man ikke skal kunne si de tingene du sier av den grunn.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Jeg har ikke sagt at de som skifter navn underkaster seg mannen sin, men i MITT hode dukker sånne tanker opp når jeg tenker på navneskifte!

Og i andres hoder kan det dukke opp irritasjon når du forteller hvilke tanker du har om dem i ditt hode. Det er gjerne sånn det virker. Du må gjerne provosere hvis du har lyst, men da må du ikke sutre etterpå over at folk blir provosert.

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jo jøss, du får mene det du vil. Men du må også regne med at folk reagerer når du uttaler deg veldig bastant om hva de skal gjøre.
Det får så være, men la være å antyde at de som ikke ser det på samme måte er gammeldagse og lite gjennomtenkte. Det fins så mange grunner til at man ønsker å endre navn, for meg hadde det føltes svært ubehagelig å beholde mitt fødenavn og videreføre det.

Sier ikke noe om hva andre skal gjøre, bare hva JEG mener om å GJØRE det! Og om mine tanker rundt den tradisjonen. Det er en forskjell der.

[Tallulah]

Vet du, Safran, jeg tror ikke jeg engang gidder å kommentere det du sier her, for du har tydeligvis ikke lest innleggene mine særlig godt.

Jeg signerer for øvrig Irmas innlegg i sin helhet.